public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content='The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what should be done to stop it.'><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       The Science Fiction author, journalist and technology activist Cory Doctorow
  35 have a look at what really is behind "Surveillance Capitalism" and what
  36 should be done to stop it.
  37     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  38 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  39     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  40 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  41 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  42 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  43 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  44   </p><p>
  45     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  46 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  47 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  48 flat jord.
  49   </p><p>
  50     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  51 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  52 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  53 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  54 avvise.
  55   </p><p>
  56     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  57 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  58 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  59   </p><p>
  60     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  61 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  62 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  63 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  64 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  65 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  66 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  67 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  68 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  69 å overbevise oss.
  70   </p><p>
  71     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  72 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  73 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  74 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  75 fornekte dem.
  76   </p><p>
  77     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  78 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  79 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  80 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  81 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
  82 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  83   </p><p>
  84     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  85 fordi de har bedre argumenter?
  86   </p><p>
  87     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  88 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  89 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
  90 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
  91 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
  92 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  93 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  94 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  95 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  96 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  97 oppfattelse av hva som er sant.
  98   </p><p>
  99     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 100 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 101 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 102   </p><p>
 103     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 104 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 105 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 106 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 107 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 108 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 109 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 110   </p><p>
 111     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 112 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 113 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 114 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 115 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 116 gruppene som målbærer dem.
 117   </p><p>
 118     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 119 planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 120 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 121 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 122 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 123 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 124 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 125 konspirasjonsteorier.
 126   </p><p>
 127     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 128 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 129 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
 130   </p><p>
 131     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 132 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 133 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 134 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 135 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 136 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 137 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 138 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 139   </p><p>
 140     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 141 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 142 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 143 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 144 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 145 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 146 systemene disse lovene krever.
 147   </p><p>
 148     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 149 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 150 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 151 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 152 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 153   </p><p>
 154     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 155 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 156 rettighetsaktivisme.
 157   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 158     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 159 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 160 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 161 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 162 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 163 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 164 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 165 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 166 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 167 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 168 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 169 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 170 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 171 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 172 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 173 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 174 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 175 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 176   </p><p>
 177     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 178 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 179 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 180 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 181 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 182 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 183 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 184 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 185 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 186 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 187 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 188 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 189 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 190 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 191 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 192 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 193 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 194 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 195 eksistens.
 196   </p><p>
 197     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 198 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 199 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 200   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 201     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 202 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 203 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 204 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 205 beskyldte aktivistene for å praktisere
 206 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 207 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 208 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 209 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 210 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 211 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 212 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 213 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 214   </p><p>
 215     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 217 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 218 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 219 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 220 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 221 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 222   </p><p>
 223     Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 224 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 225 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 226 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 227 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 228 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 229 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 230 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 231 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 232   </p><p>
 233     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
 234 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 235 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 236 håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
 237 århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
 238 finnes.
 239   </p><p>
 240     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
 241   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 242     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 243 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
 244 sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 245 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 246 Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
 247 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 248 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
 249 med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 250   </p><p>
 251     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 252 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 253 overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
 254 storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
 255 overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
 256 seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
 257 storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
 258 påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 259 salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
 260 kvaliteter.
 261   </p><p>
 262     Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
 263 stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
 264 imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
 265 og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
 266 og handel.
 267   </p><p>
 268     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 269 en trussel mot vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 270 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at
 271 overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
 272 data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
 273 overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
 274 algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
 275 daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
 276 kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
 277 femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
 278 garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
 279   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 280     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 281 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 282 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
 283 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 284   </p><p>
 285     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
 286 (annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
 287 ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
 288 være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
 289 og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
 290 resultater.
 291   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 292       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 293 derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
 294     </p></blockquote></div><p>
 295     Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
 296 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 297 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
 298 måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 299 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 300   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 301       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 302 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 303 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 304 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 305 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 306 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 307 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 308 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 309     </p><p>
 310       Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 311 gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
 312 slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
 313 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 314 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 315 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 316 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
 317 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 318 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 319 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 320 dette ikke gjøres — ennå).
 321     </p><p>
 322       Dette er veldig ekkelt.
 323     </p><p>
 324       Men det er ikke tankekontroll.
 325     </p><p>
 326       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 327     </p><p>
 328       Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
 329 kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 330 deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 331 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 332 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 333 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 334 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 335 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 336 Society<a href="#ftn.idm129" class="footnote" name="idm129"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 337     </p><p>
 338       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 339 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 340 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 341 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 342 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 343 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 344 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 345     </p><p>
 346       I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 347 det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
 348 hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
 349 sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
 350 vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
 351 inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
 352 bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
 353 Charlottesville.
 354     </p><p>
 355       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 356 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 357 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 358 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 359 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
 360 på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
 361 skeive hele tiden.
 362     </p><p>
 363       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 364 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 365 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 366 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 367 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 368 deres idéer.
 369     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 370       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 371 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 372 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 373 finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
 374 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 375 pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
 376 om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
 377 rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
 378 etter dårlig rådgiving.
 379     </p><p>
 380       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 381 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 382 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 383 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 384 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 385     </p><p>
 386       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 387 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 388 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 389 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 390 skadelige.
 391     </p><p>
 392       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 393 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 394 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 395 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 396 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 397 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 398 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 399 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 400     </p><p>
 401       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 402 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 403 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 404 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 405 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 406 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 407 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 408 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 409 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 410 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 411 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 412 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 413 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 414     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 415       Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
 416 et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
 417 at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 418 har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
 419 utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
 420     </p><p>
 421       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 422 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 423 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 424 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 425 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 426 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 427 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 428 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 429 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 430 mennesker vil bli ført bak lyset.
 431     </p><p>
 432       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 433 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 434 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 435 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 436 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 437 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 438 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 439 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 440 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 441 mindre biter.
 442     </p><p>
 443       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 444 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 445 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 446 overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
 447 midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
 448 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
 449 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 450 å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
 451 selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
 452 vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
 453 overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
 454 i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
 455     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 456       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
 457 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 458 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 459 fornuft — dette er tankekontroll.
 460     </p><p>
 461       Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
 462 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
 463 følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
 464 som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 465 din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
 466 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 467 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 468 kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
 469 noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
 470 blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 471     </p><p>
 472       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
 473 oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
 474 stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
 475 plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
 476 overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
 477 blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
 478 før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
 479 neste nivå.
 480     </p><p>
 481       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
 482 <span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 483 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 484 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 485 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 486 irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
 487 bare legger merke til den når den stopper igjen.
 488     </p><p>
 489       Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
 490 <span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
 491 oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 492 belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 493 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
 494 ville gjøre det kjedelig.
 495     </p><p>
 496       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 497 også et kollektivt handlingsproblem for
 498 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 499 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 500 over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
 501 stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 502 oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
 503 karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
 504 framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
 505 fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
 506 hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
 507 som effektivt.
 508     </p><p>
 509       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 510 derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
 511 næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
 512 oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
 513 vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
 514 <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 515 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 516 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
 517 hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
 518 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 519 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 520 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 521 hadde brukerbasen halvert seg.
 522     </p><p>
 523       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 524 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 525 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 526 spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
 527 liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
 528 utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
 529 inntil de kollapser.
 530     </p><p>
 531       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 532 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 533 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 534 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 535 håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
 536     </p><p>
 537       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 538 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 539 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 540 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 541 den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
 542 Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
 543 avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
 544 fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
 545 de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
 546 hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
 547 å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
 548 det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 549 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 550 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 551     </p><p>
 552       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
 553 manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
 554 oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 555 samfunnet.
 556     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
 557     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 558 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 559 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 560 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 561   </p><p>
 562     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 563 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 564 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 565 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
 566 og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
 567 å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
 568 datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
 569 datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
 570 datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
 571 mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
 572 dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
 573 stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
 574   </p><p>
 575     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 576 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 577 atferdsmessig lureri.
 578   </p><p>
 579     Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 580 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 581 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 582 kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
 583 nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
 584 eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 585 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 586 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 587 etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
 588 til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
 589 maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
 590 fungerer best på hver enkelt mottaker.
 591   </p><p>
 592     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 593 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 594 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 595 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 596 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 597   </p><p>
 598     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 599 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 600 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 601 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 602 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 603   </p><p>
 604     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 605 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 606 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 607 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 608 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
 609 lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
 610 finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 611   </p><p>
 612     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 613 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 614 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 615 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 616 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 617 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 618 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
 619 det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 620 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 621 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 622 unødvendige kostnader.
 623   </p><p>
 624     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 625 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 626 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 627 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 628 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 629 andre folk som er uenige med deg.
 630   </p><p>
 631     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 632 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 633 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 634 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 635 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 636 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 637 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 638 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 639 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 640   </p><p>
 641     Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 642 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 643 gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
 644 favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
 645 fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 646 annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
 647 opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
 648 stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
 649 leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
 650 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
 651 sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
 652 publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
 653   </p><p>
 654     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 655 som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 656 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 657 de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
 658 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 659 organisere bevegelsen sin.
 660   </p><p>
 661     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 662 spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 663 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 664 neste runde.
 665   </p><p>
 666     Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
 667 som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
 668 blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
 669 spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
 670 seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
 671 monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
 672   </p><p>
 673     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
 674 ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
 675 forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
 676 senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 677 <span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
 678 om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
 679 annen samling søkeresultater.
 680   </p><p>
 681     Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
 682 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 683 skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
 684 virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
 685 og direkte memorering for å imponere deg.
 686   </p><p>
 687     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
 688 lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 689 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 690 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 691 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 692 selvtilliten og fange interessen deres.
 693   </p><p>
 694     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 695 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 696 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 697 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 698 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 699 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 700 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 701 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 702   </p><p>
 703     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 704 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 705 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 706 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 707 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 708 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 709 tapere.
 710   </p><p>
 711     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 712 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 713 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 714 hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
 715 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
 716 gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 717 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 718 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 719 menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 720 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 721 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 722 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 723 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
 724 mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 725 sjekkekunstens hemmeligheter.
 726   </p><p>
 727     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 728 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
 729 vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
 730 kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
 731 hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
 732 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
 733 kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
 734 varene klientenes varer.
 735   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 736     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 737 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 738 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 739 programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
 740 spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
 741 innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
 742 uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
 743 overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
 744 teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
 745 brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
 746   </p><p>
 747     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 748 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 749 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
 750 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 751 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
 752 Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
 753 nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
 754 andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 755 nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
 756 blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 757 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 758   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 759       Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
 760 fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 761     </p></blockquote></div><p>
 762     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 763 du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
 764 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
 765 det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
 766 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 767 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 768 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 769 transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
 770 utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
 771 verdensveven.
 772   </p><p>
 773     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 774 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 775 tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 776 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 777 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 778 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 779 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 780 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 781 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 782 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 783   </p><p>
 784     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 785 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 786 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 787 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 788 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 789 verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
 790 konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
 791 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
 792 det det koster.
 793   </p><p>
 794     For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
 795 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
 796   </p><p>
 797     Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 798 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 799 med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
 800 er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
 801 finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
 802 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 803 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 804 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 805 må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
 806 etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
 807 utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
 808 kjøleskap.
 809   </p><p>
 810     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
 811 kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
 812 nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
 813 folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 814 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 815 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 816 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 817 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 818 markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
 819 personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 820 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
 821 bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
 822 verden.
 823   </p><p>
 824     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 825 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
 826 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
 827 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 828 flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
 829 vinder.
 830   </p><p>
 831     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 832 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 833 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 834 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 835 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 836 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 837 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 838 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 839 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 840 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 841 livet ditt.
 842   </p><p>
 843     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 844 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 845 annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 846 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 847 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 848 tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
 849 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 850 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 851 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 852   </p><p>
 853     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 854 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 855 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 856 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 857 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 858   </p><p>
 859     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 860 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 861 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 862 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 863 investorer.
 864   </p><p>
 865     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 866 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 867 politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
 868 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 869 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 870 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 871 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 872 som folk blir sinte av.
 873   </p><p>
 874     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 875 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 876 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 877 finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
 878 tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
 879 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 880 vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
 881 vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
 882 kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 883   </p><p>
 884     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 885 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 886 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 887 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 888 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 889 system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
 890 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 891 Donald Trump.
 892   </p><p>
 893     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 894 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 895 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 896 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 897 funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 898 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 899 den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 900 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 901 elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 902 minst én annonse som treffer deg.
 903   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 904     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 905 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
 906 fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
 907 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 908   </p><p>
 909     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 910 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 911 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 912 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 913 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
 914 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 915 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 916 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 917 spekulativ.
 918   </p><p>
 919     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 920 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 921 Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
 922 hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 923 på Twitter bemerket</a>.
 924   </p><p>
 925     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 926 velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 927 konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
 928 teknologipolitikk.
 929   </p><p>
 930     La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
 931 1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
 932 (DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
 933 men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
 934 beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 935   </p><p>
 936     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 937 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 938 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 939 opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 940 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
 941 produsentenes kommersielle planer.
 942   </p><p>
 943     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 944 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 945 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
 946 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 947 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 948 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 949 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 950 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 951 motsatt fall ville den avvise platen.
 952   </p><p>
 953     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 954 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 955 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 956 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 957 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 958 åndsverksloven.
 959   </p><p>
 960     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 961 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 962 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 963 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 964 deg.
 965   </p><p>
 966     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
 967 beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 968 for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
 969 plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
 970 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 971 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 972   </p><p>
 973     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 974 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 975 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 976 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 977 dette tilfellet regionfrie spillere).
 978   </p><p>
 979     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 980 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 981 tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
 982   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 983         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 984 verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
 985       </p></li><li class="listitem"><p>
 986         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 987 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 988 verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 989       </p></li><li class="listitem"><p>
 990         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 991 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 992 bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
 993       </p></li></ul></div><p>
 994     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
 995 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
 996 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
 997   </p><p>
 998     Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
 999 innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1000 uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
1001 uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
1002 originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
1003 den mottar produsentens opplåsingskode.
1004   </p><p>
1005     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1006 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1007 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1008 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
1009 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
1010 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
1011 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
1012 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
1013 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
1014 stedet for å erstatte dem.
1015   </p><p>
1016     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1017 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1018 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1019 programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
1020 program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
1021 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1022 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1023 fortjeneste for sine produkter.
1024   </p><p>
1025     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1026 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1027 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1028 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1029 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1030 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1031 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1032 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1033   </p><p>
1034     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1035 sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
1036 betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1037 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1038 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1039 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1040 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1041 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1042 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1043 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1044 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1045   </p><p>
1046     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1047 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1048 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1049 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1050 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1051 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1052 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1053 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1054 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1055   </p><p>
1056     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1057 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1058 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1059 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1060 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1061 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1062 med den i stedet for å fikse den.
1063   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1064     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1065 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1066 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1067 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1068 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1069 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1070 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1071 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1072 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1073   </p><p>
1074     Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
1075 søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
1076 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
1077 øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
1078 mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
1079 side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
1080 betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
1081 sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
1082 konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
1083 liv overbevist om at vaksiner er farlige.
1084   </p><p>
1085     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1086 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1087 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1088 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1089   </p><p>
1090     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1091 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1092 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1093 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1094 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1095 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1096 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1097 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1098   </p><p>
1099     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
1100 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1101 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1102 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1103 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1104 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1105 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1106 vi alle våre svar fra samme sted.
1107   </p><p>
1108     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1109 har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
1110 pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
1111 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1112 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
1113 suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1114 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1115 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1116 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1117 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
1118 kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
1119 konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
1120   </p><p>
1121     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1122 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1123 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1124 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1125 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1126 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1127 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1128 forbrukernes valg.
1129   </p><p>
1130     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1131 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1132 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1133 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1134 at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1135 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1136 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
1137 mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
1138 nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
1139 både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
1140 antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
1141 til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1142   </p><p>
1143     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1144 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1145 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1146 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1147 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1148 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1149 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1150 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1151 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1152 forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1153 lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1154 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1155 oppdager.
1156   </p><p>
1157     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1158 å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1159 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1160 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1161 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1162 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1163 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1164 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1165 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1166   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1167     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1168 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
1169 og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
1170 pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
1171 aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
1172 villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
1173 holder dem ansvarlige.
1174   </p><p>
1175     Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
1176 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
1177 kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
1178 formål.
1179   </p><p>
1180     Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
1181 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1182 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1183 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1184 forretningsmodell mulig.
1185   </p><p>
1186     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1187 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
1188 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1189 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1190 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
1191 helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1192   </p><p>
1193     Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
1194 lenge, av tre grunner:
1195   </p><p>
1196     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1197 våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
1198 oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1199 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1200 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1201 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
1202 ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1203 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1204 den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1205 immune mot metoden.
1206   </p><p>
1207     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1208 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1209 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1210 ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1211 utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
1212 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1213 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1214 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1215 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
1216 til noen andre til en enda høyere pris.
1217   </p><p>
1218     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1219 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1220 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1221 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1222 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1223 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1224 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1225 til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
1226   </p><p>
1227     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1228 som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1229 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1230 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1231 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1232 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1233 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
1234 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1235 tap.
1236   </p><p>
1237     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1238 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1239 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
1240 tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
1241 tilsynene.
1242   </p><p>
1243     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1244 og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
1245 lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
1246 for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
1247 tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
1248 overvåkingsaktivitetene sine.
1249   </p><p>
1250     I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1251 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1252 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1253 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1254   </p><p>
1255     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1256 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1257 samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
1258 kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
1259 skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
1260 autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
1261   </p><p>
1262     Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
1263 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
1264 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1265 om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
1266 familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
1267 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1268 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1269 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1270 ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
1271 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1272 kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
1273 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1274 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1275 forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1276 masseovervåking.
1277   </p><p>
1278     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1279 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1280 enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
1281 valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
1282 sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
1283 også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
1284 flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
1285 gangen.
1286   </p><p>
1287     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1288 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1289 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1290 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1291 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1292 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1293 byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
1294 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1295 Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
1296 storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1297 stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
1298 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1299 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
1300 avdelinger for myndighetsrelasjoner.
1301   </p><p>
1302     Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
1303 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1304 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1305 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1306 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1307 definisjon hos en av de andre.
1308   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1309       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1310 med overvåking.
1311     </p></blockquote></div><p>
1312     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
1313 selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
1314 marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
1315 hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
1316 lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
1317 å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
1318 helhet.
1319   </p><p>
1320     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1321 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1322 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1323 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1324 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1325   </p><p>
1326     Men kilden til den trusselen er monopoler.
1327   </p><p>
1328     En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
1329 er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
1330 kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
1331 teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
1332 gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
1333 gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1334   </p><p>
1335     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1336 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1337 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1338 til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
1339 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1340 sensitive steder.
1341   </p><p>
1342     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1343 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
1344 usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
1345 av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
1346 med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
1347 deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
1348 tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1349   </p><p>
1350     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
1351 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1352 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1353 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1354 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1355 din lovlig innkjøpte eiendel.
1356   </p><p>
1357     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1358 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1359 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1360 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1361 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1362   </p><p>
1363     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1364 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1365 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1366 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1367 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
1368   </p><p>
1369     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1370 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1371 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1372 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1373 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1374 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1375 farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1376 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
1377   </p><p>
1378     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1379 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1380 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1381 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1382 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1383 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1384 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1385   </p><p>
1386     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1387 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
1388 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1389 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1390 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1391 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1392 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1393 sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1394 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1395 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1396 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1397 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1398 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1399 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1400 en gang for alle.
1401   </p><p>
1402     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1403 blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
1404 de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1405 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1406 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1407 tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
1408 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1409 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1410   </p><p>
1411     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1412 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1413 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1414 — når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1415 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1416 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1417 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1418 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1419 eksistensiell risiko.
1420   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1421     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1422 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1423 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1424 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1425 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1426 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1427 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1428 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1429 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1430   </p><p>
1431     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1432 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1433 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1434 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1435 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
1436 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1437 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1438 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1439 diskrediterte næringer.
1440   </p><p>
1441     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1442 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1443 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1444 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1445   </p><p>
1446     Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1447 kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
1448 bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
1449 oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
1450 brønner, tross alt.
1451   </p><p>
1452     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1453 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1454 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
1455 tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
1456 falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
1457 sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
1458 bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
1459 stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
1460 stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
1461 fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
1462 <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
1463 verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
1464 har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
1465 enn da.
1466   </p><p>
1467     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1468 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1469 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1470 er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
1471 og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
1472 side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
1473 Twitter-knapper osv.).
1474   </p><p>
1475     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1476 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1477 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
1478 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1479 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1480 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1481   </p><p>
1482     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1483 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1484 teknologiindustrien.
1485   </p><p>
1486     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1487 datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1488 vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
1489 alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1490   </p><p>
1491     Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
1492 å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
1493 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
1494 i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
1495 mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
1496 idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
1497 å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
1498 måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
1499 Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
1500   </p><p>
1501     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1502 absolutt til overvåking.
1503   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1504     Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
1505 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1506 å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
1507 kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
1508 være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
1509 grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
1510 uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
1511 overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
1512 monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
1513 overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
1514   </p><p>
1515     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1516 tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
1517 Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
1518 året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
1519 valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1520 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1521 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1522 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
1523 reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
1524   </p><p>
1525     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
1526 lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
1527 monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
1528 <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
1529 løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
1530 problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
1531 kan komme unna med mye djevelskap.
1532   </p><p>
1533     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1534 Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
1535 District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
1536 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1537 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1538 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1539 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1540 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1541   </p><p>
1542     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1543 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1544 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1545 ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
1546 gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
1547 miljø og arbeidere.
1548   </p><p>
1549     Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1550 Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
1551 antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
1552 et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
1553 godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1554 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1555 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1556   </p><p>
1557     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1558 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1559 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1560 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1561 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1562 penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
1563 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1564   </p><p>
1565     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1566 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1567 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1568 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1569 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1570 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1571 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1572 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1573 teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
1574 løftet frem ulikhet til en dyd.
1575   </p><p>
1576     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1577 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1578 like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
1579 maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
1580 offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
1581 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1582 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1583 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1584 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1585 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1586 sitt salgsmateriale.
1587   </p><p>
1588     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1589 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1590 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1591 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1592 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1593 vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
1594 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1595 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1596 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1597 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1598   </p><p>
1599     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1600 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1601 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1602 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1603 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1604 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1605 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1606 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1607 på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
1608 verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
1609 og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
1610 opp med å bli absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1611   </p><p>
1612     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1613 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1614 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1615 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1616 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1617 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1618 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1619 opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
1620 å være først på markedet, og så videre.
1621   </p><p>
1622     Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
1623 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
1624 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1625 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1626 aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
1627 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1628 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1629 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1630 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1631 konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
1632 og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
1633 gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
1634   </p><p>
1635     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
1636 det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
1637 da er det rimelig å anta at disse fakta henger
1638 sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
1639 teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
1640 med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
1641 røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
1642 deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
1643 uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
1644 i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
1645   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1646     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
1647 en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
1648 til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
1649 amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1650 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1651 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1652 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1653   </p><p>
1654     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1655 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1656 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
1657 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
1658 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1659 selskap i retten.
1660   </p><p>
1661     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1662 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1663 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1664 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1665 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1666 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1667 retning før vi raser over kanten.
1668   </p><p>
1669     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1670 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1671 stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
1672 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1673 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1674 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1675 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1676   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1677     Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1678 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1679 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1680 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1681   </p><p>
1682     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1683 storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
1684 hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
1685 tjene som informant eller etterretningsagent.
1686   </p><p>
1687     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1688 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1689 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
1690 hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
1691 prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
1692 er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1693   </p><p>
1694     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1695 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1696 dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1697 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
1698 til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
1699 logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1700 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1701 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1702 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1703 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
1704 å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1705 effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
1706 stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
1707 terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
1708 er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
1709 bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
1710 99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
1711   </p><p>
1712     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1713 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1714 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1715 identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
1716 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1717 positive.
1718   </p><p>
1719     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1720 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1721 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1722 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
1723 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1724 elsker.
1725   </p><p>
1726     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1727 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1728 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1729 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1730 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1731 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1732 samfunn.
1733   </p><p>
1734     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
1735 suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
1736 symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
1737 spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
1738 aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
1739 er intet klart skille mellom statlig overvåking og
1740 overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
1741   </p><p>
1742     For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
1743 Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
1744 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1745 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1746 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1747 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1748 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1749 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1750 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1751 du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
1752 uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
1753 regler.
1754   </p><p>
1755     I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
1756 inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
1757 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1758 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1759 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1760 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1761 troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
1762 forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
1763 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1764 utlevert.
1765   </p><p>
1766     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
1767 på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1768 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1769 kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
1770 enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
1771 at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
1772   </p><p>
1773     Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1774 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1775 for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
1776 utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
1777 form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
1778 politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
1779 desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
1780 dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1781   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1782     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1783 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1784 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1785   </p><p>
1786     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1787 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1788 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1789   </p><p>
1790     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
1791 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1792 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1793 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
1794 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1795 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1796 dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1797 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1798 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1799 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1800 er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
1801 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1802   </p><p>
1803     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1804 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1805 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1806 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1807 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1808   </p><p>
1809     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1810 jeg.
1811   </p><p>
1812     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1813 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1814 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1815 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
1816 være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
1817 dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
1818 bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
1819 at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
1820   </p><p>
1821     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
1822 hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
1823 kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1824 distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
1825 med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
1826 dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
1827 med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
1828 tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
1829   </p><p>
1830     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1831 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
1832 gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
1833 dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
1834 og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1835 Geneve-konvensjonen</a>.
1836   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1837     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1838 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1839 sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
1840 kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1841   </p><p>
1842     Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1843 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1844 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1845 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1846 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1847 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
1848 eller for å røyke hasj.
1849   </p><p>
1850     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1851 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1852 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1853   </p><p>
1854     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1855 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1856 hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
1857 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1858 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1859 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1860 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1861 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1862 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1863 over på sin side, en samtale av gangen.
1864   </p><p>
1865     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1866 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1867 på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1868 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1869 scene.
1870   </p><p>
1871     Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
1872 og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
1873 sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
1874 vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
1875   </p><p>
1876     Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
1877 perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
1878 om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
1879 ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
1880 øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
1881 har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
1882 sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
1883 hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1884 falskheten i forholdet deres til deg.
1885   </p><p>
1886     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1887   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1888     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1889 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1890 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1891 hemmelighet: Kriminalitet.
1892   </p><p>
1893     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1894 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1895 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1896 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1897 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
1898 blomstrer med slik informasjon.
1899   </p><p>
1900     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1901 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1902 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1903 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1904 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1905 litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1906 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1907 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1908 datasettet til ulike kriminelle formål.
1909   </p><p>
1910     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1911 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
1912 utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
1913 kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1914 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1915 til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
1916 deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
1917 e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
1918   </p><p>
1919     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1920 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1921 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1922   </p><p>
1923     På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
1924 samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
1925 betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
1926 skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
1927 akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1928 fra selskapenes databaser</a>.
1929   </p><p>
1930     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1931 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1932 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1933 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1934 minste problem.
1935   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1936     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1937 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1938 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
1939 (Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
1940 selvsentrerte retorikk.
1941   </p><p>
1942     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1943 foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1944   </p><p>
1945     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
1946 tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
1947 kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1948 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1949 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1950 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1951 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1952 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1953   </p><p>
1954     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1955 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1956 bedro svindlerne også seg selv.
1957   </p><p>
1958     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1959 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1960 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1961 kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1962 bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
1963 halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
1964 <span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
1965 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1966   </p><p>
1967     Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
1968 at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1969 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
1970 maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1971 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1972 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1973 salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
1974 teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
1975 kan ta pusten fra deg.
1976   </p><p>
1977     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
1978 inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
1979 denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
1980 nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
1981 indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1982 ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
1983 sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1984 markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
1985 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1986 underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
1987 og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1988   </p><p>
1989     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1990 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1991 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1992 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
1993 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1994 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
1995 markedsføring og pop-psykologi</a>.
1996   </p><p>
1997     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1998 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1999 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
2000 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2001 er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
2002 har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
2003 gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
2004 <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2005 vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
2006   </p><p>
2007     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2008 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2009 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2010 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2011 upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
2012 storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
2013 personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
2014 storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
2015 Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
2016 godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2017   </p><p>
2018     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2019 dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
2020 disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
2021 omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2022 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2023 første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
2024 selv legger opp til å overdrive.
2025   </p><p>
2026     Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
2027 smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
2028 metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
2029 noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
2030 steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
2031 egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2032 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2033 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
2034 innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
2035 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
2036 kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
2037 disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
2038 prosessen det er å bestride patentet.
2039   </p><p>
2040     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2041 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2042 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2043 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2044   </p><p>
2045     Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
2046 storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2047 effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
2048 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2049   </p><p>
2050     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2051 inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
2052 datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
2053 teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
2054 data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
2055 verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
2056 til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
2057 faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2058 faks-til-faks-forbindelser.
2059   </p><p>
2060     Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
2061 denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
2062 på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
2063 forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
2064 Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
2065 dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
2066 blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
2067 manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
2068 etter hvert som antallet øker.
2069   </p><p>
2070     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2071 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2072 lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
2073 storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
2074 moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
2075 større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2076 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2077   </p><p>
2078     Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
2079 data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
2080 tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
2081 data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
2082 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2083 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
2084 på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
2085 går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2086 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2087 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
2088 sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
2089 beskytte datasettene.
2090   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2091 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2092     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
2093 mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
2094 privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
2095 som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
2096 som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
2097 personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
2098 vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2099   </p><p>
2100     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2101 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
2102 det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
2103 deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
2104 på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
2105 surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
2106 gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
2107 overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
2108 som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
2109 eller tjeneste.
2110   </p><p>
2111     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2112 av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
2113 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2114 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2115 verre</a>.
2116   </p><p>
2117     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2118 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2119 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2120 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2121 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2122   </p><p>
2123     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2124 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2125 privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2126 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2127 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2128 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2129 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2130 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2131 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2132 Orkut.
2133   </p><p>
2134     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2135 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2136 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2137 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2138 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2139 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2140 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2141 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2142 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2143 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2144   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2145     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2146 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2147 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2148 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2149 på ingen måte tatt av.
2150   </p><p>
2151     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2152 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2153 alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2154 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2155 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2156 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2157 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2158   </p><p>
2159     Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
2160 blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
2161 deltakere.
2162   </p><p>
2163     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
2164 befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
2165 det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2166   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2167       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2168     </p></blockquote></div><p>
2169     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
2170 helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
2171 platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
2172 bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
2173 lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
2174 brødristeren din.
2175   </p><p>
2176     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2177 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2178 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2179 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2180 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2181 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2182 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2183 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2184 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2185 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2186 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2187 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2188 Internett-revolusjonen.
2189   </p><p>
2190     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2191 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2192 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2193 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2194 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2195 tolker.
2196   </p><p>
2197     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2198 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2199 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2200 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
2201 sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2202 forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
2203 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
2204 ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2205   </p><p>
2206     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2207 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2208 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2209 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2210 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2211   </p><p>
2212     Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
2213 skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
2214 og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
2215 et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
2216 andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
2217 sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
2218 tredjepartspatroner.
2219   </p><p>
2220     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
2221 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
2222 dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
2223 er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2224 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2225 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2226 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
2227 tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
2228 så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
2229 til skriverselskapene?
2230   </p><p>
2231     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
2232 historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
2233 ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
2234 vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
2235 nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
2236 for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
2237 kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
2238 bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
2239 forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
2240 ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
2241 Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
2242   </p><p>
2243     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2244 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2245 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2246 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2247 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2248 til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
2249 fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2250 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2251 tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
2252 Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
2253 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2254 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2255   </p><p>
2256     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2257 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
2258 lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
2259 taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
2260 eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
2261 rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
2262 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2263   </p><p>
2264     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2265 dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
2266 å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
2267 eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
2268 trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
2269 materiale.
2270   </p><p>
2271     Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
2272 bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
2273 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2274   </p><p>
2275     Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
2276 plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
2277 som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
2278 rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
2279 kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
2280 Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
2281 unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
2282 trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
2283 IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
2284   </p><p>
2285     I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2286 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2287 forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
2288 som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
2289 av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
2290 kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
2291 konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2292 maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
2293   </p><p>
2294     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2295 ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2296 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2297 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2298 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2299 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
2300 koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
2301 fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
2302 skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2303 brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2304   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2305     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2306 konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
2307 aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
2308 lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2309   </p><p>
2310     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2311 datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
2312 analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2313   </p><p>
2314     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2315 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2316 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
2317 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
2318 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2319   </p><p>
2320     Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
2321 empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
2322 <span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
2323 eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2324 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2325 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2326 velstående.
2327   </p><p>
2328     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2329 grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2330 eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
2331 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2332 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2333 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2334   </p><p>
2335     Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2336 til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
2337 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2338 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
2339 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
2340 konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
2341 lobbyvirksomhet.
2342   </p><p>
2343     Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2344 mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
2345 bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
2346 slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
2347 standpunkt når det gjelder regulering.
2348   </p><p>
2349     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2350 eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
2351 gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
2352 lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
2353 til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
2354 de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
2355 på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
2356 sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
2357 (noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
2358 holdning snarere enn en konkurranseholdning.
2359   </p><p>
2360     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
2361 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2362 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2363 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2364 skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
2365 forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
2366 sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2367 tjenestetid er utløpt.
2368   </p><p>
2369     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2370 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2371 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2372 begrenser dem.
2373   </p><p>
2374     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2375 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2376 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2377 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2378 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2379 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2380 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2381 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2382 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2383 høyeste budgiveren.
2384   </p><p>
2385     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2386 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2387 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2388 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2389 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2390 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2391 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2392 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2393 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2394 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2395 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2396 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2397 er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
2398 middagen.
2399   </p><p>
2400     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2401 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2402 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2403 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2404 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2405 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2406   </p><p>
2407     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2408   </p><p>
2409     De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
2410 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
2411 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2412 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2413 godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
2414 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2415   </p><p>
2416     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2417 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2418 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
2419 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2420 offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
2421 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2422 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
2423 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2424   </p><p>
2425     Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
2426 hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
2427 kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2428 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2429 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2430 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2431   </p><p>
2432     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2433 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2434 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2435 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2436 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2437 statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
2438 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2439 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
2440 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2441 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
2442 faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
2443 respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2444 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
2445 vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2446   </p><p>
2447     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2448 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2449 tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
2450 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
2451 gjøre de superrike enda rikere.
2452   </p><p>
2453     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2454 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
2455 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2456 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2457 himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2458 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2459 alt annet som er stort.
2460   </p><p>
2461     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2462 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2463 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2464 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2465 grunn av materielle forhold i verden).
2466   </p><p>
2467     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2468 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2469 kvaliteten på disse argumentene.
2470   </p><p>
2471     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2472 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
2473   </p><p>
2474     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2475 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2476 ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
2477 sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
2478 tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
2479 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2480 hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2481 og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2482 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2483   </p><p>
2484     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2485 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2486 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2487   </p><p>
2488     Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2489 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2490 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2491 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
2492 der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2493 kommersiell overvåking.
2494   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2495     Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2496 idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
2497 grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2498 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2499 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2500   </p><p>
2501     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2502 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2503 er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
2504   </p><p>
2505     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2506 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2507 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
2508 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2509 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
2510 folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
2511 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2512 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2513 oppnå disse tingene.
2514   </p><p>
2515     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
2516 til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
2517 kan sees på som en felles utfordring.
2518   </p><p>
2519     Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
2520 sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
2521 folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2522 å koordinere det du driver med.
2523   </p><p>
2524     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2525 egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2526 utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
2527 uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
2528 datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2529 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
2530 ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2531   </p><p>
2532     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2533 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2534 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2535 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2536 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2537 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2538 potensielt glede av denne innsatsen.
2539   </p><p>
2540     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2541 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2542 datamaskin i en stilig boks.
2543   </p><p>
2544     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2545 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2546 introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
2547 svært mange andre områder.
2548   </p><p>
2549     Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
2550 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2551 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2552 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
2553 på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2554 områder.
2555   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2556     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2557 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2558 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2559 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2560   </p><p>
2561     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2562 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
2563 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2564 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2565 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2566 stjeler fra dem.
2567   </p><p>
2568     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2569 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2570 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2571 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2572 faktisk kan kjøpes og selges.
2573   </p><p>
2574     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2575 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2576 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
2577 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2578   </p><p>
2579     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2580 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2581 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2582 er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
2583 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
2584 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2585   </p><p>
2586     Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
2587 overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
2588 eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
2589 eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
2590 på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
2591 eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
2592 moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
2593 også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
2594 eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
2595 tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
2596   </p><p>
2597     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2598 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2599 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2600 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
2601 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2602 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2603   </p><p>
2604     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2605 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2606 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2607 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2608 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2609 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2610   </p><p>
2611     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2612 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2613 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2614 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2615 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2616 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2617 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2618 forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
2619 til å endre.
2620   </p><p>
2621     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2622 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2623 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2624 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2625 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2626 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2627 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2628 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2629 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2630 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2631 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2632 lisenser før de kan komme i gang.
2633   </p><p>
2634     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2635 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2636 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2637 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2638 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2639 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2640 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2641 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2642 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2643 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
2644 levekår med mer.
2645   </p><p>
2646     Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
2647 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2648 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2649 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2650 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
2651 samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2652 analysert.
2653   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2654     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2655 tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
2656 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2657 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2658 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2659 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2660 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2661   </p><p>
2662     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2663 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2664 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2665 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2666 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2667 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2668 barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
2669 var i tråd med hans verdensbilde.
2670   </p><p>
2671     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2672 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2673 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2674 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2675 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2676 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2677 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2678 enn nazismen selv.
2679   </p><p>
2680     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2681 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2682 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2683 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2684 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2685 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2686   </p><p>
2687     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2688 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2689 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2690 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2691 redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
2692 rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
2693 forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
2694 fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
2695 verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
2696 sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
2697 bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
2698 derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
2699 praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
2700 forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
2701 voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
2702 opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
2703   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2704     Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
2705 produktet</span>»</span>.
2706   </p><p>
2707     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2708 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2709 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2710 gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
2711 konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
2712 å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
2713 de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
2714 reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
2715 tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
2716 offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
2717   </p><p>
2718     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2719 nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
2720 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
2721 sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
2722 sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
2723 solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
2724 oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
2725 ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
2726 hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2727 medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
2728 monopolpraksisen.
2729   </p><p>
2730     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2731 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2732 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2733 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2734 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2735 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2736 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2737 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2738   </p><p>
2739     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
2740 betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
2741 betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
2742 kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
2743 men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
2744 tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2745 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2746 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2747 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2748 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2749 reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
2750 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
2751 til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
2752 kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2753 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2754   </p><p>
2755     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2756 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2757 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2758 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2759 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2760 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2761 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2762 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2763 hate-klikke og krangle med folk.
2764   </p><p>
2765     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2766 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2767 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2768 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2769   </p><p>
2770     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2771 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
2772 dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
2773   </p><p>
2774     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2775 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2776 antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
2777 prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
2778 aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
2779 minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
2780 underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
2781 sikring mot klima- og teknologisjokk.
2782   </p><p>
2783     I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
2784 offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
2785 mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2786   </p><p>
2787     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2788 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
2789 markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
2790 mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
2791 velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
2792 <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
2793 tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
2794 for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
2795 milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
2796 snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
2797 besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
2798   </p><p>
2799     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2800 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2801 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2802 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2803 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2804 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2805 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2806 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2807 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2808 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2809   </p><p>
2810     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2811 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2812 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2813 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2814 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2815 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2816 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2817 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2818 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2819 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2820   </p><p>
2821     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
2822 handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
2823 kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
2824 knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
2825 <span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
2826 går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2827   </p><p>
2828     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2829 forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
2830 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2831 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2832 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2833 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2834 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2835 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2836 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2837 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2838 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2839   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
2840     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2841 bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
2842 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2843 automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
2844 stilig kyberpunk-roman.
2845   </p><p>
2846     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2847 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2848 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2849 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2850 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
2851 de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
2852   </p><p>
2853     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2854 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2855 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2856 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2857 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2858   </p><p>
2859     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2860   </p><p>
2861     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2862 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2863 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2864 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2865 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2866   </p><p>
2867     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2868 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2869 med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
2870 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
2871 hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
2872 sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
2873 miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
2874 er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
2875 planeten Jorden er beboelig.
2876   </p><p>
2877     Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2878 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2879 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2880 sentralstyrte.
2881   </p><p>
2882     Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2883 sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
2884 monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
2885 livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
2886 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
2887 verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
2888 stort selskap deler eiere.
2889   </p><p>
2890     Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
2891 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
2892 konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2893 AT&amp;T/WarnerMedia.
2894   </p><p>
2895     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2896 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2897 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2898   </p><p>
2899     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2900 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2901 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2902 ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
2903 slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2904 seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2905 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2906 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
2907 virke går opp.
2908   </p><p>
2909     Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
2910 storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
2911 å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
2912 storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
2913 opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2914 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
2915 disse kompliserte systemene i gang.
2916   </p><p>
2917     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
2918 terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
2919 ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
2920 utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
2921 aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
2922 verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
2923 storteknologien.
2924   </p><p>
2925     Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
2926 betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2927 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2928 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2929 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2930 tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
2931 selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
2932   </p><p>
2933     Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2934 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2935 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2936 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
2937 blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2938 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2939 gjøre dem enda større.
2940   </p><p>
2941     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2942 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2943 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2944 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2945 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2946 stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
2947   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2948     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2949 mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
2950 er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
2951 irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
2952 mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
2953 grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2954   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2955       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2956 håndheve loven slik den er skrevet.
2957     </p></blockquote></div><p>
2958     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
2959 tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
2960 å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2961 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2962 forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2963 avhenger av plattformen.
2964   </p><p>
2965     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
2966 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2967 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2968 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2969 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2970 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2971 grep løsner grepet.
2972   </p><p>
2973     If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
2974 stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
2975 law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
2976 saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
2977 Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
2978 guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
2979 <span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
2980 hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
2981 the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
2982 <span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
2983 <span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too</em></span>.
2984   </p><p>
2985     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2986 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
2987 kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
2988 og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
2989 regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
2990 store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2991 briller.
2992   </p><p>
2993     Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
2994 kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
2995 begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
2996 entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
2997 som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
2998 finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
2999 mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
3000 vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
3001 gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
3002 det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
3003 være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
3004 prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
3005   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3006     Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
3007 Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
3008 Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
3009 (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
3010 som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
3011   </p><p>
3012     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3013 Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3014 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3015 konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
3016 vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
3017   </p><p>
3018     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3019 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
3020   </p><p>
3021     Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3022 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3023 noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
3024 Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
3025 fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
3026 sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
3027 fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
3028 folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
3029 som ikke finnes enda.
3030   </p><p>
3031     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
3032 tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
3033 finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
3034 verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
3035 markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
3036 storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
3037 fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
3038 sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
3039 starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
3040 at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
3041 donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
3042 for å svekke storteknologien ytterligere.
3043   </p><p>
3044     Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
3045 fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
3046 et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
3047 kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
3048 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
3049 fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
3050 havne på etterskudd.
3051   </p><p>
3052     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
3053 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3054 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3055 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3056 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
3057 av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
3058 man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3059   </p><p>
3060     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
3061 startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3062 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3063 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3064 vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
3065 diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
3066 kommer seg til trelastforhandleren.
3067   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3068     Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
3069 løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
3070 fall for den fristelsen.
3071   </p><p>
3072     Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
3073 gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
3074 det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
3075 et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3076 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3077 eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
3078 det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3079 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3080   </p><p>
3081     I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
3082 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3083 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3084 eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3085 det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3086 være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3087 å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3088   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm129" class="footnote"><p><a href="#idm129" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3089 på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
3090 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>