- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
- </p><p>
- In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we
-keep them honest by making those authorities accountable to us and binding
-them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire
-the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make
-the world safe and prosperous, but we <span class="emphasis"><em>can</em></span> determine
-whether the adjudication process itself is trustworthy.
- </p><p>
- Right now, it’s obviously not.
- </p><p>
- The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together
-with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies,
-has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that
-there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval
-despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the
-rest of us.
- </p><p>
- For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that
-its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those
-decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and
-sowed doubt about the dangers of its products and did so with the
-cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone
-you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start
-questioning the things you think you know in an attempt to determine whether
-they, too, are the outcome of another conspiracy.
- </p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
- </p><p>
- I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at
-something of a loss to explain exactly, <span class="emphasis"><em>precisely,</em></span> why
-I believe this, given all the corruption I know about and the many times the
-stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further
-enrich the super rich.
- </p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
+jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
+som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
+i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
+kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
+kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
+brød som kan ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
+Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
+uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
+kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
+TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
+spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
+standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
+produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
+gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
+hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
+modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
+fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
+interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
+trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
+dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
+produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+interoperabilitet</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte og tredjepartskassetter.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
+forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
+selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
+med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
+påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
+skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
+konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
+skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
+refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
+skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
+historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
+ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
+større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
+Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
+uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
+(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
+kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
+dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
+dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
+ </p><p>
+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
+vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
+kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
+konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
+brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
+linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
+annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
+ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
+i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
+fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
+Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
+behandling.
+ </p><p>
+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
+den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
+med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
+bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
+automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
+terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
+i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
+fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
+filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
+forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
+mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
+undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
+Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
+meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
+som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
+tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
+trakasserer).
+ </p><p>
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
+setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
+storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+forsøk på motsatt interoperabilitet.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
+interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
+som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
+skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
+globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
+til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
+har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
+datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
+datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
+teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
+betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
+avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
+svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
+vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
+korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
+dem så velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
+Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
+viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
+de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
+kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
+<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
+regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
+ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
+rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
+bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
+kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
+forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
+vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
+er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
+veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
+direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
+er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
+arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
+direktører når deres tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
+makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
+lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
+som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
+som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
+Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
+møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
+eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
+utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
+mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
+faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
+medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
+korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
+evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
+epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
+bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
+<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
+uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
+slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
+middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
+holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
+begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
+tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
+måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
+avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ </p><p>
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
+ </p><p>
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
+ </p><p>
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
+produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
+offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
+truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
+ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
+resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
+opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
+erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
+systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
+av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
+våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
+statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
+vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
+riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
+diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
+statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
+medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
+livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
+tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
+kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
+legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
+skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+ </p><p>
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
+litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
+stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
+enda rikere.
+ </p><p>
+ Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
+er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
+har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
+faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
+plausibilitet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
+sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
+største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
+pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
+hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
+utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
+for å holde lysene tent).
+ </p><p>
+ Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+det, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
+sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff