-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
/* background-attachment: fixed; */
/* background-position: center center; */
}</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
-Jarle Langeland.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
+monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som
forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
-og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
-genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
</p><p>
Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
</p><p>
Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
-ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
-fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
</p><p>
- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
-presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
-til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
-storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
-kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
-har en mye vanskeligere jobb.
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
fordi de har bedre argumenter?
</p><p>
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
-taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
-oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
-deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
-eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
+vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
+
vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
</p><p>
- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
-slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
-lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
-ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
</p><p>
Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
-våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
-mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
-grupper som målbærer dem.
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
-planeten og alle som bebor den, fra ep
edemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
-oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
-forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
-brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
-hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
-ulike konspirasjonsteorier.
- </p><p>
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- </p><p>
- Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
-forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
-det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+planeten og alle som bebor den, fra ep
idemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
-differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
-<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
-storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
-implementere systemene disse lovene krever.
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
+systemene disse lovene krever.
</p><p>
- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
-vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
</p><p>
Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
-fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
-for digitale rettigheter.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
-Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
-
fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+
rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
-menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
-om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
-jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
-manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
-teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
</p><p>
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
-den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
-en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
-unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
-på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
eksistens.
</p><p>
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
-avsporing av problemet.
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
-kalt aktivister for å praktisere
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
-mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
-<span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
-innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
-ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
-latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
-Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
-storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
-ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
-som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
- </p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
+innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
+som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
-overbeviselse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
-salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
-gjennomføringsevne.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det
enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
+felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende,
+monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
-risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
-forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
-bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
-med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
-helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
-å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
-som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
-ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
-vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
-folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
-andre ønskede resultater.
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
midler vi går for.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
-de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
-ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
-basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
-på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
-du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
-at dette ikke gjøres — ennå).
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
</p><p>
Dette er veldig ekkelt.
</p><p>
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
-politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
-evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
-argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
-leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
-fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
-budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
-hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
</p><p>
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
-som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
</p><p>
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
-styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
-lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
-lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
-hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
-som resultat av dårlig rådgiving.
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
</p><p>
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-
av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
</p><p>
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
</p><p>
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
-bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
-pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
-monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
-har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
-topp til bunn.
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
-som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
-lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\93 betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\94 innebærer Googles valg at mange
mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
- Googles dominans over søk â\80\93 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\93
+ Googles dominans over søk â\80\94 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\94
betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
-gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
mindre biter.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
-oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
-liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
-har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
-kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
-selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
-bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
-virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
-utbedringer vi går for.
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
-for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
-fornuft. Dette er tankekontroll.
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+fornuft — dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
-følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
-av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
-utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
-oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
-slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
+forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
-representerer også et kollektivt handlingsproblem for
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
</p><p>
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
-nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
-<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
-dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
-stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
-mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
-brøkdeler av én krone.
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
-bortkastede feil for hver suksess.
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
</p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
-overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
-etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
-spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
-tredjeparter.
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
</p><p>
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
-i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
-data — bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
-folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
-(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
-om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
-har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
-penger på skatten i april.
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
</p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene
-som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære
-bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan
-hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som
-du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte
-innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at
-vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
+eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
- Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
-reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
-av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
-ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
unødvendige kostnader.
</p><p>
Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
-på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
-en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
+gjennom. Dette gjør at nynazistreklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+reklame. Når en publikasjon får klager på en støtende reklame som dukker opp
+på en av sine utgaver, kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, men
+det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra en
+annen aktør og rette reklamen mot den samme utgaven. Og uansett forstår
Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
organisere bevegelsen sin.
</p><p>
dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
neste runde.
</p><p>
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
-vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
-det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
- </p><p>
- Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
-og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
-oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
-kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
-<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
-begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
-annen gruppe søkeresultater.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden
+det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi
+monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke, i din
+innledende kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
+begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen
+samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
-skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
-fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
-for å gjøre deg forbløffet.
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
</p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
-og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
-sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
tapere.
</p><p>
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
-for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
-lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
+å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
+bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
-overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
+å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
+overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
-<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
-ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
-publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
-der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
-aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
+Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
+Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
+kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
+overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
+om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
+Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk posisjon,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
- </p><p>
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">lojalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
-teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
-mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
-nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
-disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
-finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
+ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
etter et nytt kjøleskap.
</p><p>
fysiske verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
-samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
-lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
-flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
-alle vinder.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
+finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
+er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
-enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
-kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
-ditt.
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
-meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
-Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
-konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
-— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
minst én annonse som treffer deg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
-til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
+noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
+retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
</p><p>
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
-enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
deg.
</p><p>
- Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
-for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
-strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
som lager programmer som lar deg gjøre dette.
</p><p>
</p></li></ul></div><p>
Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
-produsentenes aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
-uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
-tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
-inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem inntil det
+mottar produsentens opplåsingskode.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
-notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
-elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
-nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
-i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
-kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
-dem.
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
</p><p>
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene
-som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra
-butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved
-hjelp av den appen. Dette kommer fra bunnlinjen til programvareutviklere,
-som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine
-produkter.
- </p><p>
- Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
-den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
-
kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
+et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som kommer med følsomme
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-
drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
-mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+
amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
-sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av apper i butikken sin betyr
-at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder overvåkingskode. Men
-dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
+<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
-apper, så kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
-VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
-</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
-forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
-markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
-betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
-tankekontrollstråler.
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
-effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
-appbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
</p><p>
- Slike forstyrrelser av valget gjøres mer skadelig på grunn av eksistensen
-til monopol over rekkefølgen på søkeresultater. Googles andel av
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
-resultat for et populært søkeord blant de øverste 10 så bidrar det til å
-bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er
-vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser anti-vaksine
-konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at vaksiner er
-trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et nettsted som
-bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel av disse
-millionene gå videre overbevist om at vaksiner er farlige.
+resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
+til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
+<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
-har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
-suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
+for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
-det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
+av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
-kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
-evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
+vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
+til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
</p><p>
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
oppdager.
</p><p>
- Takket være bruken av opphavsrettslåser så har Apples mobilkunder ikke lov
-til å bytte sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker
-det. Apple er åpenbart den eneste aktøren som får bestemme hvordan den
-rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at
-enkelte apper installeres ofte (fordi de vises på side én) og andre
-installeres aldri (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger
-rundt utforming av søk har betydelig større effekt på forbrukeratferd enn
-påvirkningskampanjer levert av overvåkingskapitalismens annonseroboter.
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
-statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\93 regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
-disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
-forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
-ansvarlige.
- </p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
-forskrifter som tjener sine formål.
- </p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\94 tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine
+formål.
+ </p><p>
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
-avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
- </p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+ </p><p>
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sin.
+ </p><p>
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
+moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
-som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
-til fordel for bransjen som helhet.
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
-blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
-COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
av konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+— når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
-nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
+ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
-subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
-investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
-som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
-feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
-krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
-store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
-de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
- </p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
- </p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
+stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
+skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
+da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
-datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
monopolene.
</p><p>
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
- </p><p>
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
+at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
+skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
+av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
+løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
+selskapene kan komme unna med mye ondskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
- </p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
+senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
- </p><p>
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
- </p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
</p><p>
Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
-<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
- </p><p>
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
-å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
-miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
+Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
+nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
+uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
+kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
+(<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
+markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
+teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
-antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
- </p><p>
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
-for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
-rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er på vei før vi velter utfor en klippe.
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
+strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+ </p><p>
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
+for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
+rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
+retning før vi raser over kanten.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ing er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
- Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
+til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
- </p><p>
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
+som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
-kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
-på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
-positive.
+overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
+bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
+%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
+positive.
</p><p>
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
-kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
-konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
-levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
-annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- </p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
-data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
+ </p><p>
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
</p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
</p><p>
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
-til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
-overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
-at det trengs.
- </p><p>
- Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
-staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
-færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
+amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
+lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
+overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
+vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
+mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
-ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
-trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
-avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
-et barn stoler på sine foreldre.
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
-har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
</p><p>
</p><p>
Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
-er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
+er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
-og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
-vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
- </p><p>
- Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
-koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
-helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
-meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
-ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
-nynazister.
+og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
+til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
+koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
+og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
- Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
-for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
-der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
-vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
- </p><p>
- Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
-væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
-alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+ </p><p>
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
-kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
-aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
-sin egen, eller for å røyke gras.
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
+eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
+over på sin side, en samtale av gangen.
</p><p>
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
- Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
-hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
-hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
-eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
-glade i.
+ Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
+skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
+sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
+aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
+i.
</p><p>
Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
-sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
+sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
-dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
-, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
+dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din
+egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
-falskheten i deres forhold til deg.
+falskheten i forholdet deres til deg.
</p><p>
En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
- Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
-jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
-en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
-kriminalitet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
ut</h2></div></div></div><p>
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
+jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: kriminalitet.
</p><p>
Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
-er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
-uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
-kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
-ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
- </p><p>
- Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
-tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
-telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
-trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
-fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
-pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
-disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
-tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
-kriminelle formål.
+er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med den.
+ </p><p>
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formål.
</p><p>
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
-har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
-
å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+
kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
-opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
-og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
</p><p>
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
-i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
</p><p>
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
-over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
-ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
-dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
-selskapenes databaser</a>.
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
</p><p>
- Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
+ Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi
eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi
eksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
-de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
-<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
+de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">forflytt rask og knekk
+ting</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte
retorikk.
</p><p>
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
- </p><p>
- Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
-selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
-fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
-taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
-påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
-straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
-har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
-av vår gamle verktøykasse.
- </p><p>
- Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
-århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
-bedro svindlere seg selv.
+forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ </p><p>
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
+maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
+mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
+reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
+ </p><p>
+ Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
+århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
+bedro svindlerne også seg selv.
</p><p>
I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
-reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
-gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
-bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
-triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
+gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
+på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
+halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan
+<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
</p><p>
- Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
-bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
-forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
-så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
-<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker â\80\93 har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
-salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
-teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
-underlevering.
+ Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
+er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
+så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
+interferens-teknikker â\80\94 har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
</p><p>
Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
-milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
+milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange
ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
-det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
+det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
-rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
-av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
-for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
+av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
-reklamefolk og pop-psykologi</a>.
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
</p><p>
Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
-dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
-metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
-eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
-spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
-folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
-vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
- </p><p>
- Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
+er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
-databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
-rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
-markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
-maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
-deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
-seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
-patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
-det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
-seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
- </p><p>
- Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
-typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
-eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
-med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
-til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
-gjenstand. Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
-overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
-alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
-innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
-fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet, eller styre klar av de påstandene i stedet for å
-tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
+deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
+første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
</p><p>
Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
- Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
-effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
- Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
-avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
-på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
-i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
-faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
-hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
-faks-til-faks-koblinger.
- </p><p>
- Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
-utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
-fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
-data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
-første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
-bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
-som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
-validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
- </p><p>
- Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
-spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
-oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
-<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
-avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
-forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
- </p><p>
- Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
-alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
-over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
-irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
-spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
-måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
-under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
-sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
-venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
-bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+ </p><p>
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
+ </p><p>
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
+oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
-sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
-pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
-Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
-overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
</p><p>
Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
-skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
-rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
-tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
-utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
-Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
-mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
-tjenesten.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
verre</a>.
inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
+Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
-typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
+Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
+Orkut.
</p><p>
Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
-antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
-overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
-Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
-kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
-håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
-personvernfunksjoner.
+håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
+tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
+fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
+hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
+overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
-plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
</p><p>
- Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
-jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
-som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
-i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
-kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
-kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
-brød som kan ristes i brødristeren din.
- </p><p>
- Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
-Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
-uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
-kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
-TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
-spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
-standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
-produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
-gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
-hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
-modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
-<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
-interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
+ </p><p>
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
tolker.
</p><p>
- Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
-fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
-interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
-trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
-dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
-forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
-gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
-et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
-interoperabilitet</em></span>.
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
</p><p>
Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
-til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
-på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
+er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
-etterfylte og tredjepartskassetter.
- </p><p>
- Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
-forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
-selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
-med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
-påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
-skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
-konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
-skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
-refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
-skriverselskapene?
- </p><p>
- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
-ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
-større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
-Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
-uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
-(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
-kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
-dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
-dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
- </p><p>
- I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
-vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
-kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
-konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
-brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
-linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
-annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
-ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
-i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
-fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
-Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
-behandling.
- </p><p>
- Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
-den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
-med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
-regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
-bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
+skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av
+påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med
+den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
+ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt
+på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende
+meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
+Facebook-basert Myspace-leser).
+ </p><p>
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
+levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
+med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
+må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
-automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
-terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
-i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
- </p><p>
- Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
-fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
-filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
- </p><p>
- Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
-får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
-forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
-mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
-undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
-Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
-meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
-som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
-tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
-trakasserer).
- </p><p>
- I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
-stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
-dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
-setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
-storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
-forsøk på motsatt interoperabilitet.
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
+filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
+å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
+samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
+eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
+sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
+fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
+(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
+til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
-ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
-Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
-protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
-interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
-småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
-som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
-skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
-globale, åpne nettet.
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro
+slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan
+klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
- Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
-til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
-har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
</p><p>
- Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
-datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
-datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
-teknologi.
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
</p><p>
- Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
-betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
-avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
- </p><p>
- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
-svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
-vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
-nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
-korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
-dem så velstående.
- </p><p>
- Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
-Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
-viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
+velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
+grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
</p><p>
- Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
-til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
-til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
-selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
-redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
-de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
- </p><p>
- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
-mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
-<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
-regulering.
- </p><p>
- Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
-eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
-gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
-ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
-rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
-bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
-kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
-forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
+til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
+måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne
+kunder. Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk
+på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik så kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en
kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
</p><p>
- Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
-vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
-er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
-veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
-direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
-er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
-arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
-direktører når deres tjenestetid er utløpt.
- </p><p>
- Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
-regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
-makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
- </p><p>
- Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
-lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
-som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
-som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
-Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
-møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
-eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
-utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
-mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
-faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
- </p><p>
- Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
+skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
+ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
+data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
-ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
-våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
-medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
-korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
-evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
-epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
-vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
-bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
-<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
-uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
-slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
-middagen.
- </p><p>
- I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
-holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
-begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
-tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
-måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
-avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
+mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
+betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
+kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker etter at du har spist middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
+beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
</p><p>
Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
</p><p>
- De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer, har skapt en
stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
-er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
-godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
</p><p>
For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
-disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
-truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
-ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
-resultatet av en annen konspirasjon.
- </p><p>
- Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
-opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
-erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
-systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
-av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
-våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
+også er resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
+og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
+gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
</p><p>
Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
-meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
-statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
-vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
-riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
-diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
-statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
-medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
-livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
-tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
-kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
-legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
-skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er
+trygg mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
+til å kunne faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare
+hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om
+opioidsikkerhet <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du
+kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
+er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
-enda rikere.
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
+de superrike enda rikere.
</p><p>
- Falske nyheter â\80\93 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
-fornektelse â\80\93 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+ Falske nyheter â\80\94 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse â\80\94 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
</p><p>
- Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
-er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
-har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
grunn av materielle forhold i verden).
</p><p>
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
-argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
kvaliteten på disse argumentene.
</p><p>
- Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
-faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
-plausibilitet.
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
</p><p>
Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
-ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
-sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
-største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
-pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
-hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
-utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
-for å holde lysene tent).
- </p><p>
- MÃ¥lretting â\80\93 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\93 gjør det lettere å finne folk som
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
+ </p><p>
+ MÃ¥lretting â\80\94 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\94 gjør det lettere å finne folk som
gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
-det, må du se i retning korrupsjon.
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
</p><p>
Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
-bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
-sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
-at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
-er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
-klandres for sin nåværende monopolistiske status.
- </p><p>
- Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
-fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
-ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
- </p><p>
- Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
-tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
-mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
-kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
-faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
-kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
-erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
-stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
- </p><p>
- Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
-klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
-familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
+eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeid
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en
+familie i gang, kan sees på som en felles utfordring med å få gjort noe.
</p><p>
Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
-i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
-kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
-noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
- </p><p>
- Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
-kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
-å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
-protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
-har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
-komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
-symbolsk logikk.
+sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
+de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
+hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
</p><p>
Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
-mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
-Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
-spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
-billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
-potensiell mottaker av dette arbeidet.
- </p><p>
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
på svært mange andre områder.
</p><p>
- I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
-koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
-rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
-rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
-og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
-problemer i andre domener.
+ På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
+hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
-ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
- </p><p>
- Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\93 ved å bruke et verktøy
-som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
-sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
-angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
-at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
-dem.
- </p><p>
- Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
-privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
-kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
-avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
-selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
- </p><p>
- Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
-klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
-adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
+de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\94 ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
</p><p>
- Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
-ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
-heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
-tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
-millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
-sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
</p><p>
Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom på samme måte som
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er
iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
-Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
+Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
som kjenner disse fakta?
</p><p>
- Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
-Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
-nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
-håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
-respektere.
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
</p><p>
Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
-undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
-hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
-selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
</p><p>
Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
</p><p>
- I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
-en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
-dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
-klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
-de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
-ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
-skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
-juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
</p><p>
Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
-fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
-la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
-offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
-nyhetsdekning â\80\93 inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
-misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
-er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
-rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
-levekår, og mer.
- </p><p>
- Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
-utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
-storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
-fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
-endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
-diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning â\80\94 inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
-overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
-brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
-tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
-effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
-klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
- </p><p>
- Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
-år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
-men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
-endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
-obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
-drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
-forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
-verdensbilde.
- </p><p>
- Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
-stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
-program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
-ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
-ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
-Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
-nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
</p><p>
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
-gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
-for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
-pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
-presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
</p><p>
Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
-det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
-den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
-beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
-regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
-informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
-musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
-for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
-frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
-feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
-bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
-konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
-overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
-konspirasjonsorienterte.
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
-er du produktet</span>»</span>.
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
</p><p>
- I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
-opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
-deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
-forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
-mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
-vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
-en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
- </p><p>
- Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
-annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
-antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
-og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
-og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
-å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
-som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
-var monopolisme.
- </p><p>
- Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
-annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
-potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
-konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
-duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
-betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
-viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
-med Facebook og Google som portvoktere.
- </p><p>
- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
-disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
-betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
-utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
-betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
-sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
-tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
-bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
-den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
-enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
-deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
- </p><p>
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
-betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
-suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
-intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
-høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
-diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
-Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
-opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
-slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
- </p><p>
- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
-kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
-intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
-grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
-sant?
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
</p><p>
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
-å vokse seg så dominerende.
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
</p><p>
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
-antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
-mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
-middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
-teknologi-sjokk.
- </p><p>
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
-det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
-betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
- </p><p>
- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
-de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
-markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
-nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
-til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
-spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
-og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
-Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
-sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
-hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
- </p><p>
- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
-opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
-syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
-jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
-programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
-for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
-til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
-deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
-vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
- </p><p>
- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
-kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
-og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
-overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
-fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
-de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
-monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
-forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme.</span>»</span>
- </p><p>
- Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
-anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
-regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
-gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
-folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
-alternativ.
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
-forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
-pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
-til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
-myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
-Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
-det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
-maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
monopolknusing</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
-kyberpunk-roman.
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
-opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
-fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
</p><p>
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
</p><p>
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
-sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
-marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
-samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
-satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
-planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
-alle mennesker.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at
+det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
-økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
-monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
-utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
-med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
-Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
-selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
- </p><p>
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte bransjen.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som
+ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
-levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
-ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
-mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
-horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
-ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
-publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
-artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
-opp.
- </p><p>
- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
-Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
-brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
-tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
-fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
-teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
-disse kompliserte systemene.
- </p><p>
- Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
-dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
-storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
-for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
-reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
+ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
</p><p>
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
-biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
-er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
-flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
-flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
-monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
-av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
-akterut.
- </p><p>
- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
-nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
-størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
-Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
-blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
-funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
- </p><p>
- Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
-monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
-bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
-man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
-monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
-seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
+kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
+fremdriften akterut.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
-kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
-verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
-1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
-stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
-ble erstattet av PC-er.
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
-anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
-mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
-startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
-som avhenger av nevnte plattformer.
- </p><p>
- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
-teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
-håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
-<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
-administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
-det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
- </p><p>
- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
-neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
-vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
-fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
-Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
-<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
-noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
-det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
-konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
-andre monopoler også</em></span>.
- </p><p>
- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
-andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
-styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
-monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
-for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
-og produksjon av briller.
- </p><p>
- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
-det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
-<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
-mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
-åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
-med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
-vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
-ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
-vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
-det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
-justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
-årene.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
+kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette
+skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
+om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes
+snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som
+aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens
+øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
+gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre
+den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
+selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
+mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
+ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
-fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
-mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
-seg).
- </p><p>
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
-oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
+av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er
+teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
+som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
+utkanten etter at de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
- </p><p>
- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
-som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
-elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
-angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
-venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
-og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
-rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
-redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
- </p><p>
- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
-storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
-rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
-verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
-på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
-forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
-avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
-storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
-som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
- </p><p>
- Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
-de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
-behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
-spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
-fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
-posisjon.
- </p><p>
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
-i en monopolverden.
- </p><p>
- Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
-å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å
+svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
+selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig
+mer av det for å unngå å havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
+slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
+om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
+styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
-teknologi. Ikke la deg friste.
+teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
</p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
-videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
-sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
-art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
-eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
-oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
-under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
+opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+ Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
-lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
-på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
-mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff