From: Petter Reinholdtsen Date: Tue, 10 Oct 2023 22:20:13 +0000 (+0200) Subject: Mindre fikser. X-Git-Tag: edition-2023-10-17~100 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/commitdiff_plain/a798bbb4a438925f9f30c6dfc4afb6b9654fe59d?ds=sidebyside Mindre fikser. --- diff --git a/rapport-kap02.adoc b/rapport-kap02.adoc index 8d1dd03..aa865c5 100644 --- a/rapport-kap02.adoc +++ b/rapport-kap02.adoc @@ -204,7 +204,7 @@ slik: Industriministeriet, Tjanestemannaorganisationernas sentralforbund, Justisdepartementet, Departementet for familie- og forbrugersager, Den norske advokatforening, Tjånstemånnens centralorganisation og -Landsorganisationen i Sverige.» +Landsorganisationen i Sverige. Tjånstemånnsorganisationens centralforbund fremhæver dog, at hele den finske handelslovgivning trænger til revision og at indførelsen af en @@ -266,7 +266,7 @@ Følgende myndigheder m.v. har ikke taget stilling til forslaget eller har intet at indvende imod det: Justitieministeriet (som vil afvente remissytringerne angående Konsumtionskreditutrednings betænkning), Finlands fackføreningars centralforbund, Overståthållarambetet og -Kooperativa førbundet." +Kooperativa førbundet.» De ulike oppfatninger avspeiles i komiteen ved at flertallet, 8 av 12 medlemmer, gikk inn for følgenderekommendasjon: diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc index 20c5bbe..b899d20 100644 --- a/rapport-kap03.adoc +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -1,4 +1,3 @@ - == Om formålet med loven og mulige virkninger === Innledning diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc index 35ce663..18ef02e 100644 --- a/rapport-kap04.adoc +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -18,7 +18,7 @@ fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger. Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i -månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble +månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och kartellnemnd høsten 1971. @@ -165,17 +165,17 @@ hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil -virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til -"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). +virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til +«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). FIXME gjenskap figur 4.1 side 46 Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I -utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved +utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme -påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som +påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe ikke-kjøpere. @@ -196,14 +196,14 @@ mulige faktorer. Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite -dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan +dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå -på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post -facto" / eller "hare etter"-design. +på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post +facto» / eller «hare etter»-design. -Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en +Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller @@ -214,12 +214,12 @@ denne undersøkelsen. Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle. -=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe +=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette -opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man +opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen. @@ -243,7 +243,7 @@ bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål -"ikke-kjøperne" skal ha. +«ikke-kjøperne» skal ha. Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. @@ -255,9 +255,9 @@ administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området -spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på +spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid -etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet +etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført @@ -270,8 +270,8 @@ En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli -meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn -kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både +meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn +kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok @@ -287,10 +287,10 @@ feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang. Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. -I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å -oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av +I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å +oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av parvis jamføring ut fra egenskaper i -før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian +før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men @@ -299,8 +299,8 @@ oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne research. Columbia. 1963. Side 619]. Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et -"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være -misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en +«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være +misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært @@ -313,23 +313,23 @@ undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring. -=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg +=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av -angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og -"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke- -kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen -undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en -sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en +angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og +«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke- +kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen +undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en +sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig. Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en -"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige +«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ -til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er -det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like -sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som +til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er +det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like +sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. @@ -343,11 +343,11 @@ representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan -påvirke "etter"-situasjonen. +påvirke «etter»-situasjonen. Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske -begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke -lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man +begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke +lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man her undersøker loven i praksis slik den virker for husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres @@ -361,12 +361,12 @@ hushold. I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både -betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare -etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. +betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare +etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et -survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en +survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis @@ -385,6 +385,6 @@ minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og 40. Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i -eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet"). +eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»). diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc index 87c282d..acad616 100644 --- a/rapport-kap05.adoc +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -25,7 +25,7 @@ drøftes denne hypotesen. Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn -det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent +det. 12 prosent svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16 prosent av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid, husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var @@ -59,7 +59,7 @@ FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55 Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av -tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall +tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en @@ -70,7 +70,7 @@ kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm. Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt -i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått +i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner @@ -85,14 +85,14 @@ FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg. (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) To grupper står for -størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme, -toalettartikler". +størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og «sminke, parfyme, +toalettartikler». ==== Dørsalg og selskapssalg I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t -Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem -eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli +Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem +eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. @@ -138,7 +138,7 @@ ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg. ==== Salgsutsatthet På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen -indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på +indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. @@ -147,7 +147,7 @@ FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For -å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet +å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke disse mulighetene. @@ -164,8 +164,8 @@ I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt. FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer -Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast -salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne +Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast +salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser @@ -203,10 +203,10 @@ direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke bekreftet. Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i -1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske +1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en velkommen konkurranse til de stedlige -forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene +forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til @@ -215,13 +215,13 @@ undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt av forbrukere 1 spredtbygde områder. For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det -konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er +konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget fremkommer følgende fordeling: -.Indeks for holdning til direktesalg side 62 +.Indeks for holdning til direktesalg |=== | | Antall | Prosent | Positive/nøytrale | 186 | 12