X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/ab9cc831761018ed5d30fca9f01569e5cab06d67..2733fa29d560d2e64a57dde9bed875542def65b0:/rapport-kap03.adoc diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc index f3018ce..adf9918 100644 --- a/rapport-kap03.adoc +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -4,9 +4,9 @@ Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og -selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være +selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være alternativer til eller benyttes sammen med -lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om +lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. @@ -14,12 +14,12 @@ forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og -innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig +innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU -1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. +1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers @@ -33,8 +33,8 @@ for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette utgangspunkt. -Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen -om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering» +Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen +om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering» Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer @@ -71,7 +71,7 @@ hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller -til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå 1 oppgavestrukturen +til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28] @@ -107,10 +107,10 @@ eller knyttes til de eksplisitte formuleringer. Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan -bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene +bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene gir. -De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I +De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i selgerfirmaene for forbrukerne. @@ -146,7 +146,7 @@ forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne -markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72) +markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 2] Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt @@ -169,10 +169,10 @@ Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo 1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.]. I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende -grunngitte spørsmål 1 Stortingets +grunngitte spørsmål i Stortinget: [quote] -«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for +«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik @@ -203,7 +203,7 @@ en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene: «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet -betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele +betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets @@ -215,7 +215,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for -de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6] +de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6] Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for følgende mål: @@ -229,7 +229,7 @@ rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede virkninger på disse fire områdene: .Mulige virkninger av loven -image::images/mulige-virkninger.jpeg[scaledwidth=60%,align="center"] +image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"] ==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene @@ -240,7 +240,7 @@ oppfylt. Informasjonsplikt. -Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen +Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så @@ -254,7 +254,7 @@ kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større -forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling +forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 17] Følgende konkrete mål kan stilles opp: @@ -264,7 +264,7 @@ angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp. Rett til å heve avtale eller ordre -I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på +I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på visse betingelser. Det er et konkret mål at Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om @@ -314,7 +314,7 @@ og at Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5) -Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles +Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte loven aktivt. @@ -328,7 +328,7 @@ lovvirkningene. En kan få kunnskap om * kjøpsatferd og * kjøpserfaringer -Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en +Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere. .Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem