public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
   2       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
   3     </p><p>
   4       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
   5 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
   6 med flere.
   7     </p><p>
   8       <a class="ulink" href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" target="_top">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.
   9     </p><p>
  10       ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
  11     </p><p>
  12       ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
  13     </p><p>
  14       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  15     </p><p>
  16       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  17     </p><p>
  18       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  19 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  20 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  21 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  22     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  23 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  24     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  25 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  26 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  27 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  28 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  29   </p><p>
  30     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  31 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  32 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  33 flat jord.
  34   </p><p>
  35     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  36 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  37 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  38 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  39 avvise.
  40   </p><p>
  41     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  42 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  43 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  44   </p><p>
  45     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  46 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  47 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  48 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  49 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  50 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  51 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  52 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  53 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  54 å overbevise oss.
  55   </p><p>
  56     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  57 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  58 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  59 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  60 fornekte dem.
  61   </p><p>
  62     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  63 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  64 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  65 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  66 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
  67 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  68   </p><p>
  69     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  70 fordi de har bedre argumenter?
  71   </p><p>
  72     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  73 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  74 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
  75 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
  76 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
  77 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  78 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  79 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  80 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  81 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  82 oppfattelse av hva som er sant.
  83   </p><p>
  84     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
  85 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
  86 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
  87   </p><p>
  88     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
  89 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
  90 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
  91 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
  92 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
  93 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
  94 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
  95   </p><p>
  96     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
  97 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
  98 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
  99 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 100 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 101 gruppene som målbærer dem.
 102   </p><p>
 103     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 104 planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 105 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 106 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 107 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 108 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 109 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 110 konspirasjonsteorier.
 111   </p><p>
 112     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 113 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 114 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
 115   </p><p>
 116     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 117 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 118 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 119 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 120 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 121 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 122 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 123 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 124   </p><p>
 125     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 126 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 127 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 128 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 129 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 130 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 131 systemene disse lovene krever.
 132   </p><p>
 133     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 134 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 135 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 136 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 137 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 138   </p><p>
 139     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 140 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 141 rettighetsaktivisme.
 142   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 143     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 144 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 145 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 146 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 147 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 148 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 149 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 150 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 151 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 152 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 153 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 154 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 155 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 156 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 157 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 158 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 159 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 160 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 161   </p><p>
 162     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 163 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 164 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 165 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 166 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 167 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 168 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 169 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 170 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 171 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 172 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 173 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 174 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 175 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 176 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 177 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 178 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 179 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 180 eksistens.
 181   </p><p>
 182     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 183 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 184 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 185   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 186     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 187 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 188 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 189 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 190 beskyldte aktivistene for å praktisere
 191 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 192 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 193 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 194 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 195 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 196 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 197 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 198 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 199   </p><p>
 200     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 201 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 202 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 203 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 204 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 205 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 206 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 207   </p><p>
 208     Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 209 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 210 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 211 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 212 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 213 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 214 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 215 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 216 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 217   </p><p>
 218     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
 219 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 220 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 221 håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
 222 århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
 223 finnes.
 224   </p><p>
 225     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
 226   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 227     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 228 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
 229 sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 230 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 231 Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
 232 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 233 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
 234 med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 235   </p><p>
 236     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 237 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 238 overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
 239 storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
 240 overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
 241 seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
 242 storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
 243 påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 244 salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
 245 kvaliteter.
 246   </p><p>
 247     Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
 248 stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
 249 imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
 250 og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
 251 og handel.
 252   </p><p>
 253     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 254 en trussel mot vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 255 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at
 256 overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
 257 data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
 258 overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
 259 algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
 260 daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
 261 kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
 262 femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
 263 garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
 264   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 265     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 266 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 267 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
 268 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 269   </p><p>
 270     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
 271 (annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
 272 ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
 273 være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
 274 og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
 275 resultater.
 276   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 277       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 278 derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
 279     </p></blockquote></div><p>
 280     Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
 281 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 282 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
 283 måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 284 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 285   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 286       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 287 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 288 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 289 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 290 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 291 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 292 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 293 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 294     </p><p>
 295       Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 296 gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
 297 slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
 298 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 299 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 300 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 301 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
 302 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 303 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 304 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 305 dette ikke gjøres — ennå).
 306     </p><p>
 307       Dette er veldig ekkelt.
 308     </p><p>
 309       Men det er ikke tankekontroll.
 310     </p><p>
 311       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 312     </p><p>
 313       Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
 314 kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 315 deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 316 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 317 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 318 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 319 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 320 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 321 Society<a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 322     </p><p>
 323       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 324 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 325 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 326 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 327 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 328 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 329 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 330     </p><p>
 331       I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 332 det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
 333 hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
 334 sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
 335 vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
 336 inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
 337 bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
 338 Charlottesville.
 339     </p><p>
 340       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 341 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 342 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 343 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 344 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
 345 på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
 346 skeive hele tiden.
 347     </p><p>
 348       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 349 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 350 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 351 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 352 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 353 deres idéer.
 354     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 355       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 356 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 357 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 358 finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
 359 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 360 pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
 361 om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
 362 rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
 363 etter dårlig rådgiving.
 364     </p><p>
 365       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 366 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 367 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 368 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 369 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 370     </p><p>
 371       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 372 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 373 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 374 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 375 skadelige.
 376     </p><p>
 377       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 378 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 379 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 380 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 381 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 382 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 383 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 384 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 385     </p><p>
 386       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 387 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 388 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 389 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 390 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 391 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 392 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 393 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 394 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 395 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 396 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 397 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 398 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 399     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 400       Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
 401 et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
 402 at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 403 har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
 404 utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
 405     </p><p>
 406       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 407 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 408 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 409 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 410 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 411 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 412 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 413 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 414 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 415 mennesker vil bli ført bak lyset.
 416     </p><p>
 417       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 418 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 419 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 420 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 421 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 422 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 423 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 424 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 425 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 426 mindre biter.
 427     </p><p>
 428       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 429 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 430 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 431 overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
 432 midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
 433 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
 434 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 435 å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
 436 selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
 437 vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
 438 overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
 439 i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
 440     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 441       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
 442 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 443 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 444 fornuft — dette er tankekontroll.
 445     </p><p>
 446       Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
 447 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
 448 følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
 449 som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 450 din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
 451 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 452 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 453 kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
 454 noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
 455 blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 456     </p><p>
 457       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
 458 oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
 459 stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
 460 plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
 461 overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
 462 blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
 463 før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
 464 neste nivå.
 465     </p><p>
 466       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
 467 <span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 468 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 469 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 470 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 471 irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
 472 bare legger merke til den når den stopper igjen.
 473     </p><p>
 474       Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
 475 <span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
 476 oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 477 belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 478 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
 479 ville gjøre det kjedelig.
 480     </p><p>
 481       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 482 også et kollektivt handlingsproblem for
 483 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 484 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 485 over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
 486 stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 487 oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
 488 karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
 489 framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
 490 fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
 491 hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
 492 som effektivt.
 493     </p><p>
 494       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 495 derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
 496 næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
 497 oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
 498 vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
 499 <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 500 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 501 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
 502 hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
 503 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 504 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 505 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 506 hadde brukerbasen halvert seg.
 507     </p><p>
 508       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 509 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 510 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 511 spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
 512 liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
 513 utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
 514 inntil de kollapser.
 515     </p><p>
 516       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 517 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 518 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 519 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 520 håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
 521     </p><p>
 522       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 523 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 524 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 525 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 526 den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
 527 Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
 528 avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
 529 fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
 530 de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
 531 hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
 532 å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
 533 det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 534 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 535 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 536     </p><p>
 537       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
 538 manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
 539 oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 540 samfunnet.
 541     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
 542     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 543 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 544 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 545 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 546   </p><p>
 547     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 548 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 549 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 550 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
 551 og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
 552 å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
 553 datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
 554 datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
 555 datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
 556 mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
 557 dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
 558 stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
 559   </p><p>
 560     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 561 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 562 atferdsmessig lureri.
 563   </p><p>
 564     Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 565 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 566 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 567 kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
 568 nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
 569 eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 570 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 571 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 572 etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
 573 til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
 574 maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
 575 fungerer best på hver enkelt mottaker.
 576   </p><p>
 577     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 578 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 579 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 580 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 581 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 582   </p><p>
 583     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 584 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 585 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 586 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 587 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 588   </p><p>
 589     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 590 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 591 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 592 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 593 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
 594 lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
 595 finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 596   </p><p>
 597     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 598 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 599 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 600 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 601 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 602 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 603 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
 604 det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 605 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 606 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 607 unødvendige kostnader.
 608   </p><p>
 609     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 610 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 611 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 612 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 613 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 614 andre folk som er uenige med deg.
 615   </p><p>
 616     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 617 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 618 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 619 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 620 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 621 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 622 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 623 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 624 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 625   </p><p>
 626     Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 627 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 628 gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
 629 favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
 630 fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 631 annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
 632 opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
 633 stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
 634 leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
 635 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
 636 sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
 637 publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
 638   </p><p>
 639     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 640 som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 641 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 642 de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
 643 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 644 organisere bevegelsen sin.
 645   </p><p>
 646     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 647 spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 648 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 649 neste runde.
 650   </p><p>
 651     Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
 652 som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
 653 blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
 654 spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
 655 seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
 656 monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
 657   </p><p>
 658     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
 659 ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
 660 forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
 661 senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 662 <span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
 663 om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
 664 annen samling søkeresultater.
 665   </p><p>
 666     Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
 667 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 668 skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
 669 virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
 670 og direkte memorering for å imponere deg.
 671   </p><p>
 672     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
 673 lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 674 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 675 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 676 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 677 selvtilliten og fange interessen deres.
 678   </p><p>
 679     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 680 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 681 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 682 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 683 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 684 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 685 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 686 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 687   </p><p>
 688     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 689 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 690 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 691 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 692 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 693 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 694 tapere.
 695   </p><p>
 696     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 697 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 698 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 699 hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
 700 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
 701 gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 702 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 703 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 704 menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 705 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 706 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 707 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 708 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
 709 mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 710 sjekkekunstens hemmeligheter.
 711   </p><p>
 712     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 713 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
 714 vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
 715 kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
 716 hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
 717 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
 718 kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
 719 varene klientenes varer.
 720   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 721     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 722 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 723 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 724 programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
 725 spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
 726 innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
 727 uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
 728 overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
 729 teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
 730 brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
 731   </p><p>
 732     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 733 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 734 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
 735 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 736 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
 737 Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
 738 nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
 739 andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 740 nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
 741 blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 742 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 743   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 744       Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
 745 fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 746     </p></blockquote></div><p>
 747     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 748 du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
 749 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
 750 det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
 751 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 752 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 753 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 754 transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
 755 utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
 756 verdensveven.
 757   </p><p>
 758     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 759 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 760 tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 761 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 762 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 763 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 764 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 765 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 766 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 767 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 768   </p><p>
 769     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 770 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 771 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 772 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 773 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 774 verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
 775 konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
 776 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
 777 det det koster.
 778   </p><p>
 779     For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
 780 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
 781   </p><p>
 782     Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 783 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 784 med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
 785 er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
 786 finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
 787 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 788 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 789 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 790 må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
 791 etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
 792 utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
 793 kjøleskap.
 794   </p><p>
 795     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
 796 kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
 797 nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
 798 folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 799 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 800 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 801 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 802 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 803 markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
 804 personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 805 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
 806 bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
 807 verden.
 808   </p><p>
 809     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 810 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
 811 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
 812 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 813 flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
 814 vinder.
 815   </p><p>
 816     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 817 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 818 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 819 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 820 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 821 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 822 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 823 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 824 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 825 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 826 livet ditt.
 827   </p><p>
 828     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 829 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 830 annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 831 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 832 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 833 tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
 834 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 835 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 836 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 837   </p><p>
 838     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 839 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 840 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 841 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 842 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 843   </p><p>
 844     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 845 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 846 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 847 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 848 investorer.
 849   </p><p>
 850     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 851 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 852 politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
 853 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 854 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 855 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 856 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 857 som folk blir sinte av.
 858   </p><p>
 859     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 860 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 861 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 862 finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
 863 tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
 864 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 865 vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
 866 vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
 867 kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 868   </p><p>
 869     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 870 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 871 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 872 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 873 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 874 system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
 875 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 876 Donald Trump.
 877   </p><p>
 878     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 879 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 880 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 881 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 882 funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 883 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 884 den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 885 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 886 elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 887 minst én annonse som treffer deg.
 888   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 889     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 890 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
 891 fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
 892 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 893   </p><p>
 894     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 895 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 896 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 897 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 898 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
 899 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 900 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 901 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 902 spekulativ.
 903   </p><p>
 904     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 905 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 906 Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
 907 hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 908 på Twitter bemerket</a>.
 909   </p><p>
 910     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 911 velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 912 konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
 913 teknologipolitikk.
 914   </p><p>
 915     La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
 916 1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
 917 (DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
 918 men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
 919 beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 920   </p><p>
 921     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 922 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 923 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 924 opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 925 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
 926 produsentenes kommersielle planer.
 927   </p><p>
 928     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 929 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 930 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
 931 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 932 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 933 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 934 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 935 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 936 motsatt fall ville den avvise platen.
 937   </p><p>
 938     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 939 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 940 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 941 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 942 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 943 åndsverksloven.
 944   </p><p>
 945     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 946 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 947 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 948 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 949 deg.
 950   </p><p>
 951     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
 952 beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 953 for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
 954 plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
 955 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 956 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 957   </p><p>
 958     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 959 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 960 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 961 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 962 dette tilfellet regionfrie spillere).
 963   </p><p>
 964     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 965 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 966 tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
 967   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 968         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 969 verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
 970       </p></li><li class="listitem"><p>
 971         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 972 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 973 verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 974       </p></li><li class="listitem"><p>
 975         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 976 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 977 bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
 978       </p></li></ul></div><p>
 979     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
 980 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
 981 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
 982   </p><p>
 983     Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
 984 innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
 985 uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
 986 uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
 987 originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
 988 den mottar produsentens opplåsingskode.
 989   </p><p>
 990     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
 991 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 992 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 993 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
 994 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
 995 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
 996 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
 997 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
 998 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
 999 stedet for å erstatte dem.
1000   </p><p>
1001     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1002 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1003 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1004 programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
1005 program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
1006 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1007 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1008 fortjeneste for sine produkter.
1009   </p><p>
1010     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1011 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1012 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1013 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1014 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1015 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1016 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1017 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1018   </p><p>
1019     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1020 sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
1021 betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1022 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1023 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1024 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1025 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1026 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1027 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1028 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1029 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1030   </p><p>
1031     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1032 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1033 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1034 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1035 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1036 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1037 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1038 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1039 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1040   </p><p>
1041     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1042 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1043 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1044 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1045 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1046 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1047 med den i stedet for å fikse den.
1048   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1049     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1050 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1051 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1052 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1053 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1054 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1055 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1056 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1057 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1058   </p><p>
1059     Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
1060 søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
1061 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
1062 øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
1063 mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
1064 side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
1065 betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
1066 sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
1067 konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
1068 liv overbevist om at vaksiner er farlige.
1069   </p><p>
1070     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1071 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1072 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1073 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1074   </p><p>
1075     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1076 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1077 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1078 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1079 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1080 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1081 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1082 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1083   </p><p>
1084     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
1085 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1086 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1087 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1088 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1089 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1090 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1091 vi alle våre svar fra samme sted.
1092   </p><p>
1093     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1094 har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
1095 pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
1096 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1097 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
1098 suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1099 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1100 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1101 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1102 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
1103 kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
1104 konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
1105   </p><p>
1106     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1107 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1108 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1109 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1110 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1111 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1112 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1113 forbrukernes valg.
1114   </p><p>
1115     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1116 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1117 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1118 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1119 at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1120 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1121 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
1122 mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
1123 nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
1124 både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
1125 antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
1126 til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1127   </p><p>
1128     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1129 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1130 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1131 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1132 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1133 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1134 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1135 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1136 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1137 forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1138 lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1139 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1140 oppdager.
1141   </p><p>
1142     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1143 å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1144 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1145 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1146 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1147 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1148 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1149 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1150 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1151   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1152     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1153 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
1154 og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
1155 pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
1156 aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
1157 villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
1158 holder dem ansvarlige.
1159   </p><p>
1160     Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
1161 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
1162 kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
1163 formål.
1164   </p><p>
1165     Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
1166 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1167 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1168 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1169 forretningsmodell mulig.
1170   </p><p>
1171     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1172 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
1173 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1174 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1175 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
1176 helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1177   </p><p>
1178     Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
1179 lenge, av tre grunner:
1180   </p><p>
1181     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1182 våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
1183 oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1184 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1185 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1186 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
1187 ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1188 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1189 den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1190 immune mot metoden.
1191   </p><p>
1192     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1193 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1194 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1195 ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1196 utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
1197 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1198 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1199 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1200 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
1201 til noen andre til en enda høyere pris.
1202   </p><p>
1203     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1204 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1205 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1206 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1207 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1208 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1209 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1210 til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
1211   </p><p>
1212     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1213 som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1214 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1215 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1216 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1217 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1218 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
1219 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1220 tap.
1221   </p><p>
1222     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1223 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1224 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
1225 tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
1226 tilsynene.
1227   </p><p>
1228     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1229 og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
1230 lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
1231 for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
1232 tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
1233 overvåkingsaktivitetene sine.
1234   </p><p>
1235     I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1236 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1237 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1238 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1239   </p><p>
1240     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1241 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1242 samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
1243 kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
1244 skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
1245 autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
1246   </p><p>
1247     Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
1248 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
1249 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1250 om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
1251 familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
1252 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1253 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1254 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1255 ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
1256 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1257 kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
1258 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1259 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1260 forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1261 masseovervåking.
1262   </p><p>
1263     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1264 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1265 enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
1266 valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
1267 sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
1268 også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
1269 flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
1270 gangen.
1271   </p><p>
1272     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1273 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1274 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1275 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1276 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1277 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1278 byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
1279 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1280 Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
1281 storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1282 stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
1283 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1284 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
1285 avdelinger for myndighetsrelasjoner.
1286   </p><p>
1287     Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
1288 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1289 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1290 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1291 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1292 definisjon hos en av de andre.
1293   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1294       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1295 med overvåking.
1296     </p></blockquote></div><p>
1297     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
1298 selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
1299 marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
1300 hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
1301 lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
1302 å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
1303 helhet.
1304   </p><p>
1305     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1306 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1307 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1308 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1309 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1310   </p><p>
1311     Men kilden til den trusselen er monopoler.
1312   </p><p>
1313     En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
1314 er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
1315 kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
1316 teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
1317 gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
1318 gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1319   </p><p>
1320     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1321 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1322 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1323 til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
1324 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1325 sensitive steder.
1326   </p><p>
1327     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1328 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
1329 usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
1330 av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
1331 med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
1332 deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
1333 tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1334   </p><p>
1335     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
1336 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1337 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1338 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1339 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1340 din lovlig innkjøpte eiendel.
1341   </p><p>
1342     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1343 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1344 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1345 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1346 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1347   </p><p>
1348     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1349 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1350 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1351 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1352 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
1353   </p><p>
1354     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1355 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1356 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1357 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1358 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1359 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1360 farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1361 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
1362   </p><p>
1363     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1364 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1365 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1366 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1367 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1368 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1369 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1370   </p><p>
1371     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1372 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
1373 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1374 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1375 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1376 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1377 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1378 sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1379 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1380 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1381 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1382 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1383 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1384 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1385 en gang for alle.
1386   </p><p>
1387     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1388 blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
1389 de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1390 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1391 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1392 tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
1393 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1394 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1395   </p><p>
1396     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1397 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1398 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1399 — når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1400 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1401 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1402 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1403 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1404 eksistensiell risiko.
1405   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1406     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1407 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1408 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1409 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1410 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1411 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1412 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1413 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1414 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1415   </p><p>
1416     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1417 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1418 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1419 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1420 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
1421 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1422 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1423 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1424 diskrediterte næringer.
1425   </p><p>
1426     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1427 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1428 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1429 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1430   </p><p>
1431     Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1432 kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
1433 bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
1434 oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
1435 brønner, tross alt.
1436   </p><p>
1437     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1438 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1439 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
1440 tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
1441 falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
1442 sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
1443 bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
1444 stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
1445 stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
1446 fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
1447 <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
1448 verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
1449 har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
1450 enn da.
1451   </p><p>
1452     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1453 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1454 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1455 er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
1456 og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
1457 side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
1458 Twitter-knapper osv.).
1459   </p><p>
1460     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1461 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1462 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
1463 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1464 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1465 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1466   </p><p>
1467     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1468 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1469 teknologiindustrien.
1470   </p><p>
1471     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1472 datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1473 vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
1474 alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1475   </p><p>
1476     Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
1477 å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
1478 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
1479 i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
1480 mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
1481 idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
1482 å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
1483 måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
1484 Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
1485   </p><p>
1486     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1487 absolutt til overvåking.
1488   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1489     Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
1490 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1491 å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
1492 kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
1493 være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
1494 grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
1495 uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
1496 overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
1497 monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
1498 overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
1499   </p><p>
1500     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1501 tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
1502 Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
1503 året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
1504 valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1505 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1506 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1507 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
1508 reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
1509   </p><p>
1510     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
1511 lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
1512 monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
1513 <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
1514 løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
1515 problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
1516 kan komme unna med mye djevelskap.
1517   </p><p>
1518     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1519 Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
1520 District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
1521 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1522 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1523 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1524 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1525 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1526   </p><p>
1527     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1528 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1529 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1530 ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
1531 gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
1532 miljø og arbeidere.
1533   </p><p>
1534     Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1535 Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
1536 antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
1537 et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
1538 godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1539 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1540 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1541   </p><p>
1542     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1543 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1544 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1545 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1546 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1547 penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
1548 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1549   </p><p>
1550     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1551 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1552 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1553 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1554 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1555 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1556 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1557 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1558 teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
1559 løftet frem ulikhet til en dyd.
1560   </p><p>
1561     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1562 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1563 like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
1564 maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
1565 offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
1566 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1567 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1568 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1569 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1570 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1571 sitt salgsmateriale.
1572   </p><p>
1573     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1574 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1575 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1576 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1577 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1578 vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
1579 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1580 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1581 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1582 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1583   </p><p>
1584     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1585 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1586 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1587 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1588 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1589 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1590 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1591 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1592 på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
1593 verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
1594 og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
1595 opp med å bli absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1596   </p><p>
1597     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1598 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1599 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1600 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1601 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1602 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1603 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1604 opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
1605 å være først på markedet, og så videre.
1606   </p><p>
1607     Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
1608 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
1609 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1610 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1611 aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
1612 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1613 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1614 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1615 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1616 konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
1617 og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
1618 gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
1619   </p><p>
1620     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
1621 det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
1622 da er det rimelig å anta at disse fakta henger
1623 sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
1624 teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
1625 med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
1626 røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
1627 deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
1628 uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
1629 i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
1630   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1631     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
1632 en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
1633 til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
1634 amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1635 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1636 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1637 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1638   </p><p>
1639     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1640 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1641 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
1642 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
1643 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1644 selskap i retten.
1645   </p><p>
1646     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1647 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1648 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1649 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1650 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1651 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1652 retning før vi raser over kanten.
1653   </p><p>
1654     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1655 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1656 stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
1657 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1658 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1659 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1660 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1661   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1662     Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1663 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1664 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1665 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1666   </p><p>
1667     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1668 storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
1669 hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
1670 tjene som informant eller etterretningsagent.
1671   </p><p>
1672     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1673 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1674 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
1675 hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
1676 prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
1677 er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1678   </p><p>
1679     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1680 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1681 dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1682 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
1683 til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
1684 logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1685 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1686 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1687 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1688 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
1689 å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1690 effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
1691 stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
1692 terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
1693 er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
1694 bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
1695 99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
1696   </p><p>
1697     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1698 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1699 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1700 identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
1701 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1702 positive.
1703   </p><p>
1704     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1705 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1706 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1707 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
1708 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1709 elsker.
1710   </p><p>
1711     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1712 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1713 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1714 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1715 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1716 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1717 samfunn.
1718   </p><p>
1719     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
1720 suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
1721 symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
1722 spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
1723 aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
1724 er intet klart skille mellom statlig overvåking og
1725 overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
1726   </p><p>
1727     For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
1728 Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
1729 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1730 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1731 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1732 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1733 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1734 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1735 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1736 du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
1737 uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
1738 regler.
1739   </p><p>
1740     I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
1741 inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
1742 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1743 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1744 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1745 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1746 troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
1747 forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
1748 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1749 utlevert.
1750   </p><p>
1751     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
1752 på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1753 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1754 kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
1755 enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
1756 at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
1757   </p><p>
1758     Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1759 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1760 for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
1761 utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
1762 form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
1763 politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
1764 desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
1765 dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1766   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1767     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1768 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1769 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1770   </p><p>
1771     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1772 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1773 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1774   </p><p>
1775     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
1776 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1777 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1778 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
1779 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1780 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1781 dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1782 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1783 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1784 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1785 er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
1786 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1787   </p><p>
1788     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1789 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1790 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1791 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1792 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1793   </p><p>
1794     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1795 jeg.
1796   </p><p>
1797     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1798 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1799 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1800 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
1801 være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
1802 dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
1803 bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
1804 at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
1805   </p><p>
1806     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
1807 hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
1808 kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1809 distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
1810 med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
1811 dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
1812 med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
1813 tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
1814   </p><p>
1815     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1816 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
1817 gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
1818 dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
1819 og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1820 Geneve-konvensjonen</a>.
1821   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1822     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1823 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1824 sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
1825 kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1826   </p><p>
1827     Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1828 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1829 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1830 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1831 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1832 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
1833 eller for å røyke hasj.
1834   </p><p>
1835     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1836 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1837 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1838   </p><p>
1839     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1840 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1841 hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
1842 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1843 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1844 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1845 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1846 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1847 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1848 over på sin side, en samtale av gangen.
1849   </p><p>
1850     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1851 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1852 på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1853 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1854 scene.
1855   </p><p>
1856     Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
1857 og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
1858 sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
1859 vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
1860   </p><p>
1861     Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
1862 perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
1863 om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
1864 ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
1865 øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
1866 har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
1867 sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
1868 hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1869 falskheten i forholdet deres til deg.
1870   </p><p>
1871     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1872   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1873     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1874 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1875 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1876 hemmelighet: Kriminalitet.
1877   </p><p>
1878     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1879 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1880 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1881 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1882 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
1883 blomstrer med slik informasjon.
1884   </p><p>
1885     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1886 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1887 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1888 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1889 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1890 litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1891 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1892 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1893 datasettet til ulike kriminelle formål.
1894   </p><p>
1895     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1896 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
1897 utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
1898 kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1899 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1900 til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
1901 deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
1902 e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
1903   </p><p>
1904     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1905 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1906 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1907   </p><p>
1908     På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
1909 samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
1910 betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
1911 skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
1912 akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1913 fra selskapenes databaser</a>.
1914   </p><p>
1915     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1916 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1917 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1918 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1919 minste problem.
1920   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1921     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1922 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1923 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
1924 (Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
1925 selvsentrerte retorikk.
1926   </p><p>
1927     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1928 foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1929   </p><p>
1930     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
1931 tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
1932 kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1933 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1934 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1935 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1936 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1937 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1938   </p><p>
1939     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1940 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1941 bedro svindlerne også seg selv.
1942   </p><p>
1943     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1944 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1945 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1946 kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1947 bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
1948 halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
1949 <span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
1950 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1951   </p><p>
1952     Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
1953 at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1954 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
1955 maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1956 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1957 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1958 salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
1959 teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
1960 kan ta pusten fra deg.
1961   </p><p>
1962     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
1963 inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
1964 denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
1965 nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
1966 indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1967 ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
1968 sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1969 markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
1970 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1971 underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
1972 og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1973   </p><p>
1974     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1975 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1976 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1977 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
1978 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1979 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
1980 markedsføring og pop-psykologi</a>.
1981   </p><p>
1982     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1983 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1984 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
1985 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
1986 er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
1987 har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
1988 gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
1989 <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
1990 vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
1991   </p><p>
1992     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1993 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1994 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1995 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1996 upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
1997 storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
1998 personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
1999 storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
2000 Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
2001 godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2002   </p><p>
2003     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2004 dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
2005 disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
2006 omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2007 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2008 første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
2009 selv legger opp til å overdrive.
2010   </p><p>
2011     Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
2012 smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
2013 metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
2014 noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
2015 steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
2016 egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2017 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2018 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
2019 innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
2020 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
2021 kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
2022 disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
2023 prosessen det er å bestride patentet.
2024   </p><p>
2025     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2026 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2027 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2028 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2029   </p><p>
2030     Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
2031 storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2032 effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
2033 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2034   </p><p>
2035     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2036 inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
2037 datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
2038 teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
2039 data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
2040 verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
2041 til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
2042 faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2043 faks-til-faks-forbindelser.
2044   </p><p>
2045     Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
2046 denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
2047 på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
2048 forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
2049 Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
2050 dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
2051 blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
2052 manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
2053 etter hvert som antallet øker.
2054   </p><p>
2055     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2056 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2057 lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
2058 storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
2059 moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
2060 større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2061 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2062   </p><p>
2063     Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
2064 data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
2065 tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
2066 data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
2067 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2068 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
2069 på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
2070 går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2071 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2072 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
2073 sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
2074 beskytte datasettene.
2075   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2076 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2077     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
2078 mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
2079 privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
2080 som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
2081 som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
2082 personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
2083 vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2084   </p><p>
2085     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2086 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
2087 det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
2088 deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
2089 på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
2090 surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
2091 gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
2092 overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
2093 som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
2094 eller tjeneste.
2095   </p><p>
2096     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2097 av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
2098 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2099 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2100 verre</a>.
2101   </p><p>
2102     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2103 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2104 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2105 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2106 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2107   </p><p>
2108     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2109 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2110 privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2111 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2112 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2113 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2114 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2115 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2116 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2117 Orkut.
2118   </p><p>
2119     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2120 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2121 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2122 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2123 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2124 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2125 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2126 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2127 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2128 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2129   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2130     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2131 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2132 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2133 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2134 på ingen måte tatt av.
2135   </p><p>
2136     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2137 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2138 alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2139 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2140 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2141 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2142 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2143   </p><p>
2144     Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
2145 blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
2146 deltakere.
2147   </p><p>
2148     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
2149 befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
2150 det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2151   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2152       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2153     </p></blockquote></div><p>
2154     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
2155 helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
2156 platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
2157 bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
2158 lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
2159 brødristeren din.
2160   </p><p>
2161     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2162 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2163 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2164 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2165 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2166 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2167 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2168 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2169 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2170 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2171 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2172 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2173 Internett-revolusjonen.
2174   </p><p>
2175     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2176 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2177 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2178 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2179 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2180 tolker.
2181   </p><p>
2182     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2183 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2184 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2185 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
2186 sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2187 forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
2188 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
2189 ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2190   </p><p>
2191     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2192 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2193 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2194 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2195 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2196   </p><p>
2197     Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
2198 skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
2199 og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
2200 et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
2201 andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
2202 sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
2203 tredjepartspatroner.
2204   </p><p>
2205     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
2206 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
2207 dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
2208 er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2209 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2210 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2211 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
2212 tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
2213 så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
2214 til skriverselskapene?
2215   </p><p>
2216     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
2217 historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
2218 ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
2219 vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
2220 nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
2221 for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
2222 kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
2223 bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
2224 forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
2225 ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
2226 Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
2227   </p><p>
2228     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2229 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2230 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2231 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2232 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2233 til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
2234 fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2235 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2236 tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
2237 Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
2238 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2239 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2240   </p><p>
2241     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2242 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
2243 lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
2244 taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
2245 eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
2246 rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
2247 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2248   </p><p>
2249     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2250 dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
2251 å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
2252 eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
2253 trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
2254 materiale.
2255   </p><p>
2256     Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
2257 bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
2258 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2259   </p><p>
2260     Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
2261 plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
2262 som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
2263 rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
2264 kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
2265 Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
2266 unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
2267 trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
2268 IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
2269   </p><p>
2270     I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2271 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2272 forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
2273 som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
2274 av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
2275 kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
2276 konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2277 maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
2278   </p><p>
2279     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2280 ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2281 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2282 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2283 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2284 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
2285 koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
2286 fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
2287 skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2288 brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2290     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2291 konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
2292 aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
2293 lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2294   </p><p>
2295     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2296 datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
2297 analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2298   </p><p>
2299     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2300 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2301 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
2302 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
2303 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2304   </p><p>
2305     Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
2306 empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
2307 <span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
2308 eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2309 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2310 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2311 velstående.
2312   </p><p>
2313     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2314 grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2315 eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
2316 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2317 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2318 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2319   </p><p>
2320     Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2321 til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
2322 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2323 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
2324 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
2325 konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
2326 lobbyvirksomhet.
2327   </p><p>
2328     Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2329 mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
2330 bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
2331 slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
2332 standpunkt når det gjelder regulering.
2333   </p><p>
2334     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2335 eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
2336 gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
2337 lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
2338 til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
2339 de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
2340 på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
2341 sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
2342 (noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
2343 holdning snarere enn en konkurranseholdning.
2344   </p><p>
2345     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
2346 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2347 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2348 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2349 skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
2350 forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
2351 sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2352 tjenestetid er utløpt.
2353   </p><p>
2354     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2355 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2356 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2357 begrenser dem.
2358   </p><p>
2359     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2360 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2361 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2362 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2363 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2364 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2365 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2366 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2367 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2368 høyeste budgiveren.
2369   </p><p>
2370     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2371 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2372 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2373 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2374 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2375 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2376 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2377 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2378 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2379 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2380 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2381 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2382 er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
2383 middagen.
2384   </p><p>
2385     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2386 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2387 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2388 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2389 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2390 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2391   </p><p>
2392     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2393   </p><p>
2394     De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
2395 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
2396 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2397 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2398 godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
2399 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2400   </p><p>
2401     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2402 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2403 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
2404 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2405 offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
2406 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2407 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
2408 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2409   </p><p>
2410     Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
2411 hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
2412 kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2413 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2414 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2415 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2416   </p><p>
2417     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2418 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2419 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2420 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2421 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2422 statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
2423 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2424 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
2425 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2426 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
2427 faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
2428 respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2429 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
2430 vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2431   </p><p>
2432     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2433 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2434 tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
2435 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
2436 gjøre de superrike enda rikere.
2437   </p><p>
2438     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2439 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
2440 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2441 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2442 himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2443 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2444 alt annet som er stort.
2445   </p><p>
2446     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2447 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2448 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2449 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2450 grunn av materielle forhold i verden).
2451   </p><p>
2452     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2453 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2454 kvaliteten på disse argumentene.
2455   </p><p>
2456     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2457 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
2458   </p><p>
2459     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2460 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2461 ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
2462 sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
2463 tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
2464 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2465 hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2466 og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2467 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2468   </p><p>
2469     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2470 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2471 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2472   </p><p>
2473     Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2474 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2475 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2476 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
2477 der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2478 kommersiell overvåking.
2479   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2480     Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2481 idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
2482 grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2483 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2484 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2485   </p><p>
2486     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2487 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2488 er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
2489   </p><p>
2490     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2491 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2492 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
2493 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2494 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
2495 folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
2496 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2497 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2498 oppnå disse tingene.
2499   </p><p>
2500     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
2501 til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
2502 kan sees på som en felles utfordring.
2503   </p><p>
2504     Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
2505 sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
2506 folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2507 å koordinere det du driver med.
2508   </p><p>
2509     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2510 egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2511 utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
2512 uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
2513 datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2514 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
2515 ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2516   </p><p>
2517     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2518 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2519 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2520 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2521 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2522 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2523 potensielt glede av denne innsatsen.
2524   </p><p>
2525     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2526 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2527 datamaskin i en stilig boks.
2528   </p><p>
2529     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2530 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2531 introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
2532 svært mange andre områder.
2533   </p><p>
2534     Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
2535 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2536 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2537 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
2538 på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2539 områder.
2540   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2541     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2542 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2543 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2544 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2545   </p><p>
2546     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2547 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
2548 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2549 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2550 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2551 stjeler fra dem.
2552   </p><p>
2553     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2554 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2555 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2556 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2557 faktisk kan kjøpes og selges.
2558   </p><p>
2559     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2560 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2561 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
2562 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2563   </p><p>
2564     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2565 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2566 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2567 er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
2568 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
2569 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2570   </p><p>
2571     Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
2572 overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
2573 eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
2574 eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
2575 på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
2576 eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
2577 moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
2578 også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
2579 eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
2580 tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
2581   </p><p>
2582     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2583 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2584 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2585 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
2586 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2587 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2588   </p><p>
2589     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2590 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2591 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2592 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2593 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2594 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2595   </p><p>
2596     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2597 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2598 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2599 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2600 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2601 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2602 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2603 forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
2604 til å endre.
2605   </p><p>
2606     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2607 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2608 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2609 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2610 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2611 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2612 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2613 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2614 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2615 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2616 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2617 lisenser før de kan komme i gang.
2618   </p><p>
2619     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2620 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2621 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2622 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2623 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2624 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2625 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2626 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2627 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2628 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
2629 levekår med mer.
2630   </p><p>
2631     Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
2632 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2633 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2634 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2635 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
2636 samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2637 analysert.
2638   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2639     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2640 tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
2641 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2642 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2643 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2644 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2645 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2646   </p><p>
2647     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2648 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2649 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2650 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2651 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2652 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2653 barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
2654 var i tråd med hans verdensbilde.
2655   </p><p>
2656     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2657 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2658 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2659 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2660 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2661 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2662 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2663 enn nazismen selv.
2664   </p><p>
2665     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2666 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2667 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2668 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2669 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2670 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2671   </p><p>
2672     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2673 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2674 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2675 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2676 redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
2677 rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
2678 forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
2679 fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
2680 verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
2681 sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
2682 bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
2683 derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
2684 praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
2685 forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
2686 voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
2687 opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
2688   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2689     Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
2690 produktet</span>»</span>.
2691   </p><p>
2692     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2693 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2694 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2695 gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
2696 konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
2697 å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
2698 de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
2699 reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
2700 tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
2701 offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
2702   </p><p>
2703     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2704 nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
2705 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
2706 sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
2707 sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
2708 solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
2709 oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
2710 ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
2711 hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2712 medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
2713 monopolpraksisen.
2714   </p><p>
2715     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2716 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2717 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2718 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2719 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2720 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2721 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2722 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2723   </p><p>
2724     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
2725 betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
2726 betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
2727 kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
2728 men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
2729 tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2730 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2731 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2732 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2733 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2734 reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
2735 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
2736 til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
2737 kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2738 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2739   </p><p>
2740     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2741 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2742 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2743 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2744 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2745 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2746 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2747 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2748 hate-klikke og krangle med folk.
2749   </p><p>
2750     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2751 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2752 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2753 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2754   </p><p>
2755     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2756 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
2757 dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
2758   </p><p>
2759     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2760 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2761 antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
2762 prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
2763 aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
2764 minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
2765 underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
2766 sikring mot klima- og teknologisjokk.
2767   </p><p>
2768     I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
2769 offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
2770 mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2771   </p><p>
2772     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2773 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
2774 markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
2775 mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
2776 velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
2777 <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
2778 tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
2779 for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
2780 milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
2781 snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
2782 besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
2783   </p><p>
2784     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2785 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2786 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2787 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2788 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2789 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2790 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2791 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2792 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2793 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2794   </p><p>
2795     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2796 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2797 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2798 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2799 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2800 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2801 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2802 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2803 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2804 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2805   </p><p>
2806     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
2807 handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
2808 kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
2809 knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
2810 <span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
2811 går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2812   </p><p>
2813     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2814 forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
2815 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2816 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2817 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2818 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2819 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2820 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2821 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2822 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2823 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2824   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
2825     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2826 bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
2827 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2828 automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
2829 stilig kyberpunk-roman.
2830   </p><p>
2831     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2832 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2833 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2834 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2835 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
2836 de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
2837   </p><p>
2838     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2839 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2840 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2841 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2842 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2843   </p><p>
2844     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2845   </p><p>
2846     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2847 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2848 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2849 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2850 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2851   </p><p>
2852     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2853 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2854 med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
2855 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
2856 hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
2857 sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
2858 miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
2859 er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
2860 planeten Jorden er beboelig.
2861   </p><p>
2862     Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2863 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2864 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2865 sentralstyrte.
2866   </p><p>
2867     Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2868 sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
2869 monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
2870 livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
2871 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
2872 verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
2873 stort selskap deler eiere.
2874   </p><p>
2875     Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
2876 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
2877 konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2878 AT&amp;T/WarnerMedia.
2879   </p><p>
2880     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2881 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2882 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2883   </p><p>
2884     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2885 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2886 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2887 ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
2888 slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2889 seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2890 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2891 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
2892 virke går opp.
2893   </p><p>
2894     Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
2895 storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
2896 å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
2897 storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
2898 opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2899 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
2900 disse kompliserte systemene i gang.
2901   </p><p>
2902     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
2903 terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
2904 ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
2905 utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
2906 aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
2907 verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
2908 storteknologien.
2909   </p><p>
2910     Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
2911 betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2912 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2913 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2914 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2915 tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
2916 selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
2917   </p><p>
2918     Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2919 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2920 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2921 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
2922 blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2923 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2924 gjøre dem enda større.
2925   </p><p>
2926     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2927 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2928 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2929 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2930 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2931 stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
2932   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2933     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2934 mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
2935 er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
2936 irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
2937 mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
2938 grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2939   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2940       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2941 håndheve loven slik den er skrevet.
2942     </p></blockquote></div><p>
2943     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
2944 tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
2945 å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2946 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2947 forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2948 avhenger av plattformen.
2949   </p><p>
2950     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
2951 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2952 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2953 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2954 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2955 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2956 grep løsner grepet.
2957   </p><p>
2958     If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
2959 stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
2960 law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
2961 saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
2962 Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
2963 guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
2964 <span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
2965 hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
2966 the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
2967 <span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
2968 <span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too</em></span>.
2969   </p><p>
2970     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2971 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
2972 kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
2973 og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
2974 regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
2975 store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2976 briller.
2977   </p><p>
2978     Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
2979 kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
2980 begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
2981 entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
2982 som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
2983 finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
2984 mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
2985 vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
2986 gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
2987 det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
2988 være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
2989 prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
2990   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2991     Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
2992 Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
2993 Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
2994 (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
2995 som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
2996   </p><p>
2997     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
2998 Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2999 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3000 konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
3001 vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
3002   </p><p>
3003     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3004 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
3005   </p><p>
3006     Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3007 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3008 noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
3009 Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
3010 fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
3011 sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
3012 fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
3013 folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
3014 som ikke finnes enda.
3015   </p><p>
3016     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
3017 tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
3018 finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
3019 verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
3020 markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
3021 storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
3022 fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
3023 sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
3024 starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
3025 at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
3026 donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
3027 for å svekke storteknologien ytterligere.
3028   </p><p>
3029     Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
3030 fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
3031 et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
3032 kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
3033 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
3034 fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
3035 havne på etterskudd.
3036   </p><p>
3037     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
3038 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3039 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3040 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3041 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
3042 av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
3043 man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3044   </p><p>
3045     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
3046 startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3047 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3048 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3049 vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
3050 diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
3051 kommer seg til trelastforhandleren.
3052   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3053     Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
3054 løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
3055 fall for den fristelsen.
3056   </p><p>
3057     Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
3058 gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
3059 det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
3060 et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3061 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3062 eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
3063 det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3064 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3065   </p><p>
3066     I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
3067 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3068 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3069 eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3070 det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3071 være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3072 å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3073   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3074 på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
3075 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>