-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content='The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what should be done to stop it.'><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
/* background-attachment: fixed; */
/* background-position: center center; */
}</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+ The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow
+have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what
+should be done to stop it.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
-høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
- </p><p>
- I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
- </p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
+ </p><p>
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
+vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
+vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
+ </p><p>
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
+det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
+ </p><p>
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
- </p><p>
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- </p><p>
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer håndhever og fjerner
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
- </p><p>
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
+planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+ </p><p>
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
systemene disse lovene krever.
</p><p>
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
-komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
-fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hånden.
- </p><p>
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
- Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
-tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
-destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubønnhørlig tar grep.
- </p><p>
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+ </p><p>
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
+nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
+rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
+side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
+ </p><p>
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
-den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
- </p><p>
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
-avsporing av problemet.
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
+ </p><p>
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
-aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
-tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
-at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
-storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
-ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
-som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
- </p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
-overbeviselse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
-salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
-gjennomføringsevne.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
-risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
-forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
-bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
-med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
-helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
-å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
-som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
-ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
-vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
-folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
-andre ønskede resultater.
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
-derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi går for.
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
-de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
-ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
-basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
-på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
-du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
-at dette ikke gjøres — ennå).
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
</p><p>
Dette er veldig ekkelt.
</p><p>
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm129" class="footnote" name="idm129"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
-hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
</p><p>
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
-som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
</p><p>
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
-styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
-lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
-lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
-hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
-som resultat av dårlig rådgiving.
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
</p><p>
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-
av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
</p><p>
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
</p><p>
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
-bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
-pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
-har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
-som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
-lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\93 betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\94 innebærer Googles valg at mange
mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
- Googles dominans over søk â\80\93 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\93
+ Googles dominans over søk â\80\94 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\94
betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
-gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
+mindre biter.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
-oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
-kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
-egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
-fornuft. Dette er tankekontroll.
+fornuft — dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
-følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
-av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
-utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
-oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
-slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
-representerer også et kollektivt handlingsproblem for
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
</p><p>
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
-nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
-<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg
-foran en maskin til de kollapser.
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
-uendelige brøkerdeler av mynter.
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
- </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
-overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
-etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
-spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
-tredjeparter.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
</p><p>
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
-folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
-(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
-om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
- </p><p>
- Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
- </p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
-demografi</span>»</span> og lignende.
- </p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
+ </p><p>
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
+ </p><p>
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
+ </p><p>
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
-mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
-udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
-deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
- </p><p>
- Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
-et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
-rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
-potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
-du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
-være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
-som gir store unødvendige kostnader.
- </p><p>
- Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
-eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
-med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
- </p><p>
- Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
-rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
+samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
+kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
+unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
+reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
+vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
-reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
-nazi-reklame.
- </p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
-på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
-større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
+nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
+ </p><p>
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
-takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
-organisere sin bevegelse.
- </p><p>
- Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
-kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
- </p><p>
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
- </p><p>
- Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
-dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
-til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-søkeresultater.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
-ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for å gjøre deg forbløffet.
- </p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
+organisere bevegelsen sin.
+ </p><p>
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
+ </p><p>
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
+ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
+ </p><p>
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
-og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
-komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
</p><p>
- Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
-sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
tapere.
</p><p>
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
-hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
-for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
-lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
-er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
+bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
-overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
+å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
+overbevise almenheten om å kjøpe varene klientenes varer.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
-mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
-hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere på dem.
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
+sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
-mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
-<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
+ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
-overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
- </p><p>
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
-Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
-teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
-mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
-nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
-konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
-bruke på det.
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
</p><p>
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
</p><p>
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
-slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
-kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
-i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
-disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
-finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjøleskap.
- </p><p>
- Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
-kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
-som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
-kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
-aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
-nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
+livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
+kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
-lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjørner.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
-andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
-enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
-kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
-annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
-<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svært lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
-meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
-pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
+investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
-diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
+som folk blir sinte av.
</p><p>
- Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
+ Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
-finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
-å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
- </p><p>
- Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\93 både de som vises
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+ </p><p>
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\94 både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
-— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
Donald Trump.
</p><p>
Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
-deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
-at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
-på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
-måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
-endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
-bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
-du reagerer på.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til
den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
+deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
+er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
+faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst én annonse som treffer deg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
-den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
+overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
spekulativ.
</p><p>
- Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
</p><p>
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
-velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
- </p><p>
- La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
- </p><p>
- Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
-det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
-brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
+ </p><p>
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
+forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
- For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
-enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
+som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
-USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
+ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
</p><p>
Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\93 det er det motsatte. Åndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\94 det er det motsatte. Åndsverksloven
pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
+åndsverksloven.
</p><p>
Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
- </p><p>
- Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjøre dette.
- </p><p>
- Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
-<span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+ </p><p>
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjøre dette.
+ </p><p>
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
+markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> â\80\93 det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> â\80\94 nemlig programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
-omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
-er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
+en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
- Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
-tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
- </p><p>
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplåsingskode.
- </p><p>
- Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
+sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
+ </p><p>
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
-at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
-telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
- </p><p>
- Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
-programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
-deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
- </p><p>
- Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
+kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbøker</a>
for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
- </p><p>
- Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbøker</a>
som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
-på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
-beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
+tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
+juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
-markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
-betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
-tankekontrollstråler.
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
-påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
økerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
- Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
ortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
-én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
- </p><p>
- Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
-bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
- </p><p>
- Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
-søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
-har noen grunn til å trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
+fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
+ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
</p><p>
Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
-flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
algoritmiske overtalelsesteknikker.
</p><p>
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
- Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
-bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
-antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
-det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
-søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
+gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
+sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
+søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
+forbrukernes valg.
</p><p>
Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
-monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
- </p><p>
- Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
-prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
+Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
+prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
- </p><p>
- Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
-er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
-installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
-søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
-kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+ </p><p>
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
-statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\93 regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
-disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
-forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
-ansvarlige.
- </p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
-forskrifter som tjener sine formål.
- </p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\94 tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
+formål.
+ </p><p>
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
-avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
- </p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+ </p><p>
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sine.
+ </p><p>
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
-som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
-til fordel for bransjen som helhet.
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
-enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
-blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
-COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
av konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+— når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
-nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
</p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
+ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
-subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
-investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
-som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
-feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
-krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
-store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
-de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
- </p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
- </p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
+stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
+skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
+da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
-datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
monopolene.
</p><p>
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
- </p><p>
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
+at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
+skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
+av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
+løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
+selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
- </p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
+senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
- </p><p>
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
- </p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
- </p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+ </p><p>
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
-<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
- </p><p>
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
-å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
-miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
+Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
+nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
+uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
+kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
+(<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
+markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
+teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
-antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
- </p><p>
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
-for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
-rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er på vei før vi velter utfor en klippe.
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
+strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+ </p><p>
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
+for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
+rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
+retning før vi raser over kanten.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ing er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
- Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
+til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
- </p><p>
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
+som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
-kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
-på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
-positive.
+overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
+bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
+%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
+positive.
</p><p>
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
-kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
-konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
-levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
-annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- </p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
-data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
+ </p><p>
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
</p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
</p><p>
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
-til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
-overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
-at det trengs.
- </p><p>
- Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
-staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
-færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
+amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
+lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
+overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
+vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
+mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
-ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
-trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
-avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
-et barn stoler på sine foreldre.
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
-har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
</p><p>
</p><p>
Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
-er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
+er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
-og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
-vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
- </p><p>
- Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
-koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
-helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
-meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
-ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
+til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
+koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
+og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
- Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
-for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
-der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
-vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
- </p><p>
- Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
-væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
-alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+ </p><p>
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
-kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
-aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
-sin egen, eller for å røyke gras.
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
+eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
+over på sin side, en samtale av gangen.
</p><p>
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
- Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
-hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
-hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
-eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
-glade i.
+ Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
+skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
+sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
+aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
+i.
</p><p>
Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
-sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
+sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
-dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
-, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
+dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din
+egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
-falskheten i deres forhold til deg.
+falskheten i forholdet deres til deg.
</p><p>
En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
- Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
-jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
-en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
-kriminalitet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
ut</h2></div></div></div><p>
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
+jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: kriminalitet.
</p><p>
Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
-er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
-uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
-kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
-ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
- </p><p>
- Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
-tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
-telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
-trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
-fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
-pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
-disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
-tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
-kriminelle formål.
+er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med den.
+ </p><p>
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formål.
</p><p>
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
-har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
-
å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+
kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
-opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
-og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
</p><p>
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
-i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
</p><p>
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
-over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
-ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
-dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
-selskapenes databaser</a>.
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
</p><p>
- Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
+ Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
-de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
-<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
- </p><p>
- Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
- </p><p>
- Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige antimonopol grep (tvinge
-selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
-fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
-taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
-påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
-straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
-har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
-av vår gamle verktøykasse.
- </p><p>
- Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
-århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
-bedro svindlere seg selv.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
+de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
+ </p><p>
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ </p><p>
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
+maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
+mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
+reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
+ </p><p>
+ Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
+århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
+bedro svindlerne også seg selv.
</p><p>
I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
-reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
-gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
-bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
-triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
-Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
- </p><p>
- Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
-bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
-forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
-så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
-<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
-salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
-teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
-underlevering.
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
+gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
+på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
+halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan <span class="emphasis"><em>ledelsen i
+reklamebransjen</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste Wanamaker om
+at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+ </p><p>
+ Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
+er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
+så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
+interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
</p><p>
Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
-milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
+milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange
ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
-det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
+det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
-rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
- Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
-av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
-for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
+av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
-reklamefolk og pop-psykologi</a>.
- </p><p>
- Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmene
-kan utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
-er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
-metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
-eksperter, og der de har blitt testet så har de ikke bekreftet. Mikrouttrykk
-er spesielt tvilsomt gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
-folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">er
-vist</a> å treffe dårligere en terningkast.
- </p><p>
- Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
-at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor sukess,
-men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et selskap kommer
-med om kvaliteten på produktene sine er åpenbart ikke upartisk. Det faktum
-at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin databehandling,
-overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare rimelig. Så
-hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens markedsføringsmateriell som
-gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>,
-innbefattet hvor godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
- </p><p>
- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its
-supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these
-patents with enormous significance, pointing out that Google claimed
-extensive new persuasion capabilities in <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">its patent
-filings</a>. These claims are doubly suspect: first, because they are so
-self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an
-invitation to exaggeration.
- </p><p>
- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad
-to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have
-invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone
-might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in
-successive stages until we get to the actual <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that
-is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner —
-who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact
-that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and
-grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still
-incredibly useful because they can be wielded against competitors who might
-license that patent or steer clear of its claims rather than endure the
-lengthy, expensive process of contesting it.
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
+ </p><p>
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
+utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
+er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
+suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
+selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+ </p><p>
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
+deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
+første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
</p><p>
Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
-har laget og som du heller ikke vet hvordan lage.
- </p><p>
- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a
-Big Tech company has patented what it <span class="emphasis"><em>says</em></span> is an
-effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in
-fact control our minds.
- </p><p>
- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing
-returns on existing stores of data. But many tech companies also collect
-data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of
-data. Network effects occur when each new user in a system increases its
-value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no
-use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s
-put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links.
- </p><p>
- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these
-dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a
-million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition
-of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after
-that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only
-minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively
-more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like
-labeling and validating data do not get cheaper at scale.
- </p><p>
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
-especially when the businesses and their investors are not motivated by the
-prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
-by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
-boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
-bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
-quantity of data.</span>»</span>
- </p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
+har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
+ </p><p>
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+ </p><p>
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+ </p><p>
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
+ </p><p>
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
+oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
verre</a>.
inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
+Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
-typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
+Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
+Orkut.
</p><p>
Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
-antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
-overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
-Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
-kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
-håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
-personvernfunksjoner.
+håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
+tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
+fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
+hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
+overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
-plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
</p><p>
- Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
- </p><p>
- I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
-holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
-begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
-tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
-måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
-avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
+ </p><p>
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
+er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
+skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av
+påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med
+den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
+ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt
+på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende
+meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
+Facebook-basert Myspace-leser).
+ </p><p>
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
+levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
+med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
+må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
+filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
+å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
+samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
+eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
+sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
+fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
+(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
+til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro
+slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan
+klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
+velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
+grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
+til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
+måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne
+kunder. Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk
+på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik så kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
+skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
+ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
+data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
+mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
+betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
+kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker etter at du har spist middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
+beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
</p><p>
Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
</p><p>
- De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer, har skapt en
stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
-er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
-godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
</p><p>
For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
-truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
-ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
-resultatet av en annen konspirasjon.
- </p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
+også er resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
+og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
+gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er
+trygg mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
+til å kunne faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare
+hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om
+opioidsikkerhet <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du
+kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
+er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
-enda rikere.
- </p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
+de superrike enda rikere.
+ </p><p>
+ Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
+ </p><p>
+ Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
-for its present-day monopolistic status.
- </p><p>
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
-the worst nor will it be the last.
- </p><p>
- But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability — but it’s a means to achieve these things.
- </p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
- </p><p>
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you — hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
-coordinate the work you do.
- </p><p>
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
- </p><p>
- This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
- </p><p>
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
+eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeid
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en
+familie i gang, kan sees på som en felles utfordring med å få gjort noe.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
+sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
+de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
+hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
- </p><p>
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
+på svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
+hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
-information — anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network — it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
- </p><p>
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
-you’re stealing from them.
- </p><p>
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
- </p><p>
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
- </p><p>
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
- </p><p>
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
- </p><p>
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
- </p><p>
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
-mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
- </p><p>
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
- </p><p>
- Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
- </p><p>
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
-View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
- </p><p>
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
-hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
+de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
+ </p><p>
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
+erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
+våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom på samme måte som
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er
+iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
+Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
+må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
+bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
+som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
+ </p><p>
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
+så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
- </p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
- </p><p>
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
- </p><p>
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
- </p><p>
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
-product.</span>»</span>
- </p><p>
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
-companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
-media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
- </p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
- </p><p>
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
-customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-can’t make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
- </p><p>
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
- </p><p>
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
- </p><p>
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
- </p><p>
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
- </p><p>
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
- </p><p>
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
-rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
- </p><p>
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
-obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
-from choosing a rival’s product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
- </p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
- </p><p>
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
-lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
-regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
-is no alternative.
- </p><p>
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
- </p><p>
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
- </p><p>
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will — until the people convinced politicians they’d have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
- </p><p>
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
+ </p><p>
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
+ </p><p>
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
+ </p><p>
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
+ </p><p>
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
</p><p>
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
</p><p>
- But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at
+det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
-monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love. Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
- </p><p>
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&T/WarnerMedia.
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte bransjen.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som
+ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
- </p><p>
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
- </p><p>
- These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
-regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
-just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
-Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
-pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
-under how small we can hope to make Big Tech.
- </p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
- </p><p>
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
- </p><p>
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør
Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
+ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
+ </p><p>
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
+kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
+fremdriften akterut.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør
storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
- </p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
- </p><p>
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
- </p><p>
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
- </p><p>
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
-shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
-want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
+kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette
+skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
+om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes
+snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som
+aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens
+øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
+gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre
+den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
+selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
+mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
+ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
-legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
-acceptable), and markets (what’s profitable).
- </p><p>
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
-oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
+utkanten etter at de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
- </p><p>
- Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon — something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
-yet.
- </p><p>
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
- </p><p>
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
-work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
-— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
- </p><p>
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
-piss off the monopolists.
- </p><p>
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
-imot den fristelsen.
- </p><p>
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
- </p><p>
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å
+svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
+selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig
+mer av det for å unngå å havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
+slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
+om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
+styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
+seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
+teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
+opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+ </p><p>
+ Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
-lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></body></html>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm129" class="footnote"><p><a href="#idm129" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff