-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
-body { background-image: url('images/draft.png');
- background-repeat: no-repeat;
- background-position: top left;
- /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
- /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
- /* background-attachment: fixed; */
- /* background-position: center center; */
- }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2021 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
-Langeland.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
+ <a class="ulink" href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" target="_top">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
+ ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
+ ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
- </p><p>
- Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
-teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
</p><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
- Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
- </p><p>
- Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
-er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
-uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
-forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
-Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
-menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
-bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
-og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
-genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
</p><p>
Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
</p><p>
Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
-ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
-fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
</p><p>
- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
-presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
-til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
-storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
-kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
-har en mye vanskeligere jobb.
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
fordi de har bedre argumenter?
</p><p>
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
-taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
-oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet
deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
</p><p>
- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
-slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
-lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
-ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
</p><p>
Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
-våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
-mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
-grupper som målbærer dem.
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og alle som bebor den, fra ep
edemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
-oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
-forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
-brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
-hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
-ulike konspirasjonsteorier.
- </p><p>
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- </p><p>
- Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
-forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
-det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+planeten og alle som bebor den, fra ep
idemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
-differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
-<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
-storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
-implementere systemene disse lovene krever.
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
+systemene disse lovene krever.
</p><p>
- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
-vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
</p><p>
Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
-fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
-for digitale rettigheter.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
-Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
-
fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+
rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
-menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
-om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
-jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
-manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
-teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
</p><p>
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
-den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
-en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
-unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
-på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
eksistens.
</p><p>
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
-avsporing av problemet.
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
-kalt aktivister for å praktisere
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
-mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
-<span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
-innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
-ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
-latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
-Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
-storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
-ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
-som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
- </p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
-overbeviselse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
-salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
-gjennomføringsevne.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
-risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
-forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
-bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
-med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
-helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
-å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
-som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
-ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
-vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
-folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
-andre ønskede resultater.
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
-derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi går for.
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
-de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
-ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
-basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
-på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
-du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
-at dette ikke gjøres — ennå).
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
</p><p>
Dette er veldig ekkelt.
</p><p>
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
-politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
-evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
-argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
-leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
-fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
-budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
-hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
</p><p>
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
-som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
</p><p>
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
-styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
-lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
-lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
-hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
-som resultat av dårlig rådgiving.
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
</p><p>
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-
av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
</p><p>
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
</p><p>
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
-bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
-pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
-monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
-har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
-topp til bunn.
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
-som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
-lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\93 betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\94 innebærer Googles valg at mange
mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
- Googles dominans over søk â\80\93 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\93
+ Googles dominans over søk â\80\94 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\94
betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
-gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
mindre biter.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
-oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
-liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
-har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
-kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
-selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
-bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
-virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
-utbedringer vi går for.
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
-for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
-fornuft. Dette er tankekontroll.
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+fornuft — dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
-følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
-av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
-utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
-oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
-slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
-representerer også et kollektivt handlingsproblem for
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
-fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
-når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
</p><p>
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
-nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
-<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
-dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
-stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
-mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
-brøkdeler av én krone.
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
-bortkastede feil for hver suksess.
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
- </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
-overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
-etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
-spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
-tredjeparter.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
</p><p>
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
-i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
-data — bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
-folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
-(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
-om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
-har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
-penger på skatten i april.
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
</p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
-etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
-folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
- Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
-reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
-av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
-ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
unødvendige kostnader.
nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
</p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
-på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
-en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
-Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
-sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
-publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
organisere bevegelsen sin.
</p><p>
Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
-spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
neste runde.
</p><p>
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
-vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
-det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
- </p><p>
- Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
-og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
-oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
-kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
-<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
-begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
-annen gruppe søkeresultater.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
-skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
-fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
-for å gjøre deg forbløffet.
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
</p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
-og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
-sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
tapere.
</p><p>
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
-hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
-for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
-lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
-er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
-faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
-var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
-overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
+vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
+kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
+hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
+<span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
+kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
+varene klientenes varer.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
-spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
-brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
-de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere på dem.
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
-<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
-ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
-publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
-der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
-aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
-overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
-du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
-for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
-om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
-posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
-transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
-på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
- </p><p>
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
-teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
-mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
-nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
-konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
-til overs.
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
</p><p>
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
</p><p>
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
-slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
-disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
-finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
-desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
-etter et nytt kjøleskap.
- </p><p>
- Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
-kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
-som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
-markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
-av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
-annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
-kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
-fysiske verden.
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
-samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
-flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
-alle vinder.
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
-enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
-kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
-ditt.
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
-annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
-meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
-Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
-konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
-som folk vil bli sinte over.
+som folk blir sinte av.
</p><p>
Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
-finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
-vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
-dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
-virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
-— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
Donald Trump.
</p><p>
deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
-funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
-det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
-elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
minst én annonse som treffer deg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
-til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
-av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
</p><p>
Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
</p><p>
Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
-velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
</p><p>
- La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
</p><p>
Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
-brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
-enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
deg.
</p><p>
- Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
-for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
-strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
som lager programmer som lar deg gjøre dette.
</p><p>
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
-verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
-bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
-uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
-tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
-inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
-notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
-elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
-nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
-i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
-kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
-dem.
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
</p><p>
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
-programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
-et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
-kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
fortjeneste for sine produkter.
</p><p>
- Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
-den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
-
kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
-amerikansk drone dreper noen et sted i verden;
Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
-mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden;
og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
-VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
-</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
-forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
-markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
-betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
-tankekontrollstråler.
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
-effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
</p><p>
- Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
-søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
-til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
-<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
-at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
-av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
algoritmiske overtalelsesteknikker.
</p><p>
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
-har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
-suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
-bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-fraktselskapene de fraktet gods for.
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
-det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
-utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
-kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
-evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
</p><p>
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
oppdager.
</p><p>
Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
-å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
-statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\93 regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
-disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
-forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
-ansvarlige.
- </p><p>
- Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
-sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
-forskrifter som tjener sine formål.
- </p><p>
- Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\94 tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
+formål.
+ </p><p>
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
-gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
-avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
</p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
-lagre det for lenge:
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
</p><p>
<span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
-våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
-oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
-oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
-ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
-den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
immune mot metoden.
</p><p>
<span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
-ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
-utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
-andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
til noen andre til en enda høyere pris.
</p><p>
<span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
-til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
</p><p>
Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
-som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
-datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
tap.
</p><p>
Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
-plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
-straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
-regulatorene.
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
-og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
-lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
-summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
-tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
-har.
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sine.
</p><p>
- I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
frie vilje fjernet med maskinlæring.
</p><p>
Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
-samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
-gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
-moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
-bruk kommersielle tjenester.
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
</p><p>
- Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
-lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
-om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
-familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
-ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
-kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
-forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
masseovervåking.
</p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
-at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
-store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
-beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
-systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
-beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
-og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
</p><p>
En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
-byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
-Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
-roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
-stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
-hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
-Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
-myndighetsrelasjoner.
- </p><p>
- Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
-som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
-mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
-mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
-til fordel for bransjen som helhet.
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
</p><p>
- En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
-kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
-og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
-å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
-å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
-uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
</p><p>
IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
-til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
sensitive steder.
</p><p>
Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
-betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
-utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
-årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
-interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
</p><p>
Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
-til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
-forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
-håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
-lobbyvirksomhetskampanjer.
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
</p><p>
Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
</p><p>
I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
-gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
-sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
-blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
-COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
-er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
-konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
+gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
+av konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
-â\80\93 når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+â\80\94 når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
-nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
-er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
+er overdrevet, så er i det minste skadevirkningene
<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
- Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
-ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
-korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
-vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+ Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
+bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
+oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
+brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
-subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
-investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
-som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
-feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
-krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
-store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
-de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
-2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
-beløp enn da.
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
+stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
+har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
+enn da.
</p><p>
Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
-er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
-hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
-en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
-osv.).
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
</p><p>
Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
-konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
teknologiindustrien.
</p><p>
Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
-datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
-de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
- </p><p>
- Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
-redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
-reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
-velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
-straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
-av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
-med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
-publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
-Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
- </p><p>
- In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies
-certainly abet surveillance.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopole
rs pionér</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopole
nes pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
-bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
-teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
-først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
-at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
-konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
-straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
-monopolene.
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
+overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
+monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
+overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
</p><p>
For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
-tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
-Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
-også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
-en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
-Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
-fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
- </p><p>
- Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
-med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
-begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
-konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
-(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
-tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
-sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
-ondskap.
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
+monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
+<span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
+løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
+problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
+kan komme unna med mye djevelskap.
</p><p>
Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
-of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
+District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
-ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
- </p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
-Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
-antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
-Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
-senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
+et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
+godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
</p><p>
Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
-utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
-forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
-penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
-rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i teorien om at
+antitrust kun skulle forhindre forbrukerulemper. Jo mer Borks teorier slo
+rot, jo mer penger tjente monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde
+de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
+antitrust-innflytelseskampanjer.
</p><p>
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
-teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
-ulikhet til en dyd.
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
-like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
-for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
-holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
+like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
</p><p>
Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+monopolposisjonen som tilflyter det første selskapet som setter opp
rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
-detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
-måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
</p><p>
Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
-på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
-og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
-stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
-absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
+verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
+og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
+opp med å bli en del av den offentlige verdensveven.
</p><p>
Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
-fordelen av å være først på markedet, og så videre.
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
</p><p>
- Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
+ Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
-konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
-vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
-var ulovlig, men ikke lenger er det.
- </p><p>
- For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
-deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
-det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan
-lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
-bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
-mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
-skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
-overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
-fortsatt tro på kapitalismen.
+konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
+og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
+gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger
+sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
+teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
+med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
+røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
+deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
+uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
+i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
-glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
-gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
selskap i retten.
</p><p>
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
-stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
-storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
+tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
-vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
-NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+1:10.000 (det er sannsynligvis lavere enn dette da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
+er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
</p><p>
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
-dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
-til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
-av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
-datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
-kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
-hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
-nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
-falske positiver.
+datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
+å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
+bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
+99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
positive.
</p><p>
I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
-kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
+kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism
-and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant
-feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s
-primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s
-primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward
-totalitarianism.
- </p><p>
- Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
-til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
-statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
- </p><p>
- For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
+ </p><p>
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
+ </p><p>
+ For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
</p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
-troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
-avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
+troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
+forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
utlevert.
</p><p>
- Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
-aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
+på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
-kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
-vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
-deres er så farlig at det trengs.
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
</p><p>
- Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
-for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
-av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
-lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
-overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
-vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
-favør, jo mer vil politiet stole på dem.
+for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
+utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
+form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
+politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
+desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
+dem, jo mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
-hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
+hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
-dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
-er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
+er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
-tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
-angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
-å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
-og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
-vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
- </p><p>
- Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
-kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
-helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
-meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
-<span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
-GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
-fra nynazister.
+tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
+være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
+dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
+bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
+at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
+hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
+kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
-sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
-og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
</p><p>
- Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
-for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
+over på sin side, en samtale av gangen.
</p><p>
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
- Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
-skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
-sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
-aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
-i.
- </p><p>
- Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
-sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
-historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
-ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
-dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
-, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
-sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
-med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
+ Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
+og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
+sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
+vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
+ </p><p>
+ Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
+perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
+om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
+ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
+øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
+har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
+sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
+hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
falskheten i forholdet deres til deg.
</p><p>
En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på
, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
-hemmelighet: kriminalitet.
+hemmelighet: Kriminalitet.
</p><p>
Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
-ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
-seg med den.
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med slik informasjon.
</p><p>
Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
-litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
datasettet til ulike kriminelle formål.
</p><p>
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
-blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
-kapre baby
monitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+kapre baby
call-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
-fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
-bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
</p><p>
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
</p><p>
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
-for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
-selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
-dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
fra selskapenes databaser</a>.
</p><p>
Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
-verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
-bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
</p><p>
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
- Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fristilt
-tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
-konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
-bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
-<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
+kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
+halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
+<span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
</p><p>
- Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
-er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
-markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
-så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
-intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
+ Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
+at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
+maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
-salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
-teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
-pusten fra deg.
- </p><p>
- Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
-milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
-ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
-det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
-rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
-ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
-til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
+ </p><p>
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
+inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
+denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
+nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
+indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
+ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
+sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
-rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
-reklamefolk og pop-psykologi</a>.
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
</p><p>
Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
-er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
-de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
-tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
-
oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
-vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
</p><p>
Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
-håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
-helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
-markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
-maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
-deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
-
påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
-første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
-selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
- </p><p>
- Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
-typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
-eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
-med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
-vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
-tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
-alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
-innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
-fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet, eller styre klar av desse påstandene i stedet
-for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
-patentet.
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
</p><p>
Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
- Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
-effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
-medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
-tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
-bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
-enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
-men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
faks-til-faks-forbindelser.
</p><p>
- Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
-gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
-en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
-data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
-første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
-minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
-antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
-data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
</p><p>
Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
-oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
-som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
-avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
</p><p>
- Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
-alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
-beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
-til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
-utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
-ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
-det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
-til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
-datasettene.
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
-sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
-alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
-Facebook-sider — som et personvernfremmende tiltak som beskyttet brukerne
-mot de overvåkings-glade vinnerne av krigene rundt sosiale medier, som
-Myspace.
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
</p><p>
Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
-som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
-beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
-offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
-dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
-Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
-overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
verre</a>.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
-personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook — og andre dominerende
-plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">døsdssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
</p><p>
- Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
-befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Vår arts vanskelige problemet er koordinering.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
-med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
-hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
-avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
-sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæren din og brød som kan
-ristes i brødristeren din.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
</p><p>
Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
-tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
-sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
-forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
-gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
</p><p>
- Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
-tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
-til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
-på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
-skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
-med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
-etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
- </p><p>
- Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
-hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
-tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+ Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
+skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
+og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
+et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
+andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
+sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
+tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
-skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
-skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
-av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
-økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
- </p><p>
- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
-startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
-til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
-Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
-nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
-særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
-sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
-fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
-Facebook-basert Myspace-leser).
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
+tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
+så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
+til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
+bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
+forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
+ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
+Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
</p><p>
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
-Facebook-konkurrent. Men angripende samvirke reverserer
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
-til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
-eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
-tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
-Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
hvor de kunne forvente bedre behandling.
</p><p>
- Angripende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
-dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
-med angripende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler
-betyr at en som ønsker å konkurre basert på angripende samvirke, må styre
-unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter,
-skadelig innblanding, og patenter.
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
+lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
+taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
+eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
+rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
-automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
-terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
-i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
- </p><p>
- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
-bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
+materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
</p><p>
- Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
-får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
-å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale angripende
-samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
-eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
-sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
-fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
-(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
-til å gjette om noen er en som trakasserer).
- </p><p>
- I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
+plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
+som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
+rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
+kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
+Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
+unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
+trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
+IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
-forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
-bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
-seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
-konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
-maktmidler til å forby og straffe forsøk på angripende samvirke.
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
-ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
-protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer angripende
-samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
-forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
-produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
-ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
-brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
+skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
+brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
-til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
-et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
</p><p>
Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
-datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
-analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
</p><p>
Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
-bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
</p><p>
- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
-svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
-vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
velstående.
</p><p>
Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
-grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
-eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
+grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
</p><p>
- Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
-til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
-selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
-måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
-kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
+konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
+lobbyvirksomhet.
</p><p>
- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
-mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
-<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
-det gjelder regulering.
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
</p><p>
Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
-eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
-gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
-ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
-rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
-bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
-kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
-styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
-sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
- </p><p>
- Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
+holdning snarere enn en konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
-skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
-forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
-ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
+sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
tjenestetid er utløpt.
</p><p>
Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
-er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
+middagen.
</p><p>
I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
</p><p>
Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
</p><p>
- De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+ De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
-er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
-godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
</p><p>
For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
-stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
også er resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
- Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
-opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
-erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
-systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
-av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
-våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
+hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
+kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
</p><p>
Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
-meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
-statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
-vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
-riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
-diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
-statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
-medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
-livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
-tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
-kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
-legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
-skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
+mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
+faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
+respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
+vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
-enda rikere.
+tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
+gjøre de superrike enda rikere.
</p><p>
- Falske nyheter â\80\93 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
-fornektelse â\80\93 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+ Falske nyheter â\80\94 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse â\80\94 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
-himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
</p><p>
- Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
-er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
-har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
grunn av materielle forhold i verden).
</p><p>
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
-argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
kvaliteten på disse argumentene.
</p><p>
- Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
-faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
-plausibilitet.
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
</p><p>
Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
-ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
-sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
-største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
-pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
-hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
-utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
-for å holde lysene tent).
- </p><p>
- MÃ¥lretting â\80\93 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\93 gjør det lettere å finne folk som
+ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
+ </p><p>
+ MÃ¥lretting â\80\94 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\94 gjør det lettere å finne folk som
gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
-det, må du se i retning korrupsjon.
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
</p><p>
- Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+ Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
-bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
-sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
-at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
-er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
-klandres for sin nåværende monopolistiske status.
- </p><p>
- Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
-fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
-ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
- </p><p>
- Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
-tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
-mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
-kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
-faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
-kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
-erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
-stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
- </p><p>
- Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
-klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
-familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
- </p><p>
- Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
-i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
-kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
-noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
- </p><p>
- Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
-kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
-å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
-protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
-har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
-komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
-symbolsk logikk.
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
+grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
+til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
+kan sees på som en felles utfordring.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
+sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
+uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
+datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
+ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
</p><p>
Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
-mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
-Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
-spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
-billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
-potensiell mottaker av dette arbeidet.
- </p><p>
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
-introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
-på svært mange andre områder.
- </p><p>
- I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
-koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
-rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
-rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
-og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
-problemer i andre domener.
+introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
+svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
+på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
</p><p>
- Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\93 ved å bruke et verktøy
-som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
-sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
-angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
-at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
-dem.
- </p><p>
- Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
-privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
-kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
-avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
-selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
- </p><p>
- Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
-klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
-adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\94 ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
</p><p>
- Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
-ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
-heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
-tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
-millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
-sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
- </p><p>
- Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
-erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
-våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
-iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
-Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
-må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
-bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
-som kjenner disse fakta?
- </p><p>
- Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
+overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
+eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
+eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
+på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
+eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
+moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
+også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
+eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
+tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
-Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
-nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
-håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
-respektere.
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
</p><p>
Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
-undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
-hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
-selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
</p><p>
Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
-forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
+til å endre.
</p><p>
- I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
-en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
-dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
-klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
-de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
-ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
-skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
-juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
</p><p>
Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
-fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
-la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
-offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
-nyhetsdekning â\80\93 inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
-misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
-er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
-rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
-levekår, og mer.
- </p><p>
- Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
-utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
-storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
-fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
-endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
-diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning â\80\94 inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
-overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
-brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
-tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
-effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
-klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
- </p><p>
- Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
-år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
-men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
-endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
-obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
-drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
-forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
-verdensbilde.
- </p><p>
- Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
-stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
-program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
-ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
-ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
-Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
-nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
</p><p>
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
-gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
-for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
-pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
-presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
</p><p>
Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
-det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
-den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
-beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
-regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
-informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
-musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
-for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
-frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
-feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
-bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
-konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
-overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
-konspirasjonsorienterte.
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
-er du produktet</span>»</span>.
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
</p><p>
- I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
-opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
-deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
-forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
-mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
-vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
-en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
- </p><p>
- Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
-annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
-antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
-og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
-og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
-å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
-som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
-var monopolisme.
- </p><p>
- Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
-annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
-potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
-konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
-duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
-betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
-viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
-med Facebook og Google som portvoktere.
- </p><p>
- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
-disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
-betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
-utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
-betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
-sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
-tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
-bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
-den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
-enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
-deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
- </p><p>
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
-betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
-suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
-intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
-høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
-diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
-Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
-opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
-slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
- </p><p>
- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
-kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
-intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
-grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
-sant?
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
</p><p>
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
-å vokse seg så dominerende.
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
</p><p>
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
-antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
-mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
-middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
-teknologi-sjokk.
- </p><p>
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
-det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
-betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
- </p><p>
- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
-de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
-markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
-nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
-til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
-spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
-og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
-Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
-sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
-hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
- </p><p>
- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
-opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
-syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
-jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
-programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
-for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
-til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
-deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
-vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
- </p><p>
- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
-kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
-og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
-overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
-fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
-de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
-monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
-forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme.</span>»</span>
- </p><p>
- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
-anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine
-tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
-og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
-om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
-alternativ.
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
-forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
-pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
-til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
-myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
-Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
-det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
-maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
-kyberpunk-roman.
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
-opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
-fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
</p><p>
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
</p><p>
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
</p><p>
Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
-med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
-sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
-marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
-samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
-satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
-planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
-alle mennesker.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
+med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
+er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
-økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
-monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
-utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
-med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
-Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
-selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
- </p><p>
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
-levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
-ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
-mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
-horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
-ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
-publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
-artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
-opp.
- </p><p>
- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
-Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
-brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
-tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
-fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
-teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
-disse kompliserte systemene.
- </p><p>
- Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
-dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
-storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
-for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
-reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
- </p><p>
- Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
-biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
-er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
-flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
-flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
-monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
-av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
-akterut.
- </p><p>
- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
-nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
-størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
-Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
-blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
-funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
- </p><p>
- Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
-monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
-bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
-man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
-monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
-seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
+storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
+å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
+ </p><p>
+ Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
+betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
+selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
+blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
-kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
-verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
-1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
-stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
-ble erstattet av PC-er.
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
-anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
-mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
-startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
-som avhenger av nevnte plattformer.
- </p><p>
- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
-teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
-håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
-<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
-administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
-det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
- </p><p>
- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
-neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier,
-<span class="quote">«<span class="quote">Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
-forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
-Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
-<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
-noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
-det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
-konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
-andre monopoler også</em></span>.
- </p><p>
- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
-andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
-styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
-monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
-for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
-og produksjon av briller.
- </p><p>
- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
-det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
-<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
-mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
-åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
-med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
-vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
-ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
-vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
-det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
-justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
-årene.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til:<span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirret fantast. For å unngå tvil, <span class="emphasis"><em>drit
+i Bork</em></span>.</span>»</span> Med andre ord er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for få
+hender, noe som uthuler selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil
+rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
+<span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
+<span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
+kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
+og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
+regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
+store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
+entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
+som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
+finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
+mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
+vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
+gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
+det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
+være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
+prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
-fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
-mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
-seg).
- </p><p>
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
-oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
+vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
- </p><p>
- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
-som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
-elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
-angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
-venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
-og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
-rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
-redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
- </p><p>
- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
-storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
-rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
-verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
-på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
-forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
-avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
-storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
-som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
- </p><p>
- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
-de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
-behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
-spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
-fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
-posisjon.
- </p><p>
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
-i en monopolverden.
- </p><p>
- Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
-å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
+for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
+kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
+fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
+havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
+av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
+man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
+startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
-teknologi. Ikke la deg friste.
- </p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
-videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
-sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
-art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+ Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
+løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
+fall for den fristelsen.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
-eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
-oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
-under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
+det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+ I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
-lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
-eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
-å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
-på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
-mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
+det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff