X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/dbd0205b620bc70cce41843b2c8dfe83710df951..b928bee89993d62d2a1758c8af320161c27ddccb:/rapport-kap06.adoc

diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc
index 738871e..ac4682c 100644
--- a/rapport-kap06.adoc
+++ b/rapport-kap06.adoc
@@ -148,7 +148,7 @@ kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
 
 I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
-dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalq - dørsalg
+dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalg - dørsalg
 Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29
 side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte
 salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side.  (3)
@@ -232,7 +232,7 @@ Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
 
 Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
 og synker igjen for kjøpesummer over 1 000 kroner.
-
+ 
 Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
 og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
 svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4%).
@@ -257,14 +257,15 @@ resterende 18 foreligger det ikke spesifikke opplysninger om grunnen
 til misnøye.
 
 I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,
-lovkunnskap.og betydningen av lovbestemmelsene. 254 Bruk av datasom
-skal viss grad av tilfredshet hos kjøperne krever en nærmere faglig
-drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes faktiske
-opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
-de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
-kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
-for forbrugerpolitikken være en tilfreds
+lovkunnskap og betydningen av lovbestemmelsene.
+
+Bruk av data som skal vise grad av tilfredshet hos kjøperne krever en
+nærmere faglig drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes
+faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi
+godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller
+utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller
+vurdere slike data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen
+«Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds
 forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
 forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
 Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk».  Abertslund
@@ -480,9 +481,9 @@ slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
 ==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
 
 Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
-udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsforslaget fra
 Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
-vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
+vurdere om økt salgsutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
 disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
 
 .Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
@@ -506,7 +507,7 @@ bekreftes i dette materialet.
 
 Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
 Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
-skeptisen øker.
+skepsisen øker.
 
 .Holdning og kjøpsmisnøye
 |===
@@ -609,9 +610,9 @@ overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
 holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
 tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
 i tabell 5.8. Over 40% i A-utvalget avga svar i gruppene
-«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelig å si nei».
 
-En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
+En annen mulighet er selvfølgelig at de holdninger folk har gitt
 uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
 enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
 uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at