From 2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Mon, 9 Oct 2023 17:46:18 +0200 Subject: [PATCH] =?utf8?q?F=C3=B8rste=20utkast=20til=20OCR-basert=20manusk?= =?utf8?q?ript.?= MIME-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=utf8 Content-Transfer-Encoding: 8bit --- Makefile | 5 + rapport-forord.adoc | 120 ++++++ rapport-kap01.adoc | 176 +++++++++ rapport-kap02.adoc | 582 ++++++++++++++++++++++++++++ rapport-kap03.adoc | 465 ++++++++++++++++++++++ rapport-kap04.adoc | 390 +++++++++++++++++++ rapport-kap05.adoc | 249 ++++++++++++ rapport-kap06.adoc | 518 +++++++++++++++++++++++++ rapport-kap07.adoc | 586 ++++++++++++++++++++++++++++ rapport-kap08.adoc | 254 ++++++++++++ rapport-kap09.adoc | 498 ++++++++++++++++++++++++ rapport-kap10.adoc | 893 +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ rapport-vedlegg.adoc | 140 +++++++ rapport.adoc | 323 ++++++++++++++++ test.adoc | 39 ++ 15 files changed, 5238 insertions(+) create mode 100644 Makefile create mode 100644 rapport-forord.adoc create mode 100644 rapport-kap01.adoc create mode 100644 rapport-kap02.adoc create mode 100644 rapport-kap03.adoc create mode 100644 rapport-kap04.adoc create mode 100644 rapport-kap05.adoc create mode 100644 rapport-kap06.adoc create mode 100644 rapport-kap07.adoc create mode 100644 rapport-kap08.adoc create mode 100644 rapport-kap09.adoc create mode 100644 rapport-kap10.adoc create mode 100644 rapport-vedlegg.adoc create mode 100644 rapport.adoc create mode 100644 test.adoc diff --git a/Makefile b/Makefile new file mode 100644 index 0000000..76063e6 --- /dev/null +++ b/Makefile @@ -0,0 +1,5 @@ +all: test.pdf + a2x -d book -f pdf test.adoc || dblatex test.xml + +clean: + $(RM) *~ diff --git a/rapport-forord.adoc b/rapport-forord.adoc new file mode 100644 index 0000000..3c7163d --- /dev/null +++ b/rapport-forord.adoc @@ -0,0 +1,120 @@ +[preface] +== Forord + +Dette forordet ble tilføyd i oktober 2023 som ledd i forberedelsen til +å legge rapporten inn på data og på Internettet. + +Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennomførte på +1970-tallet en serie evalueringer av gjeldende forbrukerlovgivning. I +rapporten her blir også Angrefristloven evaluert ut fra +forbrukerhensyn. + +Angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1972. Behovet for en evaluering +av loven fremgår i St. meld. nr. 44 «Om forbrukerpolitikken» fra +desember 1977 og begrunnet i avsnittet om «Forbrukernes stilling i +kontraktsituasjonen» (4.2.4.3). Oppfølgingen ble konkretisert i +avsnittet om «Vurdering av angrefristloven» (9.4.3), inkluderte +enkelte hovedfunn fra undersøkelsen her, og konkluderte slik: + +[quote] +Blant annet på grunnlag av resultatene fra undersøkelsen som er +foretatt, vil angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid +mellom Justisdepartementet og Forbruker- og +administrasjonsdepartementet. + +Denne undersøkelsen bygger i hovedsak på intervjer av 2029 forbrukere +utført av Norsk Gallup A/S, samfinansiert av Justisdepartementet og +FAD. Den bygger på et godt gjennomført forprosjekt i form av en +diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk Institutt utført av Erik Strøm og +Thor Rogan. De utviklet spørreskjemaet og prøvde det ut. + +Analysen av datamaterialet og rapportskrivingen er utført av +undertegnede ut fra erfaringene - og gode faglige råd - fra +valgforskningsmiljøet ledet av professor Henry Valen ved Institutt for +samfunnsforskning (ISF) i Oslo. En spesiell takk for opplæringen i +surveyundersøkelser og regresjonsanalyse, og spesielt for denne +rapporten: Drøftingen i kapittel 4, som ga «ex post facto» som +analyseoppsett. «Ex post facto»-eksperiment er ellers ofte benyttet i +pedagogisk forskning. Også datasenteret i kjelleren i Nils Henrik +Abels Hus på Blindern var til meget god hjelp. På realistenes +nattskift fikk vi samfunnsvitere, igjen og igjen, kjørt våre esker med +tusener av hullkort og fargerike programkortkombinasjoner basert på +Dagfinn Aas sitt utmerkede dataveiledningshefte om DDPP. + +Takken går videre til kollegene fra Forbrukeravdelingen i FAD. +Rapporten ble godkjent som hovedfagsoppgave til cand.scient. av +professor Stein Bråten ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i +Oslo. Tabell 6.12 på side 76, uten tekst, er også gitt som +eksamensoppgave i statsvitenskap grunnfag, med oppgaveteksten «Tolk +tallene». + +Oversikten over innholdet er gitt i avsnitt 1.2. I kapittel 2 og 3 er +lovens historikk nasjonalt og nordisk gjennomgått. De foreslåtte +forbrukerpolitiske konsekvensene av rapportens funn fremgår av +kapittel 10. + +Rapportens konklusjoner i kapittel 10 her, og spesielt i avsnitt 10.5, +ble vurdert i Justisdepartementets Ot. prp. nr. 53 (1982-83) om +angrefristloven, med start i avsnitt 2.2 om «Erfaringene med nåværende +lov»: + +[quote] +2.2 Erfaringene med nåværende lov + +[quote] +Angrefristloven ble vedtatt av et enstemmig storting i 1972. + +[quote] +Allerede fra 1975 har imidlertid **forbrukerrådet**, med bakgrunn +bl.a. i erfaringene fra klagesaksbehandlingen, tatt opp spørsmålet om +en utvidelse av forbrukerkjøperens vern etter loven. + +[quote] +En undersøkelse foretatt i **Forbruker- og +administrasjonsdepartementets** regi av _Ole-Erik Yrvin_, **Virkninger av +angrefristloven** (sluttrapport august 1979) konkluderer bl.a. med at +de fleste forbrukere oppfatter angrefristen som mer omfattende enn +loven gir grunnlag for, og at få forbrukere bruker angrefristen, ofte +fordi de reagerte for sent i forhold til lovens vilkår. Som +vesentlige svakheter ved nåværende angrefristlov ble særlig ansett at +kjøpet ikke kan fragås etter at kjøperen uten forbehold har betalt +kjøpesummen helt ut, og at angrefristen begynner å løpe allerede fra +avtaletidspunktet (bestillingstidspunktet), ikke først fra +leveringstidspunktet. + +[quote] +I **St. meld. nr. 44 1977-78** Om forbrukerpolitikken er uttalt at +bl.a. på grunnlag av resultatene fra den foretatte undersøkelse, vil +angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid mellom +Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. + +[quote] +Det foreligger også en rapport om en forbrukerundersøkelse **Direkte +salg/Dørsalg** foretatt av Marketing Link A.S. i 1977 for +**Direktesalgsforbundet**. Undersøkelsen inneholder bl.a. data om +forekomsten av direkte salg/dørsalg og hvilke produkter som tilbys og +blir kjøpt. På spørsmål om noen gjøre en god eller dårlig handel ved +siste kjøp, sa bare 8% av utvalge seg direkte misfornøyd. + +[quote] +Også resultatet av **høringsbehandlingen** av Justisdepartementets +notat januar 1982 underbygger at det er svakheter ved forbrukervernet +etter angrefristloven i praksis, se avsnitt 2.6 nedenfor. + +Resultatet av lovbehandlingen i 1983 er oppsummert i Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) «Om lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)» nå fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten og anbefalingene i rapporten her fra 1979, kom til god nytte. + +«I 1983 ble angrefristloven utvidet til å omfatte postordresalg og telefonsalg etter selgers initiativ. Gjennom senere tolkning anses bestemmelsene om postordresalg også å omfatte TV-shopping og internetthandel. Loven ble videre utvidet til å omfatte forbrukerleie dersom leieforholdet skulle vare mer enn 30 dager regnet fra overleveringen av tingen. Unntaket for kontantkjøp ble samtidig erstattet av et unntak for kjøp under kr 200 og kjøp av matvarer. Utgangspunktet for angrefristen ble endret fra avtaleinngåelsen til det tidspunktet kjøperen mottar varen og får overlevert angrefristformular med informasjon om sine rettigheter etter loven. Det ble innført unntak fra fristregelen for varer som skulle tilvirkes eller tilpasses etter kjøperens behov, ved at det kan avtales at angrefristen tar til å løpe fra den dagen forbrukeren får overlevert angrefristformular.» + +Oppdatert i 1992 +I 1992, som ledd i EØS-avtalen, ble denne forbrukerlovgivningen utvidet for å omfatte EU-direktivet om dørsalg, nå lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Angrerettloven gjelder «når du handlar utanfor fast utsalsstad, som til dømes på internett, ved telefonsal, postordre, på messer eller på gata. Den gir deg mellom anna rett til informasjon før avtaleinngåing, rett til skriftleg stadfesting av informasjonen og angrerett i 14 dagar», skriver Regjeringen.no. + +- Jfr. nr. 7a, 7e og 7i (direktiv  2011/83, EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31E, direktiv EØS-avtalen vedlegg XIX. Angrerettloven, LOV-2014-06-20-27 sist endret LOV-2022-02-18-5, fra 01.07.2022 , er knyttet til Barne- og familiedepartementet. + +Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i § +14 i Åndsverksloven og i Creative Commons 0. Den ligger kostnadsfritt +ute på Internettarkivet her: https://archive.org/ + +Oslo, 8. oktober 2023 + +Ole-Erik Yrvin +Tidl. utredningsleder diff --git a/rapport-kap01.adoc b/rapport-kap01.adoc new file mode 100644 index 0000000..7f75f02 --- /dev/null +++ b/rapport-kap01.adoc @@ -0,0 +1,176 @@ +== Om bakgrunnen for undersøkelsen + +=== Innledning + +Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om +virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som +Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en +intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S +i månedene juni, august og september 1974. + +Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave +ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor +Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og +utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte +punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av +Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ +ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En +forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo +1974. +Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing +Lånk a.s og dokumentert slik: + * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september + 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider. + * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag, + Oslo, 8.november 1977. 6 sider. + * Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse + september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.]. + +Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor +fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke +erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens +virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er +mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal +gi. + +Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og +Forbruker- og administrasjonsdepartementet. + +Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og +vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå. + +De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere +undersøkelser er flere: + + * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel + * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet + samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse + * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å + undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av + den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi» + av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i + søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo + 1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo + 1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.]. + +Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier +og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske +konsekvenser av lovgivning m.v.». + +Prosjektet som formuleres som +departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble +det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen: + + * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper + og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle + ikke-tilsiktede virkninger har oppstått, + * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre + kjent blant de grupper loven omfatter, og + * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin + nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte + mål. + * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de + empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger. + +=== Oversikt over innholdet + +Rapporten er disponert slik: + +Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om +rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i +sentralforvaltningen. + +Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det +ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de +synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn. + +Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette +lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet +opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere +på. + +Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og +hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på. + +I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og +hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene. + +Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng +det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor +ofte folk får slike tilbud. + +Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten +er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt +fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast +salgssted. + +Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering +av varen. + +I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved- +funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige +forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10. + +=== Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v. + +Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om +«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU +1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side +15]: + +[quote] +«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal +virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers +målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før +lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse, +form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon +av gjeldende lover og andre regler.» + +Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble +oppsummert i følgende figur: + +FIXME fiks «Figur 1: Lovgivning som en kontinuerlig prosess» side 8 + +«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med +det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av +31. oktober 1975. Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering, +erfaringstilbakeføring»: + +[quote] +«Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg +orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne +tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen +under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det +erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det +anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av +regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til +fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert +5. år.» + +Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige +måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for +tilbakeføring av erfaring: + + * muntlig som skriftlig kontakt med publikum + * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn + * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat + * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav. + +Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man +intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet +kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke er tilstrekkelig kjent, +eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine +problemer fram. + +Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å +undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og +atferd, eller om de har preget folks innstillinger og +rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side +164.]. + +Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som +et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper +om virkninger av lovgivning. + + + diff --git a/rapport-kap02.adoc b/rapport-kap02.adoc new file mode 100644 index 0000000..8d1dd03 --- /dev/null +++ b/rapport-kap02.adoc @@ -0,0 +1,582 @@ + +== Hvordan fikk vi loven om angrefrist + +=== Innledning + +Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som +førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten +konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de +interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé +fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3 +der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger +av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere +å se sammenhengen når det senere i rapporten vises til uttalelser og +synspunkter som kom fram i løpet av prosessen. + +=== Kildemateriale + +For å beskrive hvordan denne loven ble til, må man i hovedsak bygge på +det skriftlige materiale som foreligger, fra årsskifte 1965/66 til +loven ble vedtatt i 1972. De viktigste dokumentene i +lovgivningsprosessen er: + + +FIXME Juster formattering side 11 + +VEDTAKET I FORBRUKER RÅDET + +Vedtaket i Forbrukerrådet + +Forslag fra Forbrukerrådet om en betenkningstid i forbindelse med +handelslovens borttingingsbestemmelser fra januar +1966footnote:[Forslaget er gjengitt i «Medlemsförslag om införande av +en regel om betånketid: Avtalslagen». Nordiske Rådet. 15. sessionen +1967 17 133/j. Side 20-21.]. + + +DET GRUNNGITTE SPØRSMÅLET + +Grunngitt spørsmål i Stortinget + +Grunngitt spørsmål i Stortinget fra representanten Borghild Bondevik +Haga 1. juni 1966 om en vil kunne vente å få en endring i de regler +som nå gjelder for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før en +avbetalingskontrakt blir gyldigfootnote:[Stortingsforhandlinger +1965-66. 1. juni 1966. Side 3140-3141.]. + + +MEDLEMSFORSLAGET I NORDISK RÅD + +Medlemsforslag i Nordisk Råd med høringsuttalelser og betenkning + +Et medlemsforslag datert 26. april 1966 i Nordisk Råd om innføringen +av en regel om betenkningstid i avtaleloven fra 1967. Til forslaget +fulgte høringsuttalelser fra myndigheter og organisasjoner i de +nordiske land og en betenkning fra Nordisk Råds juridiske komite om +sakenfootnote:[Jamfør note 1.]. + + +LOVUTVALGET + +Justisdepartementet nedsatte 12. juli 907 ét eget lovutvalg til å +undersøke behovet for å overveie innholdet av en beskyttelsesregel som +gir kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere +fristfootnote:[«Innstilling om fragåelse av kjøp mv. i visse +tilfelle». Innstillingen avgitt 12. november 1970. Side 6.]. + + +UTVALGSINNSTILLINGEN + +Utvalgsinnstilling + +- «Innstilling om fragåelse ved kjøp m.v. i visse tilfelle» ble +avgitt i november 1970. + + +HØRING + +Høringsuttalelser + +Innstillingen ble sendt til høring og det kom inn 26 uttalelser til +Justisdepartementetfootnote:[Uttalelsene foreligger som brev i +Justisdepartementet.]. + + +OT.PRP. NR. 14 + +Odelstingsproposisjonen + +- «Ot.prp. nr. 14 (1971-1972) Om lov om angrefrist ved visse avtaler om +forbrukerkjøp:» ble utarbeidet i Justisdepartementet og framlagt for +Stortinget i oktober 1971. + + +KOMITEINNSTILLINGEN + +Innstilling fra Stortingets administrasjonskomité + +Lovforslaget ble behandlet i Stortingets administrasjonskomite, som +avga «Innst. 0.X. (1971-1972) Innstilling fra administrasjonskomiteen +om lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp.» + + +BEHANDLINGEN I STORTINGET + +Loven + +- Den endelige behandlingen i Stortingets organer er gjengitt i +«Forhandlinger i Odelstinget nr. 30 1972. 14. mars = Lov om +angrefrist ved visse avtaler ved forbrukerkjøp.» (VEDLEGG 3 OG 4) + +Videre foreligger det henvendelser direkte til Stortinget under +lovbehandlingen og presseomtale i dagsavisene. + + +LOVKOMMENTAREN + +Lovkommentar + +Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave til loven +«Anarefristlov og forbrukerkjøp» i 1974footnote:[Andersen Kristen - +«Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum Forlag - Oslo +1974.]. + + +Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt +ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de +betegnelser som er gitt ovenfor. + +I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med +samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av +saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det +ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest +aktuelle spørsmål i denne rapporten er lovens virkninger, og da er det +vurderinger og synspunkter som kom til uttrykk i tiden før loven ble +endelig utformet som må tillegges størst vekt. + +Framstillingen i dette kapittel er begrenset til å beskrive enkelte +hovedtrekk ved utarbeidelsen av loven. + +=== Utgangspunktet + +De problemer forbrukerne møter ved direktesalg er beskrevet i et +vedtak i Forbrukerrådet i januar 1966: + +[quote] +«Av de klagesaker som kommer inn til Forbrukerrådet har rådet et +bestemt inntrykk av at borttinging av kjøpmannsvarer direkte til +forbrukerne reiser mange problemer. Vi får mange klagehenvendelser som +særlig går ut på at forbrukerne på grunn av aktive selgere er kommet i +skade for å kjøpe varer de egentlig ikke har bruk for og at de av den +grunn ønsker å annulere salget. Slike henvendelser gjelder i første +rekke kjøp på avbetaling og dreier seg for øvrig om all slags +kjøpmannsvarer fra bøker til symaskiner. Andre klagemål går ut på at +varen slett ikke har de egenskaper selgeren lovet eller at den viser +seg å være dårligere eller dyrere enn varer av tilsvarende slag som er +til salgs i butikkene....» + +Den umiddelbare foranledning ifølge utvalgsinnstillingen var, +tilfeller av dørsalg, der særlig selgere av amerikanske og engelske +bokverk (spesielt leksika) uanmodet oppsøkte kjøpere i deres +hjem. Kjøperene følte seg etter sigende ført bak lyset fordi de trodde +de mottok gratis et større bokverk som ledd i forlagets +forbrukerundersøkelse e.l. Dessverre kostet selve den periodiske +publikasjon kjøperen måtte abonnere på omtrent det samme som et +bokverk og et abonnement til sammen. + +Flere av dokumentene omtaler presseomtalen av uheldige dørsalgsmetoder +som et viktig utgangspunkt for å ta opp saken. + +I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966 +et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med +avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike +kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer +viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk +Råd. + +=== Medlemsforslaget i Nordisk Råd + +I april 1966 foreslo tre medlemmer i Nordisk Ministerråd, Dagmar Ranmark +fra Sverige, Lis Groes: fra Danmark og Ragnar Christiansen fra Norge + +[quote] +«at Nordisk Råd henstiller til regjeringene at undersøge +mulighedenefor at få en bestemmelse optaget i aftalelovgivningen og +i lovgivningen om Köb på afbetaling, som giver Köberen en ret til at +træde tilbage fra aftalen inden for en kortere frist». + +Forslaget til Nordisk Råd ble sendt til høring i medlemslandene. 39 +uttalelser ble avgitt, 11 fra Danmark, 7 fra Finland, 12 fra Norge og +9 fra Sverige. Disse uttalelsene gir et nyansert spektrum av +vurderinger om «dyktige selgere, som udnytter uerfarene forbrukere» og +om det bør innføres en «ret for köberen til at træde tilbage fra +aftalen inden for en vis kortere frist, f.eks. 3-5 dage». + +I noen av uttalelsene ble det i argumentasjonen framsatt enkelte +hypoteser om hvilke virkninger en slik fragåelsesrett kunne få. Disse +hypoteser er drøftet i tilknytning til kapittel 3. + +Nordisk Råds juridiske komite behandlet medlemsforslaget på møter i +oktober 1966 og februar 1967. Komiteen sammenfatter høringsuttalelsene +slik: + +«Forslaget anbefales av Arbejderbevægelsens erhvervsråd, Handels och +Industriministeriet, Tjanestemannaorganisationernas sentralforbund, +Justisdepartementet, Departementet for familie- og forbrugersager, +Den norske advokatforening, Tjånstemånnens centralorganisation og +Landsorganisationen i Sverige.» + +Tjånstemånnsorganisationens centralforbund fremhæver dog, at hele den +finske handelslovgivning trænger til revision og at indførelsen af en +«fortrydelsesparagraf» vil være et betænkeligt lapperi. + +Justisdepartementet påpeker, at sagen har vært fremdraget i +Stortinget, og at det fra flere sider er ytrer utilfredshed med, at +den nuværende lovgivning ikke indrømmer køberen en betænkningstid ved +dørsalg. + +Forslaget anbefales ikke af Industrirådet, Assurandørsocietetet, +Advokatrådet, Den danske Handelsstands Fællesrepresentation, +Butikhandelens Fællesråd, Den danske Forlæggerforening, +Centralhandelskammaren, Centrallaget for handelslagen i Finland, +Detaljhandelns centralforbund, Forsikringsrådet, De norske livsforsikringsselskapers forening, Norske forsikringsselskapers forbund, +Den norske forleggerforening, Stockholms handelskammare, Sveriges +køpmannaforbund og Motorbranschens riksforbund. + +Imod forslaget anføres nevnlig, at det vil rokke tilliden til +aftalers bindende kraft og være til skade for omsætningen, også selv +om forslaget kun gennomføres på et begrenset område. Der vil opstå +hyppige retstvister, og der er ikke behov for en +«fortrydelsesparagraf» Køberne, specielt afbetalingskøberne er i +forvejen værnet en betenkningstid. Det er iøvrigt tvilsomt, om en +bestemmelse som den forslåede ikke vil få virkninger, som forbrugerne +ikke kan være tjent med. Særlige forhold medfører, at bestemmelsen +ikke kan forenes med de eksisterende lovbestemmelser og praksis +vedrørende forsikringskontrakter. + +Følgende myndigheder m.v. anbefaler en begrænset utredning: +Justitsministeriet, Forbrugerrådet, Håndværksrådet, +Handelsdepartement, Forbrukerrådet, Norges Handelsstands forbund, +Norges kooperative landsforening, Svea hovratt og +Kronofogdemyndigheten i Stockholm. + +Justisministeriet, Håndværksrådet og Forbrugerrådene i Danmark og +Norge mener, at undersøgelsen bør begrænses til de tilfælde, hvor +sælgeren uanmodet retter henvendelse på Køberens bopæl eller lignende +sted, men den bør foruden køb og salg også omfatte alle andre former +for gensidigt bebyrdende aftaler, herunder særlige forsikringsaftaler, +abonnementsaftaler og serviceavtaler. + +Forbrugerrådet påpeger, at de uheldige forhold tillige forekommer, når +sælgerne organiserer sig og opretter standarkontrakter, som +øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept. + +Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig +forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste +utsalgssteder. + +Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af +brugte genstande, særlig automobiler som et område, hvor behov for en +betænkningsfrist er til stede. + +Svea hovratt anser en udredning angående salgsformer, som er behandlet +i Konsumtionskreditutredningens betænkning, for at være velmotivert. + +Følgende myndigheder m.v. har ikke taget stilling til forslaget eller +har intet at indvende imod det: Justitieministeriet (som vil afvente +remissytringerne angående Konsumtionskreditutrednings betænkning), +Finlands fackføreningars centralforbund, Overståthållarambetet og +Kooperativa førbundet." + +De ulike oppfatninger avspeiles i komiteen ved at flertallet, 8 av +12 medlemmer, gikk inn for følgenderekommendasjon: + +«Nordisk Råd henstiller til regeringerne at undersøge behovet for og +overveje indholdet af en beskyttelsesregel nevnlig i de tilfælde, hvor +aftale indgås eller bestilling afgives under den ene parts uanmodede +henvendelse på den anden parts bopæl eller dermed ligestillet sted,» + +De resterende 4 konkluderte alternativt: + +«at Nordisk Råd ikke foretager sig noet i anledning af +medlemsforslaget om indførelse af en om betænkningstid i aftaleloven.» + +Begrunnelsene for de to forslag er gjengitt i Vedlegg 3. Selve +drøftelsen i komiteen ble referert som «livlig» ved behandlingen i +Nordisk Råd i april samme år. + +=== Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd + +Ved behandlingen i Nordisk Råd ble det holdt tre innlegg før +avstemningen om forslagene til rekommendasjonfootnote:[Nordisk Råds +15. sesjon 1967. Side 200-203.]. + +Innleggene ble +holdt av en representant for flertallsforslaget, en for mindretallet og av +den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer. + +Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i +sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det +kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til +de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og +institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en +utredning av spørsmålet, og enkelte gav endog uttrykk for at det burde +innføres en form for betenkningstid. Spørsmålet synes etter dette å ha +såvidt stor aktualitet i Norge at det foretas en nærmere undersøkelse +av behovet for og en overveielse 'av innholdet av en eventuell beskyttelsesregel. «Behovet for en lovfestet betenkningsfrist synes +særlig klart hvor avtale inngås eller bestilling opptas på +kredittbasis eller oråremotakerens uanmodede henvendelse i vanlige +forbrukers hjem eller på arbeidsplassen.» + +=== Lovutvalget + +Tolvte juli 1967 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg til å vurdere +spørsmålet om fragåelse av kjøp mv. i visse tilfelle.: Utvalget fikk +følgende sammensetning: + + * Professor dr.juris Kristen Andersen, formann + * Forlagsdirektør Henrik Groth + * Administrerende direktør Herman Scheel + * Avdelingsleder Inger L. Valle. + +De tre sistnevnte ble oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Den +norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening i +fellesskap, Norges Handelsstands Forbund og Departementet for familie- +og forbrukersaker, Sekretær for utvalget var konsulent Arne +Christiansen, Justisdepartementet. + +Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om +medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet +at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en +betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses +til dørsalgstilfelle». + +De hadde i en tidligere sak «overfor Handelsdepartementet fremholdt +at man bør vurdere nærmere spørsmålet om hvorvidt det ikke bør +innføres et generelt forbud mot dørsalg til privathusholdninger, blant +annet ut fra hensynet til privatlivets fred». Forbundet hadde videre +«også understreket at alene de faste utsalgssteder kan by +forbrukerne et tilfredsstillende vareutvalg og gi forbrukerne +betryggelse for at de vet hvor de skal henvende seg i tilfelle +reklamasjoner, eller hvis de trenger ytterligere opplysninger om +varens bruk eller egenskaper 0.1.»footnote:[«Medlemsforslaget». Side +25 og 28.] + +Norges Handelsstands Forbund kan på denne bakgrunn nok ikke sies å +representere dørsalgsfirmaene ved oppnevningen, uten at det dermed +betyr at de representerer hensynet til forbrukerne. + +Den norske forleggerforening uttalte i september 1966 at + +[quote] +«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det +ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift +ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet». + +Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning: + +[quote] +«I løpet av de siste måneder har dagspressen bragt kritiske +reportasjer om visse utenlandske foretaks «pressesalg» av verker +(store verker med eiendommelige betalingsvilkår). Disse stadig +tilbakevendende angrep i aviser virket skadelig også på norske forlags +virksomhet, og det ble av taktiske grunner nødvendig å oppfordre +våre medlemmer til å innrømme en annulasjonsrett, og denne er nå +innført av alle større verkselgende forlag.» + +Av fire medlemmer representerte en forbrukersiden og to +omsetningssiden. + +Formannen Kristen Andersenfootnote:[Andersen, K. Side 19.] beskrev +åpningsfasen i utvalgets arbeide slik: + +[quote] +«I det hele var det ikke fritt for at det innenfor utvalget i den +innledende fase gjorde seg gjeldende en viss bekymring for at en slik +beskyttelse kunne få en betenkelig preg av lovforankret +barnepikepolitikk det gjelder ikke minst for mitt eget vedkommende.» + +Men han tilføyer i neste avsnitt: + +[quote] +«Men den nevnte bekymring avtok etter hvert som arbeidet skred fram, +for innen relativt kort tid å vike plassen for en enstemmig forvissning om at det for de egentlige dørsalgs vedkommende var et reelt +behov for lovpolitiske tiltak til vern om kjøperne.» + +For å skaffe utvalget et bedre underlagsmateriale, ble FAKTA A/S bedt +om å foreta en intervjuundersøkelse. Inntil 7 spørsmål ble stillet +til et landsomfattende representativt utvalg på 1 555 personer i juni +1968. 9 pst. hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste +år. 19 pst. av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på +avbetaling opplyste at de ville ha benyttet seg av en rett til å fragå +avtalenfootnote:[Lovutvalgetsinnstilling. Vedlegg 2.]. + +Det ble også foretatt en undersøkelse av 147 klagesaker vedrørende +dørsalg i Forbrukerrådets arkiv. + +Lovutvalget avga sin innstilling 12. november +1970. Innstillingen konkluderte med et lovforslag som på enkelte punkter var +meravgrenset enn det som senere ble vedtatt i Stortinget. Med ett unntak sto +utvalget samlet bak forslag og vurderinger. Flertallet (Andersen, Groth og +Scheel) ønsket at loven skulle gjelde «i kjøpers bolig», mens mindretallet +(Valle) foreslo «i noens bolig». Mindretallet fremholdt videre at det: + +[quote] +«Også kan være sterke grunner som taler for å utvide fragåelsesretten +til å gjelde for alt salg utenom fast utsalgssted, slik som etter den +engelske Hire-purchase Act. Når jeg ikke har gått til et så omfattende +forslag, skyldes det i første rekke at jeg for salg på slike «andre» +steder er i tvil om en fragåelsesrett er det rette virkemiddel sett +fra et forbrukersynspunkt. Jeg er tilbøyelig til å tro at en her bør +innføre strengere restriksjoner.» + +Utvalget foreslo også å la en fragåelsesrett omfatte avtale eller +ordre om løpende tilsyn, vedlikehold, undervisning og lignende +tjenester. + +=== Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling + +22 institusjoner og organisasjoner uttalte seg om utvalgets +forslag. I tillegg kom det inn uttalelser fra fire foretak som drev +direktesalg av bøker, elektriske husholdningsartikler og tepper. Det +ble spesielt bedt om vurdering av om loven burde gjelde for andre +kontrakter enn det som inngås etter hjemmebesøk og for andre +kontrakter enn kjøp og abonnementsavtaler. Videre ble det bedt om en +vurdering av den foreslåtte områdningsfristen på 7 dager. + +I proposisjonen er blant annet høringsuttalelsene drøftet under +følgende punkter: + + * bør det innføres en områdningstid for visse salg? + * fragåelsesrett eller forbud + * stedet for beskyttelsen + * noen andre hovedspørsmål: + - hvilke kontraktstyper skal loven gjelde for + - områdingsfristens beregning og lengde + - unntak for kontantkjøp + - det etterfølgende oppgjør + - tilsagn fra selgerens representant + +==== Fragåelsesrett + +Praktis talt ingen av høringsinstansene motsatte seg prinsippet om en +fragåelsesrett. Fra enkelte av firmaene ble det påpekt at bokselgerne +burde vies spesiell oppmerksomhet. Uttalelsen fra en større +symaskindistributør antyder dette: + +[quote] +«Bøkene er, gjennom unntak i avbetalingslovenfootnote:[Ifølge +avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10 pst. kontantbeløp, +mens den ordinære kontantandel var 35.], det problemkompleks som +kanskje forårsaker nødvendigheten av en lov om +angrefrist. Forbrukerrådet bør kunne opplyse om andre varer eller +tjenester viser et liknende klagevolum og for øvrig motiverer +angrefrist. vi Synes at loven av hensyn til forlagsbransjen bør sette +inn det hvor virkningen kan forventes å bli størst. Vi foreslår derfor +at loven om angrefrist i første omgang gjøres gjeldende for +forlagsbransjen og bøker som nevnt i utvalgets arbeid og først ved +dokumentert senere behov utvides til å omfatte varer.» + +==== Fragåelsesrett eller forbud + +En rekke av uttalelsene gikk inn for å utvide lovens område, men det +var nokså delte oppfatninger av hvor langt man skulle gå. +Justisdepartementet overveiet blant annet om det istedenfor eller +sammen med en fragåelsesrett burde innføres delvis forbud mot eller +andre restriksjoner i adgangen til salg utenfor fast forretningssted. + +På bakgrunn av en betenkning fra Handelsdepartementet fant +Justisdepartementet «ikke å burde ta noe ytterligere initiativ når +det gjelder en innskrenkning av adgangen til salg utenfor fast +forretningssted». + +==== Stedet for beskyttelsen + +Det var liten uenighet om at fragåelsesretten måtte gjelde i de +tilfelle der kjøperen binder seg under selgerens besøk i kjøperens +hjem. + +Et flertall av høringsinstansene sluttet seg til forslaget om at en +fragåelsesrett måtte omfatte salg som foregår i andre hjem enn +kjøperens eget. + +En rekke uttalelser tok til orde for at salg på arbeidsplassen burde +likestilles med salg i hjemmene eller at en slik utvidelse bør +overveies. + +Justisdepartementet konkluderte da også med at å foreslå at loven +skulle gjelde alle kjøp som finner sted utenfor selgerens faste +forretningssted. + +==== Betydningen av høringsuttalelsene + +De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i +Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende +høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet +for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket. + +Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da +Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av +lovforslaget. Lovforslaget fra Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 14 +(1971-1972) av 29. oktober 1971, fulgte, med ett unntak,den ramme som +ble trukket opp i mandatet for lovutvalget. Unntaket var at +abonnementskontraktene ble holdt utenfor. + +=== Stortingsbehandlingen + +Lovforslaget ble så drøftet i Stortingets administrasjonskomite. Komiteen sluttet seg i det vesentlige enstemmig til +departementets forslag. Det ble foretatt endringer på to punkter: +Angrefristen ble utvidet til 10 dager og man endret også +departementets forslag slik at oppfyllelse fra selgerens side ikke er +et vilkår for at angrefristen avbrytes. + +Loven ga da en forbruker rett til å fragå en avtale eller ordre om +visse kjøp etter bestemte kriterier innen utløpet av 10. dag etter +avtalen eller ordren. I korthet må disse fire kriterier være oppfylt: + + * at tingen er kjøpt ved direktesalg (utenfor fast salgssted), + * at tingen hovedsakelig er til personlig bruk, + * at selgeren underrettes om avbestilling innen 10 dager etter at + avtalen eller ordren er inngått, og + * at varen ikke er betalt fullt ut. + +I tillegg ble selgeren pålagt å overlate et formular til kjøperen som +tydelig opplyser om kjøperens rett etter angrefristloven. Lovutvalget +tilla dette forslaget betydelig vekt, og det ble fulgt opp av +departement og Storting. Denne pliktige rettighetsinformasjonen er +en viktig side ved angrefristsystemet, og vil bli spesielt vurdert i +de følgende kapitler. + +Debatten om lovforslaget i Odelstinget var kort: Fem +stortingsrepresentanter og justisministeren deltok. Fra flere av +representantene ble det understreket behov for ytterligere tiltak +kunne være til stede: + + * ved at fristen «først skulle løpe fra den dag varen er kjøperen i + hende», + * ved postordresalg og + * ved at det ble opplyst om kontantpris, total pris og merkostnad ved + kjøp på avbetaling + +''' + +Innføring av en angrefrist er ikke ukjent i tidligere norsk +lovgivning. Kapittel 21 i Kjøpebolken i Magnus Lagabøters landslov har +følgende bestemmelse om kvinners kjøp: + +[quote] +«Umyndig (umagi) kan ikke raade for noget kjøp. Det skal vi ogsaa +vite, hvor store kjøp koner skal raade for: bondekone for 1. øres +kjøp, haulds kone for 2 øres kjøp, lendmands (barons) kone for halv +marks kjøp: men om de kjøper større kjøp, da kån det brytes i den +første maaned. Men om hendes mand ikke er hjemme, da kan han bryte det +i den første maaned, efterat han kommer hjem og han vet om det +kjøp.»footnote:[«Magnus Lagabøters Landslov». Oversatt av Absalon +Taranger 1915. Universitetsforlaget 1970. Side 177.] + +En angrefrist er ikke bare kjent i forholdet mellom ektefeller. Fra +det klassiske Athen kjenner en institusjonen «graphe paranomon». Den +åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon var +et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften +igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for +at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[Ulysses and +the Sirenes: A theory of imperfect rationality. Social Sience +Information 16(5) side 504.]. + +=== Konklusjon + +I dette kapittel har det bare vært mulig å +gjengi den formelle del av den prosess som førte fram til angrefristloven. +Følgende forhold synes å ha hatt vesentlig innvirkning på denne prosessen: + + * at det ble gjennomført dørsalgskampanjer på en slik måte at de + vakte bred presseomtale: «Stadig tilbakevendende angrep i avisene» + for å sitere Den norske forleggerforening, + * at Forbrukerrådet klargjorde hvilke problemer forbrukerne møtte ved + borttinging av kjøpmannsvarer direkte til forbrukerne og anviste en + løsning: Rett til å annulere en avtalebetalingskontrakt ved + borttinging slik som i England, + * at det ble fremmet et medlemsforslag i Nordisk Råd, som førte til + at den formelle lovgivningsprosess kom i gang, og + * at stortingsrepresentanter viste en aktiv interesse for saken til + loven var vedtatt. diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc new file mode 100644 index 0000000..20c5bbe --- /dev/null +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -0,0 +1,465 @@ + +== Om formålet med loven og mulige virkninger + +=== Innledning + +Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan +bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og +selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være +alternativer til eller benyttes sammen med +lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om +forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for +forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m +forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. + +I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av +kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke +den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og +innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig +forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene +for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter +lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner +rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU +1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. + +Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor +selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers +rettigheter og hvordan disse kan benyttes. + +Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom +lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg, +realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker +etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene +for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte +konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette +utgangspunkt. + +Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen +om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering» +Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale +funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]: +Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer +har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller +oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en +formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser +vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27]. + +På basis av generelle mål formuleringer er det + +[quote] +«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1 +hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre +dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det +generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av +virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et +generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle +mål som hver for seg belyser sider av det generelle +mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]» + +Et operasjonelt mål er + +[quote] +«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av +virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være +kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det +operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111]. + +Videre er det + +[quote] +«sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i +hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike +alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et +ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike +finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller +til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå 1 oppgavestrukturen +er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være +avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28] + +Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse +innenfor samfunnsfagene: + + * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske + forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om + faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31]. + * Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere + orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til + hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side + 46]. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller + avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon. + * Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser + og operasjonelle mål. + +Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål +omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er +påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre & riktigheten +av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive. + +Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et +offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må +vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske +forholdfootnote:[Jamfør HELLEVIK, side 31 om eksplisitte og implisitte +problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter]. De +eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens +de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og +ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av +eller knyttes til de eksplisitte formuleringer. + +Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis +hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til +begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan +bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene +gir. + +De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I +avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i +selgerfirmaene for forbrukerne. + + +=== Målformulerioger i lovforberedelsen + +==== Generelle mål + +Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets +administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av +lovutvalgets imstilling: + +[quote] +«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte +kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i +en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og +kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet +opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige +forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som +utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg +o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov +for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår +någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de +foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige +avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets +sikkerhet.» + +[quote] +«Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er +behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om +tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får +forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de +fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin +tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse +selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne +markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72) +Side 2] + +Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt +angrefristsystem. + +Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er: + +Mål 1:: å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der +kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått +utenfor fast salgssted. + +Mål 1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere. +Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket, +og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1 +skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse +rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett +faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som +hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, +Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo +1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.]. + +I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende +grunngitte spørsmål 1 Stortingets + +[quote] +«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for +omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en +avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget +nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik +Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en +tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4] + +Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet: + +[quote] +«Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på +at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for +å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å +få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt +umulig.» + +Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt: + +Mål 2:: Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved +direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp. + +Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd. + +Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både +lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser +en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene: + +[quote] +«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet +for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til +kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet +betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele +dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen +uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin +virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets +innstilling Side 17-18] + +I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at + +[quote] +«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke +vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine +forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for +de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6] + +Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for +følgende mål: + +Mål 3:: selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil +innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier. + +En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må +knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til +rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede +virkninger på disse fire områdene: + +FIXME Lag figur 3.1 på nytt side 33 + +==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene + +Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere +kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet +kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er +oppfylt. + +Informasjonsplikt. + +Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen +eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om +kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget +vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så +effektiv måte som mulig ...»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side +27] + + +Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig +beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han +kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at +kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke +ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer +effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større +forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling +Side 17] + +Følgende konkrete mål kan stilles opp: + +Mål 4:: Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige +angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp. + +Rett til å heve avtale eller ordre + +I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på +visse betingelser. Det er et konkret mål at + +Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om +de foreskrevne betingelser er oppfylt. + +==== Konkrete virkninger for forbrukerne + +Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset +til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller +forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik +at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og +oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i +angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av +hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd +mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som +mål. + +De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på +områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget +vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på +en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side +27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til + +Mål 6:: at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere + +videre at + +Mål 7:: kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som +er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt + +Mål 8:: kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra +selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det. + +Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige +rettighetsinformasjoner ha. (Mål 7 + Mål 8) Dårligst lovkunnskap +forventes hos ikke-kjøpere. + +Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget +foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets +innstilling Side 18]. En kan forvente at + +Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet +kjøpet eller bestillingen + +og at + +Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta +skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5) + +Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles +uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte +loven aktivt. + +En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en +rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve +lovvirkningene. En kan få kunnskap om + + * varetilbudet ved ulike direktesalgsformer + * hvor ofte husholdningene får slike tilbud + * holdninger til direktesalg + * kjøpsatferd og + * kjøpserfaringer + +Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en +undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere. + +FIXME lag figur 3.2 undersøkelsesområder osv side 36 + +Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få +direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter +bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning +m.v. En kan kanskje forvente at + +Mål 11:: direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg +mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,, +kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre, +grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt. + +Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har +forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at +forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd +enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i +undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og +Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et +angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt +situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved +konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at + +Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til +direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning + +Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt +hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan +forvente at + +Mål 13:: jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir +forbrukerne til disse salgsformene. + +Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel +benytte dem sjeldnere. + +Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike +kjøp + +Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst. +O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de +tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må +kunne forvente at + +Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp + +Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på +direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil +kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere +som mener å ha gjort dårlige kjøp: + +Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode +kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer +gir en mer negativ holdning + +I tillegg til disse hypotesene kan en se på +sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom +lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap. + +I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets +forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for +omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen +om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget +hjem»footnote:[Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp +m.v. i visse tilfelle datert 26. januar 1971. Brev fra Forliksrådet 1 +Bergen kommune til Justis departementet.]. Uttalelsen gir grunnlag for +følgende målformulering: + +Mål 17:: en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta +kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. + +I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i +uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel +argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en +fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i +modellen i fig. 3.2. + +Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske +Centralhandelskammaren blant annet at: + +«Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om +hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og +at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren +og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen, +hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra +kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig +kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j +Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i +avtalslagen. Side 13.] + +Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende +måte: + +Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar +mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere. + +I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det +også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse +tas med for fullstendighetens skyld. + +Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte f.eks. på at + +Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er +bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til +avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele +omsetningen + +og videre var Raadets oppfatning at + +Mål 19:: en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige +rettstvister vedrørende avtalers gyldighet. + +Den finske Centralhandelskammaren anså at + +Mål 20:: en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av +varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens +kostnader. + +Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17] +uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at +den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie +kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen +skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at + +Mål 21:: forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid +kostnadsfritt. + +Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med +M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en +tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik +at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For +enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter +som dem som er sitert her. diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc new file mode 100644 index 0000000..35ce663 --- /dev/null +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -0,0 +1,390 @@ +== Undersøkelsesopplegget + +=== Mulige datakilder + +Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er +formulert i kapittel 3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og +ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra +klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli +diskutert. + +==== Selgerfirmaene + +Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter +de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4) +og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens +betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også +fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige +opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger. + +Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i +månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble +benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och +kartellnemnd høsten 1971. + +27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte +angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning +mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de +dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke +overleverte skjemaer solgte persienner. + +Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK +regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85 +pst. av salgene. + +Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter +ble overlevert kjøperen. + +I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn +opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde +erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn +angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet. + +Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som +helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike +oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang +til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av +innbetalte beløp m.v. + +Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en +bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full +tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som +interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til +materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens +bestemmelser. + +En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og +en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En +ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å +ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at +selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de +kom med i en undersøkelse. + +Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av +støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med +skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda +lavere. + +==== Forbrukerne + +Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og +enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre +*et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4 +og 5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om +Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17. + +Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling +til andre feilkilder enn dem som er knyttet til +survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å +kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere +datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte +nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer. + +==== Forbrukerrådet + +Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige +virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved +den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en +vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til +forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte +kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse +ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne +styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse. + +I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra +forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant +uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i +innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å +kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om +for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige +salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 +kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet. + +==== Rettsapparatet + +Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil +være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet +rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått +kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til +angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med +angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv +om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket. + +I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at +en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers +gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke +bekreftet av erfaringer fra Norge. + +==== Konklusjon + +Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de +begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar +mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte +prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en +undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi +langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens +virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare +feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining +betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir +begrenset. + +I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i +husholdene gjennomgått. + +=== Angrefristloven som et eksperiment + +Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller +forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av +kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som +et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp +og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i +kapittel 3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan +på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst +tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort +visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den +enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning +blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som +tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et +representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En +kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav +loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter +forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning. + +For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene +til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg +av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både +forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har +foretatt slike kjøp. + +For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp +har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om +kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne +bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til +angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre +hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre +kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til +kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et +eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil +virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til +"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). + +FIXME gjenskap figur 4.1 side 46 + +Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av +andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være +massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I +utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved +samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme +påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som +eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe +ikke-kjøpere. + +De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de +forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) - +(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av +årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at +kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1. + +I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan +manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi +enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten +mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede +geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven +blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en +avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre +mulige faktorer. + +Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til +lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite +dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan +vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har +foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig +sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå +på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post +facto" / eller "hare etter"-design. + +Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en +inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved +randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene +ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller +årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke +selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i +denne undersøkelsen. + +Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like +som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle. + +=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe + +Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til +en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for +de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette +opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man +finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som +mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik +eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen. + +For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere +seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik: + +FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47 + +En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på +avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra +1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i +Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt +representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved +fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger, +ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle +utvalg B. + +Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste +bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal +være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse +ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da +allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål +"ikke-kjøperne" skal ha. + +Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en +statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. + +Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i +forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av +angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og +administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok +seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av +ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to +omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området +spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på +messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid +etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet +spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike +salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik +fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført +utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og +utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om +begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble +bortfallet for stort. + +En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men +dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst +frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk +intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli +meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn +kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både +skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å +oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som +spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok +hovedfeilen i den første intervjufasen. + +Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt. + +Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten +på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv +med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og +feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang. + +Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet +med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. + +I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å +oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av +parvis jamføring ut fra egenskaper i +før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian +C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk +utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere +metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men +oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne +årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological +research. Columbia. 1963. Side 619]. + +Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et +"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være +misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en +jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket +av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to +grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært +forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp, +mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av +selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring. + +I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre +undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som +Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er +mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring. + +=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg + +For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av +angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og +"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke- +kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen +undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en +sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en +kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette +kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig. + +Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en +"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige +faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ +til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er +det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like +sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som +foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et +landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, +Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. + +Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe, +står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en +kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt +hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research +to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to +representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, +utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for +forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i +undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan +påvirke "etter"-situasjonen. + +Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske +begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke +lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man +her undersøker loven i praksis slik den virker for +husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som +bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres +som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en +forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i +hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene +møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de +ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan +vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og +hushold. + +I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de +begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både +betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare +etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. + +Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som +stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et +survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en +uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert +oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av +samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis +oppnår i surveyanalyser. *Årsaksforholdene* blir drøftet der +undersøkelsesopplegget gir rom for det. + +I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen +bygger på: + +FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg + +Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved +intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd +minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og +23 i 1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og +40. + +Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i +eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet"). + + diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc new file mode 100644 index 0000000..87c282d --- /dev/null +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -0,0 +1,249 @@ +== Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg + +Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av +direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til +forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg, +selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en +i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på +1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet +materiale er det angitt. + +=== Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser + +I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra +fig. 3.2: + +FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53 + +I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper +som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner, +middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt +drøftes denne hypotesen. + +==== Dørsalg + +Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at +de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger +årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn +det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent +av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. +Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid, +husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var +hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på +disse punktene. + +Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for +besøksfrekvensent + +FIXME gjenskap tabell 5.1 Dørsalgsfrekvens side 54 + +Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer, +dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre +byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde +strøk og i områder med spredt bebyggelse. + +Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i +aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen +mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to +andre gruppene. + +===== Varetilbudet ved dørsalg + +69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått +tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de +ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man +en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell +5.2 viser svarene. + +FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55 + +Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og +støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av +tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall +fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. + +Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en +kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm. + +==== Selskapssalg + +Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private +hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og +kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt +i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått +tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191 +deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at +enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner +vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere +enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større +bygdene og i spredtbygde områder. + +Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok: + +FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg. + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +To grupper står for +størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme, +toalettartikler". + +==== Dørsalg og selskapssalg + +I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t +Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem +eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli +sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om +dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. + +FIXME Lag Tabell 5.4 Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977 + +1974 Prosent 1977 Prosent Bøker 37 Bøker 46 Støvsugere 16 Støvsugere 29 +Møbler, tepper, Poteter 24 persienner 8 Eg 16 Symaskin =! Blomster 14 +Kjøkkenutstyr 7 Husholdningsart. Sminke, parfyme av plast 10 toalettartikler 6 +Forsikringer 8 Tekstilartikler, Symaskiner 8 sko 6 Tepper T Matvarer 6 +Vinråstoffer T Forsikringer 3 Kosmetiske Andre hushold- produkter Tv +ningsmaskiner 2 Kaker 3 Abonnementer 1 Amet 23 Parykker, potisjer 1 Ubesvart 8 +Andre svar 15 Vet ikke * Sum prosent 114 Sun. prosent 210 Prosentbasis in=1 303 +Prosentbasis n=435 + +Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at +det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for +siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen +gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I +1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at +1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter +bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg. + +Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og +støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom +henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene. + +==== Telefonsalg + +124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av +firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer +nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble +kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet +pr. teleføn siste kvartal (1973). + +Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre +direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en +selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et +eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde +pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden +har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et +ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg. + +==== Salgsutsatthet + +På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen +indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på +spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en +variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4 +viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. + +FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet + +Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv +grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For +å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet +direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra +andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke +disse mulighetene. + +=== Holdninger til direktesalg + +I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige +direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det +spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om +de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering +av fordeler og ulemper ved dørsalg. + +I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt. + +FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer + +Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast +salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne +salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne +salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende +fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser +fordelingen av de fordeler som ble nevnt. + +FIXME Lag Tabell 5.7 Eordeler ved kjøp ved døren side 59 + +FIXME Lag tabel B. Oversikt over fordeler + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med +forretning. 84 pst. av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9 +pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst. + +FIXME Lag tabell Tabell 5.8 Ulemper ved kjøp ved døren side 60 + + +FIXME Lag tabell Oversikt over ulemper side 61 + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler. + +Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike +forbrukrgrupper? + +FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61 + +En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt, +tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra +hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at +forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til +direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke +bekreftet. + +Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i +1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske +forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en +velkommen konkurranse til de stedlige +forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene +ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. + +Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til +dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1 +undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt +av forbrukere 1 spredtbygde områder. + +For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det +konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er +skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert +sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne +indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget +fremkommer følgende fordeling: + +.Indeks for holdning til direktesalg side 62 +|=== +| | Antall | Prosent +| Positive/nøytrale | 186 | 12 +| Skeptiske | 775 | 48 +| Motstandere | 658 | 40 +| | 1609 | 100 +|=== + +Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene +undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys. + +=== Oppsummering + +Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til +direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest +omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har +et vesentlig mindre omfang. Telefonsalg skjer i forholdsvis liten +skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og +støvsugere. + +Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg, +selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved +døren er mange sammenlignet med fordelene. + +Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet. diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc new file mode 100644 index 0000000..abb5ecc --- /dev/null +++ b/rapport-kap06.adoc @@ -0,0 +1,518 @@ +== Erfaringer med direktesalg + +=== Innledning + +Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de +har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen. + +Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer. +Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at "de i løpet av +siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer, +ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen." + +FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63 + +FIXME Lag Tabell 6.2 Kjøp etter salgsform side 63 + +*) 7 har avgitt to svar. + +.Kjøpesummer +|=== +| | Antall kjøp | Prosent +| Mindre enn 200 kr | 333 | 45 +| 200 — 500 kr | 180 | 25 +| 500 - 1 000 | 99 | 14 +| Mer enn 1 000 kr | 96 | 13 +| Husker ikke | 24 | 3 +| Sum | 732 | 100 +|=== + +Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste +tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko, +kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er +delt mellom flere varegrupper, der "andre varer"" utgjør hoveddelen. + +Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av +kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en +fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr. + +64 prosent av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at +selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes +denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5 prosent Nenne +overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer +tilstedværende i husholdningene enn menn og møter +direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret +avspeiles i at andelen ""hovedforsørgere"" blant kjøperne bare er 39 +prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene +er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av +mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr. + +Bakgrunnsvariablene utdanningstid, +yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små +forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget. + +=== Anger og misnøye + +Lovutvalget tok både sikte på "situasjoner selgeren har opptrådt med +utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så +mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet +innskytelse hos kjøperen". + +Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en "angrefrist" må det +foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et +kjøp. Denne "anger" er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger +på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende. + +Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var, +og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen +viste at 19 prosent av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år, +oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av +dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde +prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått +tenkt seg om. + +En kombinasjon av spørsmål i undersøkelsen 6 år etter, tar sikte på å +avklare det samme: Ønsket om å gå tilbake på en bestilling eller et +kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om +dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være +uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være +vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som "en +uoverveiet innskytelse", selv overfor en nøytral +intervjuer. Avslutningsvis kan en "anger" ha liten betydning for +intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i +betraktningen når spørsmålene formuleres. + +Man må imidlertid gå ut fra at intervjupersonene svarer så riktig de +kan på de spørsmålene som er stilt. Erfaringene fra +intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd +kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på +vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor +benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av "anger". Tre +spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og +kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet: + +1. Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme + måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet + og ikke "angret". Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre + om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da + kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje + utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha + kjøpt igjen på denne måten, 10 prosent ville ha kjøpt på et annet + sted. 17 prosent ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens + vet-ikke gruppen utgjorde 19 prosent. + +2. Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en + vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av + angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36 prosent + foretok en slik vurdering, 60 prosent gjorde det ikke. + +3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne + gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15 + prosent av utvalget bekreftet at de "ikke var helt fornøyd med et + slikt kjøp" siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9 + prosent "ikke helt fornøyd". + +I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er +foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og +dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalq - dørsalg +Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29 +side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte +salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side. (3) +Direktesalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse +september 1977. Oslo, 28. november 1977 3 side.] er det stillet et +spørsmål som gir en vurdering av kjøpserfaringer. Spørsmålet er +knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen +med fordelingen i vår undersøkelse: + +FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66 + +Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som "ikke er helt +fornøyd" og har gjort en "dårlig handel" er nesten identiske, 8 og 9 +pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere "vet ikke"- prosent som +dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en +positiv eller nøytral kjøpsvurdering. + +I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på +spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt +fornøyd. Grunnlaget for sammenregningen er gitt i vedlegg 1. + +For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene +regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten - +som vurderte avbestilling samen med andre eller "ikke har vært helt +fornøyd" med kjøpet er betegnet som "misfornøyde". De som har svart at +de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at +de "ikke er helt fornøyde" klassifiseres i gruppen "positive". Andre +svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det +fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i +denne indeksen. + +FIXME Lag tabell 6.5 Kjøpsmisnøye side 67 + +.Kjøpsmisnøye +|=== +| | | | Antall svar | Prosent +| Fornøyde | 0 | +++ | 238 | 33 +| | 1 | -++ | 349 | 48 +| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16 +| | 3 | --- | 27 | 4 +| Sum | | | 732 | 101 +|=== + +Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er +fornøyde med det kjøpet. 20 pst. kan ikke beteanes som fornøyde når +svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn +for de andre salgsformene, 24 pst. For de andre salgsformene er +andelen fra 14 til 16 prosent. + +Misnøyen med kjøpet er fra 3 til 7 pst. over gjennomsnittet på 20 +pst. for symaskiner, bøker, støvsugere og +møbler/tepper/persienner. Kjøpere av sminke/ parfyme/toalettartikler, +andre husholdningsmaskiner og kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7 til +14 pst. under gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og +parykker/postisjer ligger nær gjennomsnittet. + +Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med? +Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris. + +FIXME Lag Tabell 6.6 Misnøye etter varens pris side 68 + +Pst. misfornøyde Antall Kjøpesum under 200 kr 14 358 22500 kr 28 180 +501-1000 kr 25 99 Mer enn 1000 kr 15 96 Vet ikke 29 24 Gjennomsnitt 20 +732 22. Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til I 000 +kroner, og synker igjen for kjøpesummer over I 000 kroner. + +Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar, +og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en +svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 pst.). + +Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men +mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette +punkt noen forskjell etter husstandens inntekt. + +De 110 som "ikke var helt fornøyde" med sitt kjøp ble bedt om å oppgi +årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke +var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne +kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for +varen og 19 at varen var beheftet med feil. 13 ga andre årsaker og 5 +svarte vet ikke. + +Hvis varen var beheftet med feil, kan dette være en mangel etter +kjøpslovens bestemmelser. 19 av de 110 begrunner sitt svar med feil +ved varen. 75 peker på forhold som angrefristloven vel tar sikte på å +dekke. Forskjellen i samlet kjøpsmisnøye, slik den defineres i +indeksen, viser ikke noe forskjell mellom disse to gruppene. For de +resterende 18 foreligger det ikke spesifikke opplysninger om grunnen +til misnøye. + +I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye, +lovkunnskap.og betydningen av lovbestemmelsene. 254 Bruk av datasom +skal viss grad av tilfredshet hos kjøperne krever en nærmere faglig +drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes faktiske +opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at +de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet, +kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike +data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen "Skal formålet +for forbrugerpolitikken være en tilfreds +forbruger?"footnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for +forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger" i Rask-Jensen og +Øhlander. "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk". Abertslund +1977. Særlig side 268-831.]. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke +tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i +følgende punkter: + + * Polyannahypotesen: At det i kommunikasjonen med andre (i dette + tilfelle med intervjuere) er en menneskelig tendens til å anvende + vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn + vurderingsmessig negative ord. + * Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som + ikke antyder noe om deres "sanne" tilfredshet, enten fordi de + ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller + fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine + synspunkter uriktig. + * Tilfredshet i relasjon til en standards Tilfredshet med et gitt + ferdighetsnivå eller en gitt miljøtilstand forsvinner lett og + fremkaller en ny og høyere standard som lykke/tilfredshet måles i + forhold til. + * Uvitenhet om alternative valgmuligheter. + * Effektene av kognitiv dissonans på tilfredshet. + * Manglende hensyntagen til langsiktige og samfunnsmessige + betraktninger. + +De av innvendingene ovenfor som berører validiteten kan både virke i +retning av en høyere og lavere registrering av +kjøpsmisnøye. Muligheten for en etterkontroll for om og i hvilken grad +den enkelte faktor ovenfor kan ha hatt innflytelse på svarene blir +begrenset blant annet av variabelvalget i undersøkelsen. Men en +grundig pretesting kan gi en Fore av hvordan forbrukerne oppfatter og +svarer på spørsmålene, om forholdet mellom etterkjøpsprosessen og de +svar de gir uttrykk for. Forundersøkelsen ble gjennomført nettopp for +å få vurdert validitetsspørsmålene. + +Vi kan vanskelig skaffe data om kjøpserfaringene på annen måte enn å +bygge på kjøpernes muntlige utsagn. Å bygge svarene fra flere +spørsmål sammen i en indeks, skulle gi en større trygghet for at +kravet til validitet og også reabilitet bli oppfyltfootnote:[HELLEVIK, +0. side 259.]. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å +gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller +bedriftsøkonomiske ønskemål om "en så høj grad av tilfredsstillelse +som muligt for forbrukerne"footnote:[ØHLANDER, Folke. side +265.]. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye +eller "anger" utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet +forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative +valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og +samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10. + +=== Rasjonelle kjøp + +Rasjonelle kjøp forutsetter en viss planlegging. En bør ha en +formening om alternative produkter, priser og sitt eget behov for +produktet. En viktig innvending mot direktesalg er at initiativet til +salget ligger hos selgeren og ikke hos kjøperen. Muligheten til å +sammenligne varer og priser blir da begrenset. Salgsoppleggene er +gjerne slik at forbrukerne må bestemmes seg med en gang, ofte med +henvisning til at produktet ikke kan skaffes på annen måte eller på >t +senere tidspunkt. + +Bare tredjedelen av kjøperne foretok en sammenligning av varens pris +og egenskaper med tilsvarende produkter annet sted. Av disse 243 fant +41 den prisen de hadde betalt høy, 115 prisen middels og 37 syntes +prisen var lav. + +Halvparten av kjøperne gir uttrykk for at de ikke hadde bestemte +planer om å kjøpe denne varen på forhånd. - Et spørsmål blir da om +ikke planlagte kjøp gir større kjøpsmisnøye enn planlagte kjøp. I +tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var +planlagt. + +FIXME Lag Tabell 6.7 Kjøpsmisnøye etter planlegging + +Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de +som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13 +til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til 27 +prosent. + +For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen +planlagte kjøp minst 10 pst. over andelen på 47 pst. som har planlagt +sitt kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10 +pst. lavere enn gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes +salgsopplegg som kan innebygge en form for planlegging. Eksempler på +dette er selskapssalg, der man ofte vet hva en blir tilbudt på +forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en +invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige, +slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først +sikre seg en avtale om demonstrasjon "når ektefellen er til stede". +Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike +salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer. + +Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37 prosent for +varer under 200 kroner til 17 pst. for varer til over 1 000 kroner. + +Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare +42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende +produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker +denne andelen til 19 pst. 36. + +En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at +"kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å +sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter". Nå må nok +denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at +planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt. + +En vurdering av prisene på de varer som tilbys ved disse salgsformene +må bygge på en egen undersøkelse av de varer og priser som tilbys på +hvert enkelt vareområde. Forbrukernes oppfatning av prisene kan ikke +direkte tas til inntekt for at prisene er spesielt fordelaktige eller +ufordelaktige. Så langt vi vet foreligger det ikke slike +undersøkelser. + +En rekke kjøpere har henvendt seg til forbrukerorganet og +prismyndigheter med konkrete klager over prisene ved direktesalg. +Behandlingen av disse saker viser at prisnivået ved dørsalg for mange +produkter er høyere enn ved salg via andre kanaler. Grunnen er blant +annet de salgskostnadene som et direktesalgsapparat krever. Mange +potensielle kunder skal kontaktes og det må bygges opp egne +salgsapparater knyttet til ett eller noen få produkter. + +=== Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer + +==== Mulige konsekvenser + +I dette avsnitt vil vi se nærmere på sammenhengene mellom holdningen +til direktesalg, salgsutsatthet og antall angrefristkjøp. De +forventede sammenhengene er gjengitt i fig. 3.2, og Å dette avsnittet +drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig. 6.1. + +FIXME Lag Fig. 6.1 Oversikt over mulige sammenhenger side 72 + +I kapittel 3 ble disse sammenhengene formulert slikt: + +Mål 13:: jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir +forbrukerne til disse salgsformene + +Mål 14:: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike +kjøp. + +Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp + +Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode +kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer +gir en mer negativ holdning. + +==== Salgsutsatthet og holdninger (Mål 13) + +En kan vente at folk som stadig blir utsatt for direktesalgstilbud +etter hvert ble mer skeptiske til direktesalg enn folk som meget +sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom +holdning og salgsutsatthet: + +FIXME Lag Tabell 6.8 Salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 73 + + +Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer +negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet. + +==== Holdning og kjøp (Mål 14) + +Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning +til direktesalg og antall kjøp. + +FIXME Lag Tabell 6.9 Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget) + +Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom +antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen +"skeptiske" noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om +det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp +foran. + +Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller +motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved +dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at +nær 20 pst. foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store +både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har +mer skeptiske holdninger. + +Mål 14 om at ansketisk holdning til direktesalg begrenser antallet +slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet. + +==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15) + +Nå kan det være at "der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som +udnytter uerfarne forbrugere", for å sitere fra medlemsiorslaget fra +Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å +vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom +disse to variablene er gitt i tabell 6.10. + +FIXME Lag Tabell 6.10 Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp side 74 + +Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra +20 +11 34 pst. og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3 til +13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten +bekreftes i dette materialet. + +==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16) + +Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer. +Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at +skeptisen øker. + +FIXME Lag Tabell 6.11 Holdning og kjøpsmisnøye + +Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra || +til 5 pst. etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av +salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som +er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes +at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om +kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare +en "før- og etter"-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta +det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer +utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil +prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord +at tabellen direkte viser kjøpsmisnøyens effekt på holdningene. + +Tabell 6.11 synes å ai et visst grunnlag for å kunne si at misnøye med +kjøp henger sammen med en mer negativ holdning til direktesalg. Ut fra +en forsiktig vurdering av tabell 6.11 kan en si at kjøpserfaringene i +noen grad påvirker synet på direktesalg. Sammenhengen er entydig men +svak. + +==== Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer + + +I dette avsnittet var formålet å se nærmere på sammenhengene mellom +kjøpserfaring, holdning til direktesalg, salgsutsatthet og antall +kjøp. I fig. 6.1 kan både holdning til direktesalg og kjøp være +avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis +sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13. + +FIXME Tabell 6.12 Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salasutsatthet side 76 + +Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning +til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for +salgsutsatthet. Samtidig får vi bekreftet at det ikke er noen slik +sammenheng mellom salgsutsatthet og negativ holdning til direktesalg, +heller ikke når vi kontrollerer for kjøpsmisnøye. - Samspillet mellom +de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er +ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten. + +FIXME Lag Tabell 6.13 Prosent kjøpere i A-utvalaet etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 77 + +Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem, +også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker +ikke meget med en mer skeptisk holdning til direktesalg. Tabellen +viser også at den innbyrdes sammenhengen mellom salgsutsatthet og +holdning til direktesalg er svært liten med andelen kjøpere som +avhengig variabel. + +Vi har funnet en viss sammenheng mellom det vi har definert som +kjøpsmisnøye og holdning til direktesalg. Samtidig har vi også funnet +at økt salgsutsatthet ikke øker andelen skeptiske til direktesalg. - +Holdningen til direktesalg har igjen liten betydning for antall kjøp, +mens antall kjøp påvirkes av salgsutsatthet. + +Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden +stilles opp som i fig. 6.2. + +FIXME Lag Fig. 6.2 Oppsummering av mulige årsakssammenhenger + +Vi har funnet noe støtte for målformuleringene 15 og 16, men ikke +funnet tilsvarende sammenhenger for 13 og 14. I kapittel 7 og 8 vil vi +ta opp spørsmålene om hvilke andre konsekvenser kjøpserfaringen kan +få, for eksempel i form av lesing av angrefristskjema og henvendelse +til selger. + +Funnene reiser spørsmålet om hvorfor folks uttrykte skepsis mot +direktesalgsformene i så liten grad får praktiske konsekvenser i form +av færre kjøp. + +En forklaring kan være at direktesalgsformene er så effektive at de +overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk +holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot +tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg +i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene +"uoverlagte impulskjøp" og "vanskelia å si nei". + +En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt +uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en "mening" folk har +enn en "holdning". Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig +uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at +forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på +salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt "bør +forbys" som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget +karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for +at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har +anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg. + +En kan vel konkludere med at den første forklaringen er mest +nærliggende. En skeptisk holdning til omsetningsformene har begrenset +mulighet til direkte å påvirke kjøpssituasjonen i et selskapssalg og +ved et selgerbesøk i hjemmet. + +I og med at vi finner en sammenheng mellom dårlige kjøpserfaringer og +en skeptisk holdning til direktesalg, kan holdningen til direktesalg +forstås som en aggregering av egne og det en har sett av andres +erfaringer med disse salgsformene. Om holdningene i hovedsak sees som +en stum av slike kjøpserfaringer, forutsetter ikke det et samsvar +mellom skeptisk holdning og senere kjøpsatferd. Dårlige +kjøpserfaringer synes først og fremst å gi en mer negativ holdning til +direktesalg og da ikke nødvendigvis ikke færre kjøp: Holdningen +justeres, i mindre grad atferden. diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc new file mode 100644 index 0000000..117a877 --- /dev/null +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -0,0 +1,586 @@ +== Lovkunnskap + +[quote] +"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren +innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen +inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2). + +=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den + +Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres +oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som +mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble +selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt. + +I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var +misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først +og fremst til denne gruppe. Meningen er at de skal ha skriftlig +informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er +inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette +kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt. + +Prg. 4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter +individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe +orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven +virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser +ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven +omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en +brosjyre om loven. Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger +om direktesalg og angrefrist. + +I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et +visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer +detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et +undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest +vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette +kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett +utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med +visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra +foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi +kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og +det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel +også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er +helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi +ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av +resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de +er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved +sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere. + +Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og +hvordan de har fått denne kunnskap. Avsnitt 7.2 og 7.3 omhandler +lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt 7.4 og 7.5 +tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap. + +De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye +resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale +forskjeller har noen betydning for dette. + +=== Hvilken lovkunnskap har forbrukerne + +For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne +til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke +vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den +regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter +tjenester, kan også være nyttig å vite. + +Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i +undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre +forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om +formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på +følgende områder: + + * Om angrefristen eksisterer + * hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes + * hvilke salgsformer den gjelder for + * om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning. + +==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist? + +På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist +("angrefristloven"), får en følgende fordeling! + +FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven + +Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe +fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om +en slik frist. + +==== Fristens lengde og starttidspunkt + +To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne +fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de +som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene. + +FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde + + +Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller +når de mottar varene? + +FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84 + +Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens +lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for +fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet +"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin +reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på +folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven. + +En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for +at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens +starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som +mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52 +til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når +varen mottas. + +==== Salgsformer som omfattes av fristen + +Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for +selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om +ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å +avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum. + +FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85 + +Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen +til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner +til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe +flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven +gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra +det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre +kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved +loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i +A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved +alle salg". + +==== Om fristen. omfatter varer og tjenester + +Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i +denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til +personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller +til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester. + +Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder +abonnementer, forsikringer og andre tjenester. + +FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86 + +Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av +kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet +alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke +noe av den grunn, men antakelig ikke så meget. + +==== Betalingens betydning + +I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at +kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre +ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen, +uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet +fikk følgende formulering: + +Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når +varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle? + +FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87 + +Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av +kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små +forskjeller mellom de to utvalgene. + +Blant dem som mente at +angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52 +pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at +fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et +flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som +om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte +betydningene av betalingsformen. + +Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene +om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd +ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen +innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette +for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i +A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall +feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye +feilprosenter også for de andre spørsmålene. + +Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den +oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den +faktisk gjør. + +Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene? + +Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som +intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig +som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en +lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke +har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som +velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av +"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha +en viss oppfatning av loven. + +En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er +velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv +oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29. + +Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de +oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved +tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det +være det ". + +[quote] +- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter +avviker så meget fra lovens bestemmelser? + +Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en +angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir +er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som +rimelig. + +=== Lovkunnskap og feilkunnskap + +For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det +konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg +nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg 1 og +bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap. Spørsmålet om +hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt +'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan +medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar +er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1. + +FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89 + +FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap + +Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik: + +For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil +for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18 +pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så +regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige +svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett +feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av +kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven. + +Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på +dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen +eller avgir minst ett feilaktig svar. 35. + +Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn +blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett +for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at +feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål 6 fra +kapittel 30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne +blir ikke bekreftet. + +For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell +økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig +at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine +rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem +som er fornøyd, som postulert: Mål 7. Med andre ord: + +Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et +høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I +tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette: + +FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar + +Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee +Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx) + +*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet +av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?" + +**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne +tabellen. + +Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en +avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar +av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på +43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for +kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om +avbestillingsvurdering. + +Utsagnet i Mål 7 om at kjøpere som angrer, i den +forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt +bekreftet. + +=== Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler + +For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite +om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt +meddelelsemiddel. + +For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for +formidling av lovkunnskap. En del av informasjonen vil kunne knyttes +direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til +muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den +informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn, +dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet. + +Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de +ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og +gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene: + +FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen + +*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar. + +Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli +oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn, +opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra +selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og +tidsskrifter og radio/TV. + +Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En +MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan +forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller +ikke-kjøper-utvalget. + +Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om +angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke +både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så +vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som +avtaleteksten. + +Svarene fordelte seg slikt + +176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget +skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under +200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til +omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner. + +Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de +skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme +med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter +bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i +dette utvalget. + +En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke +husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et +klart nei til at de har mottatt opplysningene. + +Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha +et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av +angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7 +og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for +kjøpsmisnøye: + +FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye + +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad +avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige +angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av +materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har +utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for +at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon +at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de +opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi +kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger, +bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47. +Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp. +Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68 +oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har +forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de +på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt +om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57 +pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke", +48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for +innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la +vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve +avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne +svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om +selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at +selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte +den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst. +valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige +opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan +opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik +informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige +lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av +skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte +lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a. +Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst. +3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b. +Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst. +34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c. +Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet +1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14 +(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å +forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen +36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene +under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja +Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir +svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst +når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet +om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen +ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning +til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema +er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54. +Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og +3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige +selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene? +I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*) +etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger- +Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12 +195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+ +33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er +valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper. +Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, +henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller +under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået +gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema. +Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. +til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om +fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12 +pst., så en kan si at det 1 noen grad er +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig +om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste +informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må +understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at +tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5 +Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått +hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på +angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan +også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan +nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til +å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan +være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet. +58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke +lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer. +Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den +lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige +direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen +Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/ +avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å +eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- | +oppfatninger +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer +som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike +kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig +variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene +viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig. +3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere. +angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste +faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er +selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i +noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i +lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing. +Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten +korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi +finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om +hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også +foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag +av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om +lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og +7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker +lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som +kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument? +I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt +at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe +enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått +i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne +i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål +17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens +eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn +med et spørsmål om +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som +salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning +av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for +stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke +minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt +kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde. +angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15 +satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare +angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det +hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell +7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen +Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke +Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen +TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49 +45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66. +Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når +de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til. +Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen +stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller +ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell +7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om +at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid +hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de +kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at +kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan +være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også +av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset +returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd +i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i +husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke +undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som +boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som +måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved +Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange +synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle +tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk +holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og +håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv +å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69. +Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt +for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning +hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn +ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt +krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at +lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige +forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke +tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet? +En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd +husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker +handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg +er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn +som regelen for sine imkjøp. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av +forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. +Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta +stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis +bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke +vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil +ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved +direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være +ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det +ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende +forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til +størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer +avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning: +Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn +den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ +oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er +utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt. +angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir +imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere +enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister +de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de +foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/ +tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på +angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor. +I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt +skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst. +etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av +angrefristopplysninger og muntlig +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe. +Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige +opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg +i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale +bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk +jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1 +lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått +følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1 +begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn +ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og +7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn +fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at +kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan +isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne +gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i +ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare +skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen +1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere +synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2 +GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo - +teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon. +Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og +kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning. +Oslo 1977. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ + diff --git a/rapport-kap08.adoc b/rapport-kap08.adoc new file mode 100644 index 0000000..dfd608e --- /dev/null +++ b/rapport-kap08.adoc @@ -0,0 +1,254 @@ +== Betaling og levering av varen + +=== Innledning + +[quote] +"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren +om dette ...." (fra pro. 2) + +I loven er det gitt flere betingelser som må være oppfylt for at +kjøpet skal kunne heves. To av betingelsene skal drøftes i dette +kapitlet: + + * at avtalen bare kan fragås når kjøperen ikke har betalt kjøpesummen + helt ut og + + * at kjøperen underretter selgeren innen utløpet av den 10. dag som + følger etter den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga ordren. + +=== Betalings og leveringspunktet + +I sin uttalelse om lovutredningen sa 05lo Østre +Forliksråd: + +[quote] +"Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså +klart uttrykk for at selgeren kan unnlate å sende varene inntil +situasjonen er avklaret dvs. inntil 7-dagersfristen er utløpet. +Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen." + +Uttalelsen fra Svein Museum A/S, Teppeimport og agentur, ga blant +annet uttrykk for følgende vurdering: + +[quote] +"Når en "angrefrist" lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som +er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til 7 dagersfristen +er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte +varer før "angrefristen*" er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers +forsinkelse. (dette rammer 97-98 pst. av kundene til fordel for de 2-3 +pst. som "angrer")." + +I tabell 8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og +leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I +utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha "betalt en tid +etter bestillingen". + +FIXME Lag Tabell 8.1 Betalings- og leveringstidspunkt*) side 104 + +*) Alle prosenter 1 tabellen er beregnet på basis av samtlige +kjøpere. + +Tabellen viser at 41 pst. mottok varen mer enn 10 dager etter +bestillingen. 940 pst. betalte før angrefristen løp ut. + +Tabell 8.2 viser en oppstilling over kjøpesummene og beløpenes +størrelse: + +FIXME Lag Tabell 8.2 Kjøpesum og leveringstidspunkt + +Som en kunne vente blir varene i den rimeligste prisgruppen blir +levert raskest, 62 pst. før fristens utløp. I gruppene mellom 200 og +1000 kr synker denne andelen til 36 pst. for å stige til 61 pst. for +gruppen med kjøpesummer over 1000 kr. + +De 38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk +spørsmål om hvor lang tid etter bestillingen de kontaktet selger. 12 +svarte "10 dager eller kortere” og 17 anga "mer enn 10 dager". I dette +materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er +utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til +å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på +materiale fra Forbrukerrådet og fra Forbrukerklagenævnet i Danmark. + +I 1968 utarbeidet Forbrukerrådet en oversikt over klager på +avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant uanmodet +oppsøker kjøperen. (Rapporten foreligger som vedlegg 3 i +lovutredningen). Rapporten tar blant amet for seg 147 registrerte +klager. Materialet viser at bare 31 av disse forbrukerne klaget før +varemottakelsen, mens hele 131, nær 80 pst. har klaget først etter at +varen var mottatt. Beløpene var jevnt over større der det er reklamert +etter varemottakelsen, samtidig som klagegrunnene var dominert av feil +før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene. + +Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra 1975 +summerer Forbrukerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348 +klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[1) Forbrugerklagenævnet, +Årsberetning 1975 side 25-26]. En "angrefrist"" på 14 dager fra +avtaleinngåelsen ville ha medført at 36 pst. av klagerne ville ha +blitt frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene +samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På +det tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har +kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare 9 +pst. klager først opp til 1 måned etter varens mottakelse. Dette +forhold kommenteres på følgende måte: + +[quote] +"Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden +for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at +klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på +sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig +passiv i en længere periode efter kontraktens indgåelse. I de fleste +sager er der således ikke efter aftalens indgåelse sket nogen +udveksling af ydelser. Forbrugerns reklamation fremsendes normalt +først f forbindelse med en af sælgeren indledt incassosag. En +gennemgang af sagerne efterlader det indtryk, at mange af klagerne i +disse sager ikke vil magte at drage nytte af en fortrydelsesret, der +forutsætter, at de skal reagere aktivt forfor sælgeren inden for en +vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor." + +[quote] +*) 14 dage + +Vi har ikke materiale som viser om varelevering og betalingskrav +kommer senere nå enn før angrefristloven ble satt i kraft. Vi kan +derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har *sluttet med å +ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering". Tabell 8.1 +viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av +selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32 pst. av +kjøperne betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7 +pst. innen 10 dager, men mottok varene senere. + +Samlet viser tabell 8.1 at 41 pst. av varene ble levert etter at +fristen utløp og at 40 pst. av kjøperne betalte før fristen var +utløpt. Om skjemaet var levert ville kjøperne i disse tilfellene ha +mistet sin mulighet til å heve bestillingen. + +=== Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger + +I odelstingsproposisjonen ga Justisdepartementet følgende +hovedbegrunnelse for å unnta kjøp som var betalt fullt ut fra +angrefristent "når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før +angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et +tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning +hos kjøperen."footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14] + +Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag +om at "Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant +ved besøket".. Videre fastslo komiteen at "angrefristen ikke skal +gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville +være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte +enn der hvor det for eksempel dreier seg om en +avbetalingskontrakt”footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3]. + +Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved +kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen +har penger til å foreta kjøpet. Videre kan hensynet til selger tilsi +at det trekkes en grense, og at kontant betaling kan være en rimelig +grense. Ut fra et forbrukersyn kan en videre hevde at personlig, +oppsøkende salg er mer problematisk når kjøpere må benytte seg av en +nedbetalingstid for å dekke kjøpesummen enn ved kontant betaling. Det +ligger en antydning om dette i avsnitt 2.3. + +Formuleringene i lovforarbeidene gir utgangspunkt for å se nærmere på +sammenhengen mellom kontant betaling og hvor sikre forbrukerne er på +sin kjøpsbeslutning. For en empirisk testing kan utsagnet formuleres +slik: + +Mål 22:: Kjøpere som har betalt kontant er på en helt annen måte klar +over rekkevidden av sin disposisjon enn kjøpere som fikke betaler +kontant. + +Begrepet "på en helt annen måte" i hypotesen gir grumlag for følgende +presiseringer + +M a:: "vurderer sjeldnere avbestilling" + +M b:: "har planlagt kjøpet bedre" + +I tabell 8.3 er det foretatt en sammenligning mellom dem som betalte +innen 10 dager etter bestillingen og den som betalte senere ut fra +avbestillingsvurdering og kjøpsplanlegging. + +FIXME Lag Tabell 8.3 Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging side 108 + +De kjøpere som betalte innen 10 dager oppgir noe sjeldnere å ha +foretatt en avbestillingsvurdering. Blant den som betalte før fristen +utløp finner vi samtidig en noe høyere andel som ikke hadde planlagt +kjøpet. + +Ut fra dette materialet kan en vanskelig bekrefte en hypotese om at +kjøpere som betalte tidlig "på en helt annen måte" er klar over +rekkevidden av sin disposisjon. Disse kjøperne vurderer noe sjeldnere +avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre. + +Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det +inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale +kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38 pst. i gruppen +med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. 1 gruppen medinntekt over 80 +000 kr i året. + +=== Kontakt med selger + +For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren +kontaktes. I undersøkelsen ble tilsammen |10 "ikke helt fornøyd"-kjøpere spurt +om de "kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen "ikke helt +fornøyd" skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg til +selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at betydelig flere +av kjøperne "vurderte avbestilling" sammen med andre og avkrefter at de ville +"kjøpt varen på denne måten" om de "fikk tilbudet en gang til". Ved eventuelle +senere undersøkelser bør spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle +kjøpere. + +Av de 110 kjøperne kontaktet 38 selgeren for å få omgjort salget. 20 +fikk hevet kjøpet, 4 fikk varen byttet eller reparert og l4 fikk ikke +omgjort sitt kjøp. Ut fra dette funn kan en si at Mål 9 og 10 om at +misnøyde kjøpere som oppfyller lovens krav vender seg til selger for å +få hevet kjøpet i begrenset grad bekreftes. + +74 anga en grunn til at de ikke kontaktet selger. De største +svargruppene var "komplisert og å tidkrevende" (16 kjøpere), at de +hadde "ombestemt seg for sent" (16), at de "ikke kjente.angrefristen" +(13) og at det var "ubehagelig eller flaut" (11). Tilsammen 21 ga +opplysninger om hvordan de kontaktet selgerens 12 brev, 5 benyttet +telefon og 4 oppsøkte selgeren. + +12 kontaktet selgeren før og 17 kjøpere etter at fristen var +utløpt. Når 20 har fått hevet sitt kjøp, kan det tyde på at selgerne +på dette punkt har vært mer liberale enn loven tilsier. Ut fra dette +avgrensede underlagsmateriale kan ikke Mål 5 om at selgeren lar +kjøperne gå fra ordren eller avtalen forkortes. + +Ved heving av kjøpet må "selgeren finne seg i å hente tingen selv og +bære kostnadene med å frakte den tilbake" slik det er formulert av +lovutvalget i begrunnelsen for $ 5. 10 av kjøperne sørget for å sende +tilbake varen selv, mens i 8 tilfelle tok selgeren seg av dette. +Tilbakesendelsen ble betalt av kjøperen i 8 av de 16 tilfelle vi har +data for. Vi har data for 11 kjøpere på punktet om kjøperen fikk +tilbake hva selgeren har mottatt av vederlaget. 8 kjøpere fikk +tilbakebetalt hele det innbetalte beløp. + +Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag +for en nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter, +lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av kjøp. Her vil +Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag. + +=== Oppsummering + +Undersøkelsen viser at 41 pst. av kjøperne mottok sin vare etter at +angrefristen hadde løpt ut. Tilsammen 40 pst. betalte sin vare før +angrefristen løp ut, men de fleste av disse fikk varen levert finnen +10 dager. + +Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel 60 +pst. før fristen utløp. + +Undersøkelsen gir fikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av +kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som *ikke var helt +fornøyde" med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det +omgjort. + +Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt amen måte er klar +over rekkevidden av sin disposisjon som dem som ikke betaler +kontant. Kontantkjøperne vurderer noe sjeldnere avbestilling men har +ikke planlagt kjøpet bedre. + +20 av 34 kjøpere som henvente seg til selger fikk omgjort kjøpet. diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc new file mode 100644 index 0000000..6314d80 --- /dev/null +++ b/rapport-kap09.adoc @@ -0,0 +1,498 @@ +== Om å gi rett, å ha rett og å få rett + +=== Innledning + +Dette kapitlet er delt i to hoveddeler. Den første delen omhandler de +konkrete mål for lovtiltaket fra kapittel 3, mens den andre delen tar +for seg mulighetene for kjøperne til å få rett ut fra de betingelser +som loven setter. Tilslutt foretas en vurdering av i hvilken grad de +mer generelle mål for loven er oppnådd. + +=== Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere + +==== Virkninger i selgerfirmaene + +FIXME Lag figur SELGER- FIRMAENE side 112 + + økt lovkunnskap + endret praksis: + + * redusert omfang av utilbørlige salgsmetoder(mål 3) + * utlevering av formular (mål 4) + * heving av bestilling/kjøp (mål 5) + + +Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av +loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt? + +Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet. + +Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen +har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette +område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4. + +Mål 4, Utlevering av formularer + +Etter Mål 4 skal selgerne gi kjøperne et formular med de +pliktige. angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller +kjøp. Materialet i kapittel 7 viser at bare hver fjerde kjøper har +registrert de skriftlige angrefristopplysningene. 6 av 10 svarer et +klart nei på at de har mottatt opplysningene. Andelen som oppgir at de +har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne +konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er +oppfylt. + +Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget +mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at +selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som +er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at +lovkunnskapen blant selgerne er lav. - At så få leverer skjemaene kan +på den annen side like gjerne være uttrykk for at de kjenner lovens +bestemmelser, men vurderer konsekvensene av en manglende utlevering +som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i +kapittel 40. + +Mål 5., Heving av avtale eller ordre + +Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen +eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et +tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet +indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven +tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger. + +==== Konkrete virkninger for forbrukerne + +FIXME Lag figur FORBRUKERNE side 113 + +økt lovkunnskap +generelt og særlig hos misnøyde kjøpere (mål 6-8) +bruk av frågelsesretten (mål 9-10) + +Ovenfor gjengis høyresiden av fig. 3.1. Målene fra 6 til og med 10 +omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til +selger. + +Mål 6, Lovkunnskap hos kjøpere og ikke-kjøpere. + +Har kjøpere bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere? Lovkunnskapsnivået er +høyere hos forbrukere som har foretatt angrefristkjøp enn hos dem som +ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir imidlertid utlignet av at +feilkunnskapsnivået blant kjøperne er høyere enn lovkunnskapsnivået. + +Mål 7, Kjøpsmisnøyens betydning for lovkunnskapen + +Skaffer kjøpere som angrer seg bedre lovkunnskap enn dem som er mer +fornøyd med sitt kjøp? Materialet på dette punkt er entydig. +Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke om de foretar +avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Stigende +kjøpsmisnøye medfører heller ikke at en større andel registrerer de +skriftlige opplysninger. + +Mål 8, Skriftlige. angrefristopplysninger og lovkunnskap + +Har kjøpere som har fått skriftlige opplysninger bedre lovkunnskap enn +andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert +mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med +muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål +17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48 og 52 +pst. + +Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap + +Har kjøpere som angrer og har fått skriftlige rettighetsopplysninger +best lovkunnskap? Etter som Mål 7 fikke blir bekreftet av +undersøkelsesmaterialet, kan ikke Mål 7 + Mål 8 bekreftes: Materialet +viser ikke at kjøpere som angrer og som har fått skriftlige +rettighetsopplysninger har best lovkunnskap av de aktuelle gruppene. + +Mål 9, Kjøpsmisnøye og henvendelse til selger + +Vil kjøpere som oppgir at de er misnøyde vende seg til selger for å få +kjøpet hevet? Av 110 kjøpere som oppga at de ikke var helt fornøyd +henvendte 38 seg til selger for å få omgjort salget. 72 gjorde ikke +det. Ut fra materialet i undersøkelsen og ut fra opplysninger om de to +største varegruppene i undersøkelsen, må man konkludere med at bare en +begrenset del av kjøpere som uttrykker misnøye vender seg til selger +for å få hevet kjøpet. + +Mål 10, Henvendelse til selger og oppfølging av denne + +Vil kjøpere som oppfyller betingelsene i loven vende seg til selger +for å heve kjøpet og eventuelt følge opp eventuelt avslag på dette +overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi +konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og +oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale +om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og +selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått +angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1 +argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om +dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp +forbrukerne er misnøyde med, blir denne andelen i alle tilfelle meget +liten ut fra det vi ellers vet. + +Mål 9 og 10 må sees innen en felles ramme og denne blir drøftet i +neste del av dette kapitlet. + +Mål 11 til og med mål 16 omfatter hypoteser som ikke har en form som +direkte knytter dem til eksplisitt formulerte virkninger i +forarbeidene til lovene eller i lovteksten. For disse viser vi +presentasjonene i de foregående kapitler. + +Mål 17, Innføring av angrefrist og redusert kjøpemotstand + +Får en angrefrist den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens +eget hjem enn tidligere? Materialet i undersøkelsen tyder i den +retning at en muntlig selgerorientering om fristen virker slik at +forbrukerne kan synes det blir lettere å bestemme seg for å +kjøpe. Hypotesen kan ikke avkreftes ut fra det foreliggende +materiale. - Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan belyse Mål +17 a om dørsalg har øket eller minsket i omfang etter at loven kom +eller om forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn +tidligere. + +=== Lovens gitte betingelser + +En rekke betingelser må oppfylles for at kjøperne skal kunne heve sin +bestilling. I dette avsnitt vil vi samlet gjennomgå disse betingelsene +ut fra materialet i kapittel 6,7 og 8. Betingelsene kan inndeles i to +grupper: + +* Alle kjøpere kan, uavhengig av eksisterende lovgivning, henvende seg + til selgeren for å få omgjort et kjøp. Denne etterkjøpsferden kan + behandles for seg. + +* Skal kjøperen heve kjøpet med hjemmel i loven bør intensjonene om + lovkunnskap være oppfylt og kjøpet svare til de enkelte bestemmelser + i loven. + +Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke. + +FIXME Formatter Fig. 9. Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre side 116 + +KJØPERE: MÅ + +1 HA ET ØNSKE OM Å GÅ TILBAKE PÅ ET KJØP +2 HA KUNNSKAP OM AT DET ER MULIG OG/ELLER +3 MOTTA SKRIFTLIGE ANGREFRISTOPPLYSNINGER +4 KONTAKTE SELGEREN + +VIDERE MÅ + +5 KJØPET SVARE TIL LOVENS KRAV FOR HEVING + +6 SELGEREN GODTA EN HEVING AV KJØPET + +I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra +kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle +kriteriene i punkt 3, 5 og 6. + +==== Atferdsbetingelser som må oppfylles + +Fig. 9.2 viser hvordan kjøperne i undersøkelsen har reagert +etter kjøpet. + +Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et +ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte +avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1). + +De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for +inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg +gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6 +pst. fikk hevet kjøpet. + +Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på +trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender +seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget +for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan +også variere meget fra firma til firma. + +FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117 + +Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som +vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i +gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si +at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen +enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4 +må betraktes som maksimaltall. + +==== Formelle kriterier som må oppfylles + +I regneeksempel 2, fig. 9.3 er det gitt en oversikt over de +intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt. + +Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha +eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60 pst. av de som vurderte +avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger +som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven. + +Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som +betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34 pst. før +fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av +for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2. + +FIXME Lag Fig. 9.33 Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser + ++) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt + fra på trinn 1 og 2. +++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd". ++++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”. + +På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen +var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i +gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet. + +Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av +dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene +om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er +at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige +angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt +fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse +kravene. + +Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i +begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler +inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke +uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli +hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små +undergrupper av kjøpere i undersøkelsen. + +Tallstørrelsen på slutt-trimene gir likevel en indikasjon på de +størrelser vi står overfor. Sannsynligheten for at et kjøp skal svare +til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned +mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som +vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av +størrelseorden |-2 pst. + +Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som +hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på +at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på +deme måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux +Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første +månedene i 1978 har bare 0,7 pst. av kjøperne avbestilt den støvsuger +de har fått demonstrert og bestilt. + +Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de +kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget +liten andel av kjøperne vil få hevet sitt kjøp. Det samme gjelder de +kjøpere som på forskjellig måte gir uttrykk for at de er misfornøyd +med sitt kjøp. + +Hvilke forhold bidrar mest til at så få kjøpere benytter den gitte +rettighet til å heve eller avbestille varen? Selve regneeksemplene er +entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer +videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik: + + 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44 pst.) + 2. Betaling før fristen utløper (34 pst). + 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25 pst.) + 4. kontaktet selger e'ter 10 dager (17 pst.) + 5. Kjenner ikke fristen (16 pst.) + +Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på +kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og +manglende eller for sen oppfølging overfor selger. Slik +angrefristsystemet virker, kommer hovedansvaret for den begrensede +gjennomslagskraften på kjøpersiden. + +Det er meget få forbrukere som passerer alle de trinn som skal til for +å få omgjort kjøpet. + +Angrefristsystemet bygger på at kjøperen så effektivt som mulig skal +gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Burde ikke bedret +lovinformasjon fra selger kunne rette opp noe av det frafall en finner +under punktene fra 1 til og med 4 ovenfor? + +Funnene i undersøkelsen viser at lovkunnskapen er noe høyere når +skjemaet er mottatt, men fremdeles er feilkunnskapsnivået høyt. Dette +endres ikke om en ser muntlig og skriftlige selgerorientering i +sammenheng, og heller ikke om kjøperne gir uttrykk for kjøpsmisnøye +eller ikke. Kjøpsmisnøye, slik det er definert, utløser ikke de +aktiviteter som forutsettes om angrefristsystemet skulle virke etter +sin hensikt. Det er liten grunn til å tro at dette reaksjonsmønstret +skulle endres om alle kjøpere mottok skjemaet fra selger. Denne +vurdering bygger på at erfaringene til den gruppen som har fått sine +skriftlige opplysninger vil gjelde alle kjøpere. I tillegg kommer at +den muntlige og skriftlige selgerinformasjon ofte følges ad, slik at +det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys. + +=== Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden + +Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene +kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt +lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre +mulige forløp. + +Forløp I: + +Ett blant flere mulige forløp er *det angrefristsystemet bygger på*: +Kjøperne skal skaffe seg bedre lovkunnskap og/eller vende seg til +selger for å få hevet kjøpet. (Mål 7-10). Hvorfor skjer dette bare i +begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går +tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å +sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre +"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling, +dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste +forbrukere slik? + +Forløp 2: + +Ett svar kan være at det for mange kjøpere kan være et mer nærliggende +forløp *å søke muntlige råd og veiledning i sitt eget miljø uavhengig +av om det foreligger skriftlige rettighetsopplysninger fra selger*. +Vel en tredjedel av kjøperne vurderte eventuell avbestilling sammen +med ektefelle, nabo eller andre. Andelen av forbrukere som oppgir slik +aktivitet er i seg selv en indikasjon på at denne aktivitetsretningen +er mer vanlig enn at kjøpsmisnøye utløser søking etter skriftlig +rettighetsinformasjon og direkte henvendelse til selger: Vi fant ikke +noe samband mellom kjøpsmisnøye og lovkunnskap. + +Kjøperne vil stå overfor den usikkerhet at de vanskelig kan vite +hvordan selgerfirmaet vil reagere og hvilke argumenter de vil bli møtt +med. En kontrakt: er jo en kontrakt, og ens egen underskrift står jo +der. I tillegg kommer så de praktiske hindringene i form av ekstra +bryderi ved en slik henvendelse. + +Direktesalg er en personlig salgsform som blant annet bygger på at det +etableres positive mellommenneskelige kontakter fra selgers +side. Kjøperer kan se det slik at det er de selv som svikter i denne +mellommenneskelige relasjonen om de ombestemmer seg. Å kontakte +selger vil nok forutsette pågåenhet og i tillegg støtte fra sitt +nærmiljø for at det er den riktige veien å gå. Videre nå man overfor +seg selv og andre innrømme at man tar foretatt en handling en straks +angrer på. Slike innrømmelser er ikke like enkle for alle og det er en +annen utvei. + +Forløp 3: + +En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye +eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av +kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan +benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges +økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en +viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet +av siste år og ikke om når kjøpet ble foretatt i denne perioden. Vi +har da ikke data om hvordan eventuell misnøye har forandret seg over +tid. En viktig indikasjon på en revurdering ville være om misnøyen +minsket over tid, slik at de som rettopp hadde bestilt eller kjøpt i +gjennomsnitt var mer misnøyde enn dem som ble spurt på et senere +tidspunkt. + +Dette tredje mulige forløpet ville være underliggende i forhold til +kjøpsmisnøyesvarene foran: Misnøyen er i de tidligere kapitlene +behandlet uavhengig av mulige endringer i tiden etter kjøpet. Om et +slikt forløp forekom, ville det imidlertid avtegnes ved at endel av +kjøperne på et tidligere tidspunkt var mer skeptiske til sitt kjøp enn +det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en +viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen. + +Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter +løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som +kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere +benyttet av kjøperne. + +Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social +Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER, +L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964 +s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New +York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin +egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin +atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til +å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er +holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter +Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller +psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er." +Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en +oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans +på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for +forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander, +"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side +278-280]. + +Konklusjon: + +I denne undersøkelsen har vi ikke med et variabelsett som tillater en +mer fullstendig analyse av prosessene på holdningssiden. Dette ville +ha krevd en omfattende forstudie som intensivt og detaljert +gjennomgikk hele kjøpsprosessen hos hver enkelt kjøper. I neste omgang +måtte det bygges opp en modell som blant annet omfattet variablene i +fig. 6.2 og som i tillegg brakte inn tidsdimensjonen, dvs. kjøps- og +etterkjøpsprosessen både på holdning og atferdssiden. 38. Modellen i +Figur 3.2 baseres på tilbud - kjøp - kjøpserfaring - etterkjøpsatferd +(lovkunnskap og henvendelse til selger) i +tidsrekkefølge. Variabelvalget er konsentrert om forhold som kan +belyse virkninger av angrefristloven. Formålet er ikke å belyse en +helhetlig kjøpsprosess eller deler av denne ut fra generell teori om +holdningsdannelse og -forandring. Ut fra funnene i denne undersøkelsen +og ut fra generell teori og andre funn på holdnings- og +kommunikasjonsområdet må vi begrense konklusjonen til at Forløp 2 og 3 +synes mer sannsynlig enn Forløp 1 for den overveiende del av misnøyde +forbrukere. + +=== Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen + +Om hovedformålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved +direktesalg ved at selgere og foretak som benytter +utilbørlige. salgsmetoder innstiller sin virksomhet eller slår inn på +andre veier (Mål 3) er det nok at tilstrekkelig mange forbrukere hever +kjøpene. Det er ikke nødvendig at alle eller de fleste misnøyde +forbrukere benytter sin fragåelsesrett, dvs. at denne retten blir +reell slik som forutsatt i Mål 2. + +Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse +av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en +avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik +rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende +eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir +grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og +for kompliserte for at angrefristsystemet skal få en reell betydning +for noen større andel av forbrukerne og dermed for selgere og foretak +som måtte benytte utilbørlige salgsmetoder. + +Nå kan direktesalgsfirmaer likevel ha begrenset bruken av utilbørlige +salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for +selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om +eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik +bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen +begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de +forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av +en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til +forbrukerne blir fulgt opp. + +Om samfunnet kan oppnå en forbedret salgspraksis uten direkte å gå +veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det +er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere +mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp. + +Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den +enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de +negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av +kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge +antallet fragåelser er lavt og lovens gyldighetsområde begrenset, kan +angrefristsystemet vanskelig foranledige eventuelle omlegginger i +salgsoppleggene direkte: Risikoen for selgerfirmaene blir for liten. + +Har forbrukerne fått noen reell fragåelsesrett ved varekjøp foretatt +ved direktesalg som formulert i + +Mål 2? + +Ser en på lovteksten har forbrukerne fått en slik fragåelsesrett. Ser +en på konsekvensene av lovtiltaket på områdene lovkunnskap heving av +kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at +fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte +kjøper. + +Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende +punkter: + +1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på + området og lovens gyldighetsområde og at denne mangel på samsvar i + hovedsak går i kjøpernes disfavør. +2. at den opplysningsplikt som er påbudt i loven bare i begrenset grad + har ført til en bedret lovkunnskap i de kjøpergrupper som skulle ha + spesielt behov for slike opplysninger. +3. At selgerens muntlige opplysninger heller bidrar til å senke + kjøpemotstanden enn til å øke den. +4. At bestemmelsene om at fristen løper fra bestilling og ikke fra + levering og at retten til å omgjøre kjøpet bortfaller ved kontant + en begrenser lovens gyldighetsområde sterkt. diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc new file mode 100644 index 0000000..0e4fc3c --- /dev/null +++ b/rapport-kap10.adoc @@ -0,0 +1,893 @@ +== Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser + +=== Innledning + +Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i +sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte +mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet +oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige +forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de +synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til +undersøkelsen. + +Kapitlet er delt i fem avsnitt: + + * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot + et forbud mot direktesalg. + * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes + rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre + svarer til den eksisterende lovutforming. + * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres. + * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet. + +=== Forbud mot direkte salg + +Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke +behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir +kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere +frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for +kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et +forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote} + +Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å +innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som +utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd +system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av +og behovet for slik handel og + +[quote] +om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den +nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om +adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote} + +Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å +finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en +begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen +(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes +i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte +lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg +i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som +konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote} + +Fra Handelsdepartementet foreligger nå et +utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende +handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel +foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast +uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel +gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå. +Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de +problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i +adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette +forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring. +ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den +husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å +bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt +mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine +ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre +aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på. +- økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og +forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et +viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites +"Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan +sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg +mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk +forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å +imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan +være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og +stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og +klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og +prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må +forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene +har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå +blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller +vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa +valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i +markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre +forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking +gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med +enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, - +følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å +skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde +kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape +en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker." +Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker +vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre +angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten +mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter". +Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i +innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg, +selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene. +”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig +som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene +til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til +planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste +salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for +sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i +kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å +"jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42 +pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter +anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19 +pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt +varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For +direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri +vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes +suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det +er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre. +Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i +forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige +torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over +produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og +kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet +ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være +riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer +utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11) +Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på +oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt +om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot +uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre +salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes +nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet +forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er +skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og +bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første +kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå +en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer. +Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at +denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede +som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i +forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter +kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å +bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang +til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved +selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man +vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av +produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker. +Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye +selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon +og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den +som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell +bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for +ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet +skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes +suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri +konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer. +Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling +av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele +sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter +før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir +salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil +variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved +dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at +omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da +muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de +prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt +etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en +ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner +en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele +betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et +samfunn med prisstigning 07 prisåtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn +tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn +kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29 +tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like +skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er +høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er +de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere +kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et +bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert +tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø. +Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de +geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast +salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til - +forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og +den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur -- +produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for +øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør +baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige +miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den +stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU +197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget +(Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen) +innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de: +gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld. +nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin +tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets +diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel +til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted +skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha +rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc +kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En +hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet +opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige +forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 +viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en +sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere +scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil +måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig +vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet +et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En +tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig +alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en +selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å +la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige +konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg +til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert +firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine +navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3 +står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer. +Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned +spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at +:elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få +henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud +vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale +forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og +aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig +salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig +omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. +Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av +anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig +skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset +informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt +utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje +personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk +oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn +svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne +slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos +forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og +kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig. +Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme +innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har +ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune +vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted. +Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil +skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d" +reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet +til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre +ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle +samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell +kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget +60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det +enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne +sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt +som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid +også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01 +særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For +mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet +til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane +ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg +innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør +kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for +ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen +som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold +til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har +viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som +directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den +sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e +aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa +funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må +anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige +salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et +begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle +parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et +bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige +sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ? +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste +argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en +fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg. +Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige +rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere +overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre +angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å +utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av +anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet +probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det +ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås +bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot +direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en +salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett +tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid +fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel: +1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike +omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til +vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få +eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper. +Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler +butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - +Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man +slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt +demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er +konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal +tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for +omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21) +42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg +av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær, +blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev +fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker, +trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og +brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på +offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De +samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler, +skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående +kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil +kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere, +møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme, +toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres +slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur +for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme +srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og +nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik +at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot +direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som +det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre +informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn +lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi +»t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens +ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt? +6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke +rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset +grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om +anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin +bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om +sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia +opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og +forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, +vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord +fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens +inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at +kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec +betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken +betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan +nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved +det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på +størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å +vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke +sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning +for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at +rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50. +Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell> +skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren. +Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med +angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av +$4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige +opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har +svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for +relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? - +Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av +109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en +slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko +for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n +vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om +at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene +er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet, +vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene +de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge +selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget +mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble +inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift. +For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema +ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at +beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE +oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller +avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot +påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En +tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse +om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik +tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens +sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi +rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en +finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt +informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har +omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7 +bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De +fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem +oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som +lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt +innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger. +Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig +større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke +har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats +behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan +enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og +fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt +informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at +det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24) +Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere +informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/ +Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført +returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere +for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for +at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del +av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke +i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen +regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57. +Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som +ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell +for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig +infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke +gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det +står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet +si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en +vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller +tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det +mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er +ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært +mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan +forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak +kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje +ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den +svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig +rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke +gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så +mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en +innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4 +Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar +angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke +enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, - +kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet +mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og +bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens +starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga +ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne +mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne +mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om +avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden. +Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre +mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og +kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til +vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en +ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når +denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør: +og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom. +Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra +forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et +inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit. +Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli +kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre +selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid +vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der +norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre +medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle +større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne +retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr +svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet +har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått +at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til +det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden +bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik +endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har +tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet +har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av +fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10 +daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger. +De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde +fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og +i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne +vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt +kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter +10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn +for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til +ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil +imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen +som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved +å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre +tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar +over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle +yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse +ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen, +som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får +varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte +er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen +at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn +ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold? +66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i +forbindelse med at selgeren innleder +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt +det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke +nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor +selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en +lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt? +Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter +selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av +kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre +systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt +eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne +at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til +tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av +anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen. +Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør +vurderes. + +==== Kjøperbekreftet bestilling + +En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med +kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg +til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen. + +Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor +mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale +inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik +rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser +at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik +intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt +føre til at de ikke hever bestillingen. + +FIXME Hva betyr lo/10 på side 143? + +Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for +foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen +som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag +begrenser bruken av fragåelsesretten. + +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være +ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat +salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v +opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian +etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al +bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke +selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få +tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av +produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil +selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for +avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens +ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at +kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske +problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av +kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til +at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har +vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser +son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til +aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse +direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og +som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er +avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere +som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet +bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp +Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra +fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et +tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos +kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før +fristens utløp *oretok vesentlig mer +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte +kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø» +og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at +kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra +forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de +tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik +som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til +selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge +produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal +cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid +har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at +fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har +noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har +fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de +har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at +de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil +det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og +lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte +dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en +fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det +foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte +prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett +med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil +ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer. +Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn +det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør +fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo +at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at +det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra +Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke +*orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler. +Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng +hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde +for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at +ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i +landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike +kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets +administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men +tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til +ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike +servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange +: av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor +ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved +direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for +å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub > +rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området. +10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert +som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene +framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller +omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om +"behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31) +Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til +avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner +skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om +det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på +grunnlag av partenes skriftlige framstillinger. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den +oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er +særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er +næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler +forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved +bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom +den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet +justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp +slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister +mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med. +Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av +forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet +"forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" +i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er +definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist +ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i +lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes +særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell +interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter, +f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville +det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. +83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i +komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I +framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det +foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse +avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der +forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter. +at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg." +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon +av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av +forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer +Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet +begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast +utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager +utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke +ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En +undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller +salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en +fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en +bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på +avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en +kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. +iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87. +Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32) +Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser. +Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis +vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under +forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og +at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene +igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det +samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte +varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på +«vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har +ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne +setter pris +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte +butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd +mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag. +Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer +f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12 +dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer +som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt +spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er +at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av +varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir +benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89. +Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range +problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5. +erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres +problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i +Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for +de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som +oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også +forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25 +pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle +salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig +veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En +gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere +har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto +overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn +er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før: +til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt. +For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går +til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å +be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil +stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan +føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra +hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i +Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede +har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast +salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92. +Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås +vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2 +10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre +at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å +bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles +krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved +salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke +krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik +ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere +fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom +godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le +være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming +og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir +om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være +tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene +avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i +forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av +godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av +salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra +hensynet til forbrukernes valgfrihet. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen +hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke +ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive +skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF) +anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter +:ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en +overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud +bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i +flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en +slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste +omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at +selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a +at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet +om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om +forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg +er uønsket skal respekt res. + +=== Oppsummering og hovedkonklusjoner + +I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot +gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende +personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg +må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan +bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere. + +I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre +informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens +lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger +endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning? +Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det +ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes +informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om +angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå +foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at +lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig +forhold til kostnadene. + +Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av +angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal +svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: + + * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas + * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere + * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg + * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter + * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp + * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest + presserende for bruktbilmarkedet + * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med + "selgere uønsket" e.l. + + +FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 + +) Lovutvalgets innstil:ing side 6 +Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X. +(1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr: +Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om +forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal +s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i +adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de +ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora +konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren, +Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39 +HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo, +april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet +regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer, +Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved +Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103. +14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2 + +17) I RASK JENSEN, Hans og +ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977. +Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321. + +18) Loviutvalgets innstilling. +Side 18 + +19) Lovutvalgets innstilling Side 18 + +20) Forslaget til ny handelslov. +Side 92 + +21) Forslaget til ny handelslov. Side 118 + +22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio +1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30 + +23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An +Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame +1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543. + +24) Lovutvelgets innstilling Side 18 + +25) JONSSON, E. Side 107-108. + +26) Lovutvalgets innstilling. Side 17 + +27) Lovutvalgets innstilling. Side 22 + +28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5 + +29) Se avsnitt 8.2 + +30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å + +31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker- + og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18 + + * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av + forbrukerkjøpstvister. Side 22 + + * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av + forbrukerkjøpstvister. + + * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen + om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5 + + * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om + behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134 + +32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte +mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913 + +33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av +forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo. + +34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og +salgsbetingelser. + +35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78. diff --git a/rapport-vedlegg.adoc b/rapport-vedlegg.adoc new file mode 100644 index 0000000..bce7875 --- /dev/null +++ b/rapport-vedlegg.adoc @@ -0,0 +1,140 @@ +[appendix] +== Konstruksjon av indekser + +I analysen er det benyttet +følgende indekser: + + A. Holdning til direktesalg + B. Salgsutsatthet + C. Lovkunnskap + D. Feilkunnskap + E. Kjøpsmisnøye + F. Svarvillighet (lovkunnskap) + +Dette vedlegg gjennomgår konstruksjonen av disse indekser. + +=== A. Holdning til direktesalg + +Indeksen bygger på en sammenregning av svarene på spørsmålene 120, 133 +og 134 om berettigelse av dørsalg, selskapssalg og telefonsalg etter +følgende mønster: + +|=== +| | ok, vet ikke | bør begrenses | bør forbys +| dørsalg | 1 indekspoeng | 2 indekspoeng | 3 indekspoeng +| selskapssalg | 1 indekspoeng | 2 indekspoeng | 3 indekspoeng +| telefonsalg | 1 indekspoeng | 2 indekspoeng | 3 indekspoeng +|=== + +Dette gir en rangering med verdiene fra 3 til og med 9 med følgende +resultat for utvalgene. + +C-utvalget Kjøpere Pst. Prosent- Antall Pst. Antall forskjell A 3,4 indekspoeng +186 BE 72 10 ee BS . 775 4g 455 62 + 14 CE a 8,9 548 40 205 28 = Sum 4 609 100 +732 100 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +2 Gruppe Å er i undersøkelsen omtalt som "nøytrale/ positive", +gruppe B som "skeptiske" og gruppe C som "motstandere". Gruppe C har minst +uttalt at to av de tre salgsformer bør forbys og åt den tredje bør begrenses. +Gruppe Å har mest uttalt at en av salgsformene bør begrenses mens de andre to +er i orden. Gruppe B utgjør mellom gruppen som minst mener at to av formene bør +begrenses eller at en av dem bør forbys, og som mest mener at to bør forbys +eller to begrenses og en forbys. Det vises for øvrig til kapittel 5 som +omhandler holdningsspørsmålene. * B. Salgsutsatthet Forbrukerne får i ulik grad +og på ulik måte tilbud om å kjøpe "utenfor fast salgssted". 4 av spørsmålene om +dette er tatt med i denne indeksen. Sammen- regningen er foretatt etter +følgende opplegg: Dørsalgsfrekvens Indekspoeng C-utvalg kjøpere | Pet, Pst. +Aldri, vet ikke 0 ao AG Et par ganger årlig Å 53 65 Månedlig og oftere 2 AD +2.0. 100 pst. 100 pst. Selskapssalg: Ikke deltakelse eller tilbud om +deltakelse, vet ikke 0 78 62 Tilbud om deltakelse 1 +40 3 Deltakelse 1 NR 29. +Mn 100 pst. 100 pst. Telefonsalg Tilbud Et 8 10 Ikke tilbud, vet ikke 0 GR 9,0. +G 100 pst. 100 pst. (n=1609) (n=732) +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +Dette gir en indeks med verdiene fra 0 til 4. Indeksen gir +følgende fordeling av kjøper og C-utvalg: C-utvalg Kjøpere Antall Pst. Antall — +=Pst. 0 Indekspoeng 403 25 58 8 1 694 43 302 43 v P 396 25 276 38 3 % AT 7 84 2 +4 " 5 2 gE Sum 4609 100 pst. 732 101 pst. For å forenkle indeksen er verdiene 3 +og 4 slått sammen i analysen. ! C. Lovkunnskap. Svar på spørsmål 112, 113, 115 +og 116 er grunnlaget for beregningen av indeksen for lovkunnskap. . Indeksen er +bygget opp etter følgende mønster: Indekspoeng Fristan er på 10 dager 1 Andre +svar o Fristen løper fra avtalan inngås 4 Andre svar Frist>n gjelder bare når +varen ikke er betalt fullt ut å Andre svar 0 Fristen gjelder bare varer | Andre +svar 0 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +For å forenkle indeksen er gruppene med 3 og 4 indekspoeng slått +sammen til en gruppe. Meget få oppnådde 4 indekspoeng. For kjøpere og C-utvalg +gir denne indeksen følgende fordeling: C-utvalg Kjøpere Antall Pst. Antall Pat, +0 indekspoeng 814 51 276 38 1 " 415 28 202 28 V 2 252 16 175 24 3/4 u SÅ be Ko +Ve Sum 391609. 732 101 ' D. Feilkunnskap Denne indeks er basert på en +sammenregning av feilaktige svar på fire av de fem spørsmål om lovkunnskap +etter følgende mønster: Indekspoeng Angrefristen er på 14 dager eller mer Andre +svar 0 Fristens starttidspunkt, ved levering 4 Andre svar 0 Betalingens +betydning, ved Å kontant betaling 4 og uavhengig av betalings- form 1) Fristen +omfatter, varer og tjenester «4 Andre svar 0 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +Fordelingen blir da: C-utvalget Kjøpere Antall Pst. Antall Pet. +"Ingen ogteller bare feilaktige r svar | 814 5 ; 276 38 å , på Ye riktig svar +451 28 202 28 To riktig2 svar 252 16 2976 24 Tre/fire riktige svar SB JR AA +Prosentbasis 1609 101 732 101 Spørsmålsormuleringene under drtte punkt tar +først og fremst sikte på å avdekke lovkunnskap og ikke feilkunnskap, slik at +enkelte svarsalterna- tiver ikke bare omfatter feilkunnskap. Indeksen viser da +økende sannsynlighet for en feilkunnskap ved økende antall indekspoeng. +Indeksen er konstruert med utgangspunkt i følgende svar: Spm. 143 Antall svar +Pst. : Å . Indeks- poeng ; Har det i løpet av siste år hendt at De ikke har +vært helt fornøyd med et slikt kjøp? Ja, ikke vært helt fornøyd (minst en gang) +110 15 1 Nei, ikke hendt siste år 559 76 0 Vet ikke NR 0 Sum SN 0 Spm.: 169 + Vurderte De kjøpet sammen med ekt:felle nabo eller andre i løpet av +angrefristen med tanke på eventuell avbestil- ling? +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +Antall svar Pst. Indeks- poeng Ja 264 36 1 Nei 439 60 0 Husker +ikke ev 4 0 Sum NR 1.00 Spm. 172 Om De fikk tilbudet en gang til, og igjen +kurne velge, ville De da kjøpt varen på denne måten, kjøpt varen i butikk eller +kanskje uts:tt eller ikke fore- ' tatt kjøpet: Kjøpt igjen på denne måten 398 +54 Se Kjøpe et annat sted 75 10 tsatt/ikke foretatt PA 17 SA Vet ikke SNE rå +Sum KR 1.00 - Sammenregnet blir det da en indeks med alterna- tivene med fra 0 +til 3 poeng. Kjøperne fordeler seg slik på denne indeksen: Antall svar Pst. +Fornøyde : 228 94 Ikke helt fornøyde 835 46 Noe misfornøyd 134 18 mene SEE vg +732 100 pst. + + +[appendix] +== Spesielt skjema ang. angrefristloven + +FIXME Inn med vedlegg 2, 6 sider + +[appendix] +== Forskrifter i medhold av § 4 tredje ledd i lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp, fastsatt ved kgl. resolusjon av samme dato. + +=== § 1 + +Det formular som er nevnt i § 4 i lov 24. mars 1972 nr. 11 om +angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp, skal være innrettet +slik som vedlegget til disse forskriftene viser, enten på bokmål eller +på nynorsk. + +Formularet skal inne inneholde annet enn teksten i vedlegget og +lovteksten. Teksten i vedlegget inntas på den ene siden av formularet +og lovteksten på den annen side. + +Selgeren skal fylle ut navn og adresse i formularets del A nr. 2. +Brukes et formular uten slik utfylling, er salgsavtalen ugyldig. + +Formularets del C nr. 1 skal fylles ut av selgeren, for så vidt han +vil begrense representantens fullmakt. Del C behøver imidlertid ikke +tas med i formularet når selger opptrer uten representant eller når +representantens fullmakt ikke er begrenset. + +=== § 2 + +Disse forskrifter trer i kraft 1. juli 1972. + +[appendix] +== Lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp. + +FIXME fyll inn avbilding av vedlegg. + +[appendix] +== Nynorsk angrefristskjema + +[appendix] +== Bokmål angrefristskjema diff --git a/rapport.adoc b/rapport.adoc new file mode 100644 index 0000000..767ae23 --- /dev/null +++ b/rapport.adoc @@ -0,0 +1,323 @@ += Virkninger av angrefristloven : Sluttrapport til oppdragsgiverne +:author: Ole-Erik Yrvin +:subtitle: +:date: August 1979 + += BAKGRUNN OG OPPLEGG AV UNDERSØKELSEN + +include::rapport-kap01.adoc[] + +include::rapport-kap02.adoc[] + +include::rapport-kap03.adoc[] + +include::rapport-kap04.adoc[] + +include::rapport-kap06.adoc[] + +include::rapport-kap07.adoc[] + +include::rapport-kap08.adoc[] + +include::rapport-kap10.adoc[] + +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +Wal. 5,0,4,8> VE pev»onnr JLEGG 2 | ANGREF"ISTLOVEN" /3 kort Ya ea +; 1050, Kol. hA, 0,4 NORSKGALDI INSTITUTTA/S: * vå due ae t Rosa E TEL ALLE» 0 +JETTE SPM. ER ALLEREDE BESVART I "BUSS-SKJEMAET" 110. Har De i lopet av siste +år kjøpt varer ved dørsalg, p: +118:Nårdet gjelder kjøp ved døren. synes De for egen del at det finnes fordeler +ved denne kjøpsform fremfor det å handle i en forretning? messer. spesielle +bussturer, ved selskapssalg &.1. og beta t NEI INGEN FORDELER 15 950 en tid +etter b stillingen? i JA NEMLIGFØLGENDE FORDELER: JA Oo all KAN HANDLE ETTER +STENGETID 2 92 SELGEREN KAN MYE OM VAREN 3 995 KAN SE VAREN HJEMME 4 994 1. MER +FRED OG RO ENN I EN BUTIKK 5 55 Har De hørt om en lov estemt angrefrist? * +RESTEN AV FAMILIEN KAN VÆRE MED ("Angrefristloven") Å BEST iMME 6 330 - «JA 1 +LANGT TIL NÆRMESTE BUTIKK 7 933 I TVIL 2 JE ANNET: OPP IL 118 3 33! hvo +lang denne angrefristen er? VET IKKE, 9 44 IKKE NEVN SVARMUL! SHETENE. +119. Synes De for egen del at det finnes ulemper ved dør-salg KORTERE ENN 10 +DAG R i sammen lignetmed å handle i forretning? 10 DAC ER 2 NEL INGEN ULEMPER 1 +94 14 DAGER 3 519 JA, NEMLIG FØLGENDE ULEMPER: LENGER ENN 14 DAGE! 4 FORSTYRRER +7 SIG NEL.KJI NNER IKKE T!! DET 5 SELGERIN LOVER MER ENN DE 113. +Begynner fristen å øpe når avtalen inngås - ved KAN HOLDE 3 245 bestillir +gen,eller når I & motta varen? VANSKELIG Å SAMMENLIGNE MED NÅR AV TALEN INNGÅ ; +Å ANDRE VARER 4 $44 (BESTIL INGEN) 34 DYRERE ENN I FORRETNING 5 YS +NÅR VA "EN MOTTAS 2 UOVERLAGTE IMPULSKJØP 6 dYL VET IK) £ 3 VANSKELIG Å 51 +ANNET! NEI 7394 08349 114. x= Kjenner De til ved hvilke tvper salg denne. 350, +2 angrefri: ten EG å 8 518 å gjelder? FLERE S VAR MULIG. C1 1.0. GOD TID. VET +IKKE 9 5 |, 120. +Synes De alt i alt at dørsalg har sin fulle berettigelse. synes De +I FORRETNINGER 1 915 det bør begrenses -eller synes De at slikt salg ikke burde +forekomme? VED DØRSALG 2 DIb HAR SIN FULLE PÅ POSTORD &E 3 97 BERETTIGELSE1 462 +He BØR BEGRENSES PÅ . MESSER 4 318 NURDE IKKE FOREKOMME 3 ya ver Me +I SELSKAPSS: LG/"HOWE PARTIES 5 919 121 Hvor ofte har De besøk av dørselgere? +PÅ BUSSTURIR MED D IMON- ALDRI STRASJONER > SALG 6 520 INNTIL ET PÅR GANGER +ÅRLIG 2 VED ALLE KJØP 7 521 MÅNEDLIG 3 >55 VET IKKE 8 YU UKENTLIG 4 115: +Gjelder å igrefnist: I bare nå: varen er betalt FLERE GANGER I UKA 5 fillt ut, +eller bare når varen ikteer betalt fullt VET IKKE/LITE HJEMME 6 ut - eleri +bi gge tilfelle? 122. HVIS BESØK AV DØRSELGERE. BARE NÅR BE 'ALT FULLT UT » Kan +De huske hva 32% slags varer som ble tilbudt ved siste besøk av en BARE +NÅRIK :E BETALT FULLT dørselger? UT ag BØKER 1 984 I BEGGE TILF :LLE 3 +STØVSUGER 2 95$ NTVIL/VET RE SYMASKIN 3 Sb 4116 Gjelder c :nne inne frist: +ANDRE HUSHOLDNING SM ASKINER4 553 den også abb: nemente", +forsikei 1ger og andre tjenester? MØBLER/TEPPER/PERSIENNER 5 958 BARE VARER 1 5 +MAT VARER 6 >59 * VARER OG T. SNESTER r TEKSTILARTIKLER. SKO 7 560 VET IKKE — +ABONNEMENTER 8 bl 117. Hvordan ble De oppmerksom på angrefristen? FORSIKRINGER +9 02 "HØRT AV KJ NTE 1 325 ANNET 0 56 AVISER/TID! SKRIFTER 2 HUSKER IKKE/VET +IKKE x db GJENNOM SE GER/SKJEMA FRA 350 . SELGE? 3 527 RADIO/TV 4 528 +BROSJYRER E' C- 5 924 LO VET 6 IKKE/HU 5KER IKKE 9290 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +U 1 r ' KE an Å 123. TIL ALLE. 180.. TIL ALLE. Har De i løpet av +:iste år besøkt salg: messer? "Fr De eller a0en i Deres husstand blitt +kontaktetpr. telefon av firmaer som +Utstillingerder me 1 viser og frembyr til salgs varer ville selge varer eller +tjenester? beregnetpå privat uk? JA, FONTAKTET 1 305 Å på ) NEL IKKE 420 2 or +VET IKKE/HUSKER IKKE 3 NEIL HAR IKKE 194, Har Dei +løpet av —siste år deltatt i såkalte TELEFON * "home-parties", ellerselska +pssalg? VET IKKE (Private sammenkomster der man bli: invitert til T3LHVIS +KONTAK' ET, EE PE Hva :lags varer elle tjenester ble De tilbudt siste bestille +« gang? varer?) bb BØKER 1 49) JA. DELTATT [ STILL SPM. 195 1) STØVSUGER 2 +SYMASKIN 3 Ee NET ANDRE HUSFOLDNINGSMASKINER 4 29 MØBLER/T EPPER/PERSIENNER 5 +425 VET IKKE/HUSKER IKKE 3 MATVARER 6 Yab se HVIS DELTATT TEKSTILARTIKLER. SKO +7 423 ; Kan De huske hvilke varer De ble tilbudt siste ABONNEMENTER 8 428 +gang De deltok? FORSIKRINGER 9 SMINKE. PARFYME, TOILETTARTIKLER 1 er ANNET å +dan SOE Ekan | HUSKER IKKE/VET IKKE x Nl TEKSTILARTIKLER 4 JO | +192.BenynetDe Dem av tilbudet? MATVARER 5 391 | 2 1 MSR Dr 6 > pm 32 - IKKE/VET +IKKE 7 33% | 19:71 ALLE. 196.HVIS IKKE DELTATT. Synes De alt i alt at +telefonsalg har sin tulle berettigelse, synes De Har De løpet av siste år fått +tilbud om å delta at det bør begrenses, eller synes De at slikt salg ikke burde +forekomme? i selska ssalg? : 3 KSeld BERETTIGELSE Å ke) AS 1 | NEI 2 Qo| + FURDEIKKE FOREKOMME 3 HUSKEF 3 er ER IKKE/VET IKKE 134.Og selskapssalg? . nm +t nes De alt I alt at det har sin fulle berettigelse, synes De at det bør Har +De . | løpet av siste år vært med på en egen ;grenses, eller synes De at +slikt salg ikke:ket forekomme? busstur med demonstrasjon og salg av varer? ull +Kiåå ie. BERETTIGELSE I Å 5 sr B ENSES JA, VÆRT MED PÅ |STILLS. PR od 2 MdE +Vine GY E; 135. De nevnte at Dei løpet av siste år hadde kjøpt varer ved +dørsalg; E NER VERT arsen rimeeptir ee pe i p. messer, på spesielle 2 +bussturer, vedselskapssalge.1. og gbetalt en tid etter MED PÅ KERR 129 ali Har +De foretatt ett eller flere slike kjøp i løpet av siste år? HUSKE IKKE/VET IKE +3 ETT KJØP 1 128. HVIS VÆRT MED 51 ge å Kan De huske hvilke varer De ble 3> +dtsiste 4 ELLER FLERE KJØP 3 sang De deltok? HUSKER IKKE 4 HUSHOLDNINGSMASK NER +1 412 foretok et slikt , på hvilken måte bje kjøpet TEKSTILARTIKLER2 41 En este +mene SFARFYME. SMINKE, TCILETARTIKLER 3 414 or Dere. F'ELSEMADRAS 4 415 Ke DeRE +10 5 Er Hlb KJØP PI. MESSE Å 2.515 Ge å Hi 6 413 KJØP VIID SELSKAPSSALG 3 514 +PÅ BUSSTURMED DEMONSTRASJONER I USKER IKKE/ VET IKKE 7 418 ler dra ba) å SIS +1:9. HVIS IKK: VÆRT MED. ARKEN MÅTE 5 Far De 1 Slh løpet av siste +årfåttti budomå delta VET IKE 6 51 Få busstur med demons rasjon o; salg? Ä n 99 +| i DEI 2 FUSKERIKKE/ VET IK! E 3 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +å 137.Kan De huse hva De kjøpte siste gang? 146. Kan De huske hva +De kjøpte? 540 SØKER 1 $1g BØKER 1 STØVSUGER 2 SI9 STØVSUGER 2 54 SYMASKIN 3 +520 SYMASKIN 3 572 ANDRE 4USHO DNINGSMASKINER 4 521 ANDRE HUSHOLDNINGSMASKINER +4 545 MØBLER/TEPPF /PERSIENNER 5 $22 MØBLER /TEPPER/PERSIENNER 5 544 MATVARER 6 +$25 MATVARER 6 SYS TEKSTILARTIK ER.SKO 7 Spy TEKSTI'.ARTIKLER, SKO 7 $46 +ABONNEMENT % 8 $25 ABONNIMENTER 8 549 FORSEKRINGER 9 Såb FORSIKHINGER 9 648 +ANNET o $27 ANNET o $49 : HUSKER IKKE/ ET IKKE x S$28 HUSKER IKKE/VET IKKE x +S50 138. Husker D hvor stor kjøpesummen var? 147. Hisker De hvor stor +kjøpesummen var? MINDREENN K :. 200 MINDREENN K2.200 1 ÆR. 200-500 2 629 KR. +200-500 2 KR. 5801-1000 3 KR. 501-1000 3 SS! MER ENN KR: 1 :00 4 MER ENN KR. +1000 4 HUSKEF IKKE 5 VET IKKE 5 139. SYNES De det var lettere å oestille varen +når De 748. TIL ALLE" IKKE HELT FORNØYDE" UANSETT SVARALTERNATIV - hadde eller +d>etød fristen lite fra eller til? angrefris FÅ SPM. 144. LETTERE Å BES "ILLE 1 +530 Hvorfor var De ikke fornøyd med kjøpet? BETYDDE LITE 'RA ELLE? TIL VED +NÆRMERE ETTERTANKE FUNNET VAREN FOR DYR 1 552 VET IKKE VAREN HOLDT IKKE HVA +DEN LOVET 2 655 140. Fikk De v ren leveret med en gan;. eller ble den KUNNE +. 3 VERRE nd 171. Hadde De Å I! +angrefisten, nevnte han den. eller 5. Fikk De tilbake hele det innbetalte +beløp, på forhånd planer om å ble den ikke nevnt i det hele tatt? & er bare +endel av der? — kjøpe denne varen, eller hadde De ingen JA, LA VEKT PÅ 1 H +LE BELØPET q 622 bestemte planer om det? SÅ JA, NEVNTE DEN 2. E DEL AV BELØPET +2 HADDE PLANER 050 L NEVNTE IKKE NOE OM XT IKKE 3 IKKE PLANLAGT 2 « ANGREFRIST +EN 3 VET IKKE 3 15 b. HVIS NEI- SELGER AVSLO.SPM. 152. HUSKER IKKE/TVIL 4 T +172. Om var selgers begrunnelse for avslaget -dersom De fikk tilbudet en gang +til, , 164. TIL ALLE. I — husker det? og gjen kunne velge. ville De da kjøpt +Kan De huske om salgsgjenstanden varen å IGREFRISTEN VAR UTLØPET 4 på denne +måten. kjøpt varen i ble fremvist/demonstrert eller om De I ØPEREN VAR B JNDET +AV bit butikk eller kanskje utsatt eller ikke fikk se brosjyre over varen? +foretatt - F STILLINGEN/A VTALEN 5 pi2 kjøpet? HELE VAREN BLE FREM VIST 1 * v I +JØPEREN TOK FEIL I SIN KLAGE/ KJØPE IGJEN PÅ DENNE DELER AV VAREN BLE FREM- | > +col JRDERING AV /AREN 6 615 VIST é MÅTEN 1 2 NDRE BEGRUNN ELSER 7 6lf +KJØPE ET ANNET STED 2 BROSJYRE 3 ETIKKE 8 UTSATT/ IKKE FORETATT 3 DE 61$S NEL. +INGEN AV HOPP ST TE ADE VET IKKE 4 DELENE TL 4 "ikk De & skjemi med +opplysninger om angre- 173. Ogtilsiutt: Hvor ville Dehenvedt.— HUSKER IKKE — +[SPM.166 5 fr Dem sten overlevert ved be:tillingen siste om det gang oppsto +problemer i forholdet De kjøpte” 165. "HVIS FREMVIST". til selgeren og dennes +firma, dersom dere bl JA b Synes De at De fikk anledning til å ikke kom til +enighet? NEI LECep TIL SPM. 59 2 undersøke varen tilstrekkelig? å +FORBRUKERRÅDET 1 652 HUSKER 3 I å | JA KONTORET FOR FRI RETTS- 6 2 NE 7 NEI 2 +HJELP 2655 158. Fikk De lest skjemaet før an; tefristen HUSKER IKKE 3 VENNER. +BEKJENTE, FAMILIE3 603 utløp? o 166. TIL .ALLE. ANDRE 4 655 *RISTEN ER 10 D +(GER. 6iF 62: Siste gang L & kjøpte, sammenlignet VETIKKE 5 b3b JA, GRUNDIG De +da varen pris og egenskaper m: IA, FLYKTIG tilsvarende | rodukter annet sted? +25 NEL, LESTE IKKE rRoNK JA d HUSKER IKKE NEI [HOPI TIL SPM. 169 2 +159. TIL ALLE. HUSKER IKE E 3 Dersom D: har list skjemiet, ente ved siste kjøp +" 167. HVIS JA". eller tidligere, kan De uske om De synes det Synes De pr sen +som De betalte var var uklart på no: punkt? høy, midde s eller lav i forhold? +JA UKLART 1big [ HØY L NEL IKKE UKLA T b ab HOPI MIDDELS 2 HAR IKKLEST KJEMAIT +TIL LAV 3 HAR IKK: FÅTT SPM VET IKKE 4 SKJEMAET 161 168. Foretok De denne +sammenligningen! VET IKK!:/HUSK IR IKKE før angrefristen utløp, d.v.s. 10 dager +160. HVIS "JA-U KLART" etter bestilling, eller senere? Hva var i tilfelle +uklart? JA, FØR UTLØP AV FRISTEN Å PROBE. NEL, ETTER UTLØP AV x 619 bli FRISTEN +, Å 5 VET IKKE 169. T L ALLE. Vurderte De kjøpet sammen med ekte- +161. TIL ALLE, felle,n bo eller andre i løpet av angre- +DaDe un lerskre* avtalen (kontrakt :n), så De etter fristen 'ned tanke +på eventuell. av- at skjemaet var ! Istrekke ig utfyllt og at datoen +bestilling? 28 = var riktig? JA 1 bå0 IA. SÅ E "TER q NEI za NIEL SÅ IKKE EI +FER DS HUSKE? IKKE 3 FUSKER D:KE/VI I IKKE 3 X | I +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +261. Er De: Gif: 4Y3g I nor Ug fr 2 (eller | ar husr Tir ligere +lorens a! gift, separert, fra funksjoner) 44, 3 kilt,enke,enkemann 3 Ikke +husmor 4 ——e ms mi De har tatt avsluttende 280 Innenfor hvilke av ek: amen fra? +disse grupper er Deres alder? Fo:keskole, framhaldsskole. 5 > 17 Å: 1 +realskole, middels skole, 18 - 19 år 2 9-irig skole Y59 4 n- ub 4 Gy nnas, +handelsgymnas, as - 29 år 14 4 økonomisk gymnas 30 - 34 år 5 -| V| 35 - 30 år 6 +40 - 44 år 7 45 - 49 år 8 sla ;s skoler, også korres- 50 - 54 år 9 +po: danseskole medregnet? 55 - 59 år 0 7: eller mindre 60 - 64 år x 8 - 10 år +440 ss årog mer 11 - 14 år Meer ME lova. l5 åreller mer 262? Antall personer +i husstanden fat, alle vokse og alle barn m dregnet? 1 serson 1 2 versoner uYl +2 8 sersoner 3 4 4 dersoner 5 Bondegår eller hus tillørend> bondegård 6 +En::bolig uY2 7 Tomannsholig 8 Tremann -, firemannsbolig, rekkehus 9 Blokk, +leiegård 0 Hybel x eller leier De den? Eier 495 ly Leier a æ +283I hvilke av følgende grupper er det et eller flere husstands- medlemmer: +LES OPP: Nei Ja Husfar å 1 Hasmor b 2 Bern 0- 2årc 3 Barn 3 - 6 år d 4 Barn +7-12 år e 5 Ba a 13 - 15 år f 6 Ba 116-19år YEo g q Ar re voksne h 8 +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +b 2642p-husstanc >ns nåværende b ved- 52 268a Hva 272b er Der:s +yrke og næring? forsør; *r student / 32. KOMMUNES å sedis ersrrsesrerer arten +Ja — [HOPP 9 2886. Hva var Deres yrke og næring? SKRIV KOMMUNENS NAVN 8 Ne. Å +Landbrukskommune YRKE: å oovnenenrannenennnnenavenrnene 264D; ar husstandens +påværende 10ved- Mindre sentral landbruks- SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN og +forsør; 21: LES OPP SVARENE: 453 industrikommune 2 OG AVMERK NEDENFOR a) +im 'ekt fra nåværende Sentral landbruks- og industrikommune 3 På Arbeider at eg +t yrke Hol Fiskerikommune 4 2 4 6 1 b) try «d/pensjo1 fra Funksjonær : tiligere +Fiskeri- og industrikommune 5 eget yrke Selvstendig 3 Mindre sentral +industrikommune 6 NÆRING: »ouronevennrnvnrvnnnunneneer Sentral industrikommune +T su forsargersyr e SKRIV NØYAKTIG NÆRING PÅ STREKEN Bymessig kornmune 8 BARE +TT SVAF, NEMLIG D. OG AVMERK NEDENFCR Annen kommune. 2 VIKT: GSTE +INN TEKTSKILDE. Jordbruk, 278214 265a :kogbruk —FYLKE: å p va er +hov :dforsørgerens yrke og Fiske, fangst Oslo YS 1 Rogaland 4LL, I 65b på +Industri, håndverk det Østfoid 2 + Hordaland 2 Forretning -, bank-, forsikring +Akersnus 3 i Bergen 3 SPE 2656 4 var tidigere forsørgers yrke og Hotell-, +restaurant, turistnæring Hedmark 4 , Sogn og Fjordane 4 n ring? Luft-, sjø- +landtransport, post, telegr. tlf. Oppland 5 | Møre og Romsdal 5 Buskerud 6 ! + Sør-Trøndelag 6 Vestfold v ! Nord-Trøndelag 7 Telemark 8 * Nordlané y! ing, +immateriell Hovaannnr Off, admir istrasjon, YRKE: kommune /stat - eee +Undervisn:ng, forskning SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN Tjenestey: 8 OG AV MERK +NEDENFOR 269 I hvill en av følgendegrupper er Aust-Agder 9 Troms 9 Arbeider Å +Deres ege : personlige årsinntekt: LES OPP: Vest-Agder 0 Finnmark 0 Funksjonær +SY 2 Under kr. 15.000 pr. år V5a Selvstendig 3 kr. 15.000-19.999 pr. år Oslo, +Bergen, Trondheim E kr. 20.000-29.999 pr. år Anne: by 2 G 1 t + NØYAKT'G NÆRING +PÅ STREKEN kr. 30.000-39.999 pr. år Tettb /gd strøk 3 OG AV MERK NEDENFOR kr. +40.000-49.999 pr. år Spred: bebyggelse te enn 200 å Jordbri i, skogbruk kr. 50: +000-59: 999 pr. år Fiske, PETE 'angst kr. 60.000-69.999 pr. år 9.ISASLNH +Hed-4b9-4F0-47! 4YS5 Handelsdistrikt nr.: «ee. Industr håndverk kr. +70.000-79.999 pr. år , Forreti :ng-, bank-, forsikring kr. 80.000 og mer Hotell +, restaurant-, turistnæring sr 42 Luft-, ø-,landtransport, post, telegr. tlf. +Dato for intervjuet: ..... Intervjuer: Tjenes eyting, immateriell HovQaEIDA» +Off.adninistrasjon kommune/stat Undery 'sning/forskning Fl 266 1 iwilken av +følgende grupper er hus- stande:s samlede årsinntekt: LES OPP: H5b NAVN NR. +Under kr. 15.00) pr. år 1 Intervjuedes kr. 15.000 19.999 pr. år 2 POStsted: +aornavavarnavneanensnnsnreneer kr. 20.000-29.999 pr. år 3 år. 20.000-39.999 pr +år 4 Navn: vevaeerenravanennnannsnnssiapeer 0.000-49.999 pr. år 5 . 50.000 +59.999 pr. år 6 Adresse: .nennnuvrnrvenenrararnnererer 80.000-69.999 å . pr. år +70.000-79.999 pr. år 8 kr. 80.000 og mer 2 267a E De husstandens hov: sØr| Ja 9 +3 b 1 gen inntekt bortsett fra stidielån? Ja 959 0 nei (Hopp 1 26944 pr å det +trygd/pensjon? 20 Nåværende yrke Trygd pensjon +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +VEDLEGG 4 Forskrifter i medhold av $ 4 tredje ledd i lov 24. mars +1972 nr.11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp, fastsatt ved +kgl. resolusjon av samme dato. Selgeren skal fylle ut navn G Si og adresse +i formula- Det formular som er nevnt i $ 4 i lov 24. mars rets del A nr. 2. +Brukes et formular uten slik ut- 1972 n*. 11 om angrefrist ved visse former for +fylling, er salgsavtalen ugyldig. forbrukerkjøp, skal være innrettet slik som +ved- Formularets del C nr. 1 skal fylles ut av selgeren, legget il disse +forskrifter viser, enten på bokmål for så vidt han vil begrense representantens +full- eller på nynorsk. makt. Del C behøver imidlertid ikke tas med i for- +mularet når selgeren opptrer uten representant eller Formularet skal ikke +inneholde annet en teksten når representantens fullmakt ikke er begrenset. +i vedlegget og lovteksten. Teksten i vedlegget inn- tas på den ene side av +formularet og lovteksten på $2 den Disse forskrifter trer i kraft 1 annen side. +juli 1972. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +VEDLEGG 3 Justisdeparten entet G-5 Lovavdelingen Lov 24. mars 1972 +nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp. 81 ikke har fullmakt +eller bare begrenset fullmakt til Denne lav gjelder når kjøperen inngår avtale +ell r å inngå avtale, skal formularet også inneholde opp- inngir kjøyetilbud +(ordre) om forbrukerkjøp i nær- lysninger om dette. Det samme gjelder dersom +vær av scIgeren eller hans representant på annet representanten ikke har +fullmakt til å gi muntlig sted enn et fast utsalgssted for selgeren eller +repre- tilsagn enten i tillegg til den skriftlige ordre eller sentanten. avtale +eller som avviker fra denne. Inneholder ikke Med forbrukerkjøp menes i denne +lov kjøp fra en formularet opplysninger som nevnt i dette ledd, kan yrkesselger +i denne egenskap av ting som etter for- selgeren ikke gjøre gjeldende +fullmaktmangelen holdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk dersom +kjøperen med rimelighet kunne gå ut fra at for kjøperen, hans husstand eller +omgangskrets avtalen eller tilsagnet var bindende for selgeren. eller til deres +personlige formål ellers. Kongen kan gi nærmere regler om innholdet og +utformingen av det formular som er nevnt i denne $2 paragraf.”) Kjøperen kan +fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren om dette innen utløpet +av den $5. 10. dag som følger etter den dag kjøperen i mgikk Dersom kjøperen +fragår avtalen etter $ 2, plikter avtalen eller innga ordren (angrefrist). +Ender selgeren å gi tilbake hva han har mottatt av veder- fristen på en søndag, +lørdag, helgedag eller den 1. laget innen rimelig tid etter at kjøperen har +stilt eller 17. mai, løper den først ut den nærmeste virke- kjøpsgjenstanden +til disposisjon for selgeren til av- dag som følger etter. Når meddelelsen +innleveres henting. Kan kjøperen ikke tilbakelevere tingen i til posten eller +til telegrafstasjon, skal den regnes vesentlig samme stand og mengde som han +har som meddelt selgeren. mottatt den, kan han bare fragå avtalen dersom +tingens undergang eller forringelse ikke skyldes $3. mangel på tilbørlig omsorg +fra hans side. Kjøperen Avtalen kan ikke fragås i medhold kan nekte å utlevere +av $ 2 etter at kjøpsgjenstanden om han ikke kjøperen aten forbehold har betalt +kjøpesvmmen samtidig får tilbake sin egen ytelse. Dersom selge- helt ut, med +mindre denne helt eller delvis >r av- ren ikke henter tingen innen 3 måneder +fra den dag sjort ved bruk av veksel eller kredittkort ellxr ved kjøperen +inngikk avtale eller inga ordren, tilfaller hjelp den av lin fra selgeren eller +lån som selger:n har kjøperen vederlagsfritt. formidlet. - $ 6. Loven kan ikke +fravikes ved avtale til skade for $4 kjøperen. Kjøperen skal samtidig med at +han inngår av- talen eller inngir ordren, få overlatt et formular 87. som +tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne Loven trer i kraft fra den tid +Kongen bestem- lov. Dette må iakttas for at kjøperen skal bli mer.) bundet av +avtalen før den eventuelt er oppfylt i samsvar med $ 3. 1) Gitt ved kgl. res. +24. mars 1972. Dersom selgeren opptrer ved en representant som 2) Fra +1. juli 1972 iflg. kgl. res .24. mars 1972. VS O.F.a. + +FIXME Fiks angrefristskjema nynorsk side 170 + +FIXME Fiks angrefristskjema bokmål side 171 diff --git a/test.adoc b/test.adoc new file mode 100644 index 0000000..01e3b90 --- /dev/null +++ b/test.adoc @@ -0,0 +1,39 @@ += Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne +:lang: nb +:author: Ole-Erik Yrvin +:revdate: 1979-08 +:revremark: Første utgave innlevert som oppgave ved Universitetet i Oslo. +:revdate: 2023-10-09 +:revremark: Republisert som mer universelt utformet PDF med nytt sideutlegg. + +include::rapport-forord.adoc[] + += Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen + +include::rapport-kap01.adoc[] + +include::rapport-kap02.adoc[] + +include::rapport-kap03.adoc[] + +include::rapport-kap04.adoc[] + += Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer + +include::rapport-kap05.adoc[] + +include::rapport-kap06.adoc[] + += Virkninger av loven + +include::rapport-kap07.adoc[] + +include::rapport-kap08.adoc[] + += Konklusjon + +include::rapport-kap09.adoc[] + +include::rapport-kap10.adoc[] + +include::rapport-vedlegg.adoc[] -- 2.51.0