From: Petter Reinholdtsen Date: Mon, 9 Oct 2023 22:12:51 +0000 (+0200) Subject: Split up OCR text in chapter 7. X-Git-Tag: edition-2023-10-17~103 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/commitdiff_plain/aa74a274f63e0f6fcdf122b3878cac6d19450648?ds=inline;hp=2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d Split up OCR text in chapter 7. --- diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc index 117a877..8c8d8a3 100644 --- a/rapport-kap07.adoc +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -348,239 +348,314 @@ kjøpsmisnøye: FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad -avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige -angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av -materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har -utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for -at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon -at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de -opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi -kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger, -bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47. -Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp. -Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68 -oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har -forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de -på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt -om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57 -pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke", -48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for -innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la -vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve -avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne -svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om -selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at -selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte -den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst. -valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige -opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan -opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik -informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige -lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av -skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte -lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a. -Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst. -3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b. -Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst. -34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c. -Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet -1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14 -(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å -forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen -36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene -under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja -Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir -svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst -når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet -om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen -ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning -til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema -er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54. -Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og -3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige +Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at +kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige +angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet +av materialet. + +Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført +den opplysningsplikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for +at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den +konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke +har fått de opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at +selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut +fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir +nærmere drøftet i kapittel 10. + +Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens +utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før +fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og +4 "vet ikke". + +Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av +selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter +angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var +tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så +etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke". + +Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for +innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om +selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker +her både selve avtalen eller bestillingen og +angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren +redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la +vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at +selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren +nevnte den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De +resterende 10 pst. valgte alternativet husker ikke/i tvil. + +Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke +når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre +lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell +7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar +etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering. + +FIXME Lag Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering side 94 + +*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål + +Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst når man vet +at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om +man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen +ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en +økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En +kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir +57 pst. riktige svar. 54. + +Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom +3,14 og 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. + +Hvilken betydning den muntlige selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene? -I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*) -etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger- -Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12 -195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+ -33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er +I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: + +FIXME Lag Tabell 7.14 Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen + +*) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper. -Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, -henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller -under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået -gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema. -Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. -til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om -fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12 -pst., så en kan si at det 1 noen grad er -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig -om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste -informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må -understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at -tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5 -Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått -hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på -angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan -også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan -nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til -å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan -være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet. -58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke +Prosentbasis: alle kjøpere. + +Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige +lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26 pst. riktige +svar. + +Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med +selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen +med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. til 86 +pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering +om fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to +variablene er 12 pst., så en kan si at det i noen grad er slik at de +selgere som leverer skjema også orienterer muntlig om +fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på +laveste informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller +skriftlig. Det må understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med +lovkunnskapsnivået og at tolkningene av tabellen i dette avsnittet er +foretatt isolert fra dette. + +=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap? + +I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt +kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for +lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en +kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås +over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige +sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser +viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige +utslag også på forbrukerområdet. + +Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer. Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige -direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen -Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/ -avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å -eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- | -oppfatninger -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer -som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike -kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig -variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene -viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig. -3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere. -angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste -faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er -selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i -noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i -lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing. +direkte påvirkningsfaktorer. + +FIXME Lag Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen side 96 + +For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i +fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner +av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig +variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. + +Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable +som inngår i fig. 3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger +heller ikke med flere. angrefristkjøp, økende +kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering. + +De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i +lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og +skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes +korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i +lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing. + Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten -korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi -finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om -hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også -foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag -av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om -lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og +korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i +undersøkelsen. + +Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på +spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og +lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der +bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning. + +Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap +og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker -lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som -kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument? -I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt -at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe -enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått -i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne -i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål -17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens -eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn -med et spørsmål om -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som -salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning -av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for -stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke -minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt -kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde. -angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15 +lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige +faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået. + +=== Angrefristen. et ekstra salgsargument? + +I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det +påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning +kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om +"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra +denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet +fristen som et salgsargument. + +Utsagnet er formulert i Mål 17: + +[quote] +En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i +ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. + +I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk +av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville +svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for +å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad +være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst +av selgerens personlige fremtreden. + +I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det +var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om +fristen betød lite fra eller til". + +Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det -hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell -7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen -Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke -Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen -TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49 -45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66. +hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. + +FIXME Lag Tabell 7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen + Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når -de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til. -Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen -stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller -ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell -7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om -at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid -hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de -kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at -kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan -være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også -av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset -returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd -i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i -husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke -undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som -boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som -måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved -Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange -synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle +de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller +til. + +Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente +fristen stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om +fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke +avkreftes ut fra tabell 7.15. + +Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at +dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen +om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid +hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et +kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette +salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var +oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18]. + +At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, +bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer +frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen +mottas. + +=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper? + +Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik +fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene +viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og +kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte +eksistere på forhånd. + +I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for +statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes +å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk -holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og -håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv -å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69. -Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt -for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning -hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn -ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt -krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at -lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige -forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke -tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet? -En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd -husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker -handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg -er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn -som regelen for sine imkjøp. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av -forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. -Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta -stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis -bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke +holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente +og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde +vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere +valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge +familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking +etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap +Oslo 1975.]. + +Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved +Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med +universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående +lånebeløp som er 164 pst. høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de +har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og +avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes selvfølgelig at +lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine +varige forbruksgoder, men får de dyrere +avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i +norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1977.]. + +Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike +forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet? + +En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den +velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold +virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen +til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine +kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp. + +Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og +det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. Det +kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må +ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må +nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. + +Om handlingsalternativene ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved -direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være -ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det -ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende -forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til -størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer -avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning: -Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn -den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ -oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er -utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt. -angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir -imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere -enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister -de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de -foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/ -tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på -angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor. +direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. + +Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall +for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne +undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold. + +=== Oppsummering + +Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av +forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra +de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning: +Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større +rettigheter enn den faktisk gjør. + +En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av +hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er +utformet. + +Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt +angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette +blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne +gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar +som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir. + +Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de +foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. + +Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli +oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra +selger som tredje faktor. + I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt -skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst. -etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av -angrefristopplysninger og muntlig -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe. -Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige -opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg -i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale -bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk -jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1 -lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått -følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1 -begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn -ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og -7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn -fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at -kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan -isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne -gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i -ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare -skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen -1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere -synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2 -GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo - -teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon. -Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og -kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning. -Oslo 1977. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 +til 40 pst. etter varens pris, men stiger ikke med økende +kjøpsmisnøye. + +Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger +øker lovkunnskapsnivået noe. Selgerorientering synes å ha en noe +større betydning enn skriftlige opplysninger. + +Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de +tilfelle der selgeren orienterte om fristen. + +Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på +fristen, antall angrefristkjøp eller +kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1 +lovkunnskapsnivå. + +Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått +følgende utfall: + +Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1 +begrenset grad. (Tabell 7.11) + +Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut +fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og 7.8). + +Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn +fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell +7.12). + +Mål 8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har +bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men +feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell 7.8 og +7.13). + +Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i +ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). +Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i +lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne +økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å +avbestille med en angrefrist.