- Early critics of the digital rights movement — perhaps best represented by
-campaigning organizations like the Electronic Frontier Foundation, the Free
-Software Foundation, Public Knowledge, and others that focused on preserving
-and enhancing basic human rights in the digital realm — damned activists for
-practicing <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism.</span>»</span> Around the turn of the
-millennium, serious people ridiculed any claim that tech policy mattered in
-the <span class="quote">«<span class="quote">real world.</span>»</span> Claims that tech rules had implications for
-speech, association, privacy, search and seizure, and fundamental rights and
-equities were treated as ridiculous, an elevation of the concerns of sad
-nerds arguing about <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> on bulletin board systems
-above the struggles of the Freedom Riders, Nelson Mandela, or the Warsaw
-ghetto uprising.
- </p><p>
- In the decades since, accusations of <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism</span>»</span> have
-only sharpened as tech’s role in everyday life has expanded: Now that tech
-has infiltrated every corner of our life and our online lives have been
-monopolized by a handful of giants, defenders of digital freedoms are
-accused of carrying water for Big Tech, providing cover for its
-self-interested negligence (or worse, nefarious plots).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad selskapene brydde seg om brukernes rettigheter (eller,
-vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye
-regler som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe
-brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
- </p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
+ </p><p>
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.