X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/8475d37cfe23c85e8cb9d125ead0c277a5b17104..3dce22afbac53eb7531fffa092c18b59e095d63f:/rapport-kap04.adoc diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc index c131a59..dfd00ac 100644 --- a/rapport-kap04.adoc +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -44,11 +44,11 @@ Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av -innbetalte beløp m.v. +innbetalte beløp med videre. Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en -bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full -tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som +bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full +tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens bestemmelser. @@ -60,9 +60,9 @@ ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de kom med i en undersøkelse. -Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av +Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med -skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda +skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda lavere. ==== Forbrukerne @@ -97,7 +97,7 @@ uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige -salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 +salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet. ==== Rettsapparatet @@ -117,7 +117,7 @@ bekreftet av erfaringer fra Norge. ==== Konklusjon -Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de +Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en @@ -151,7 +151,7 @@ loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning. For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene -til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg +til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har foretatt slike kjøp. @@ -159,12 +159,12 @@ foretatt slike kjøp. For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne -bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til +bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et -eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil +eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). @@ -183,16 +183,16 @@ ikke-kjøpere. De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) - (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av -årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at +årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1. I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede -geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven +geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en -avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre +avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre mulige faktorer. Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til @@ -229,10 +229,10 @@ For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik: .Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe -image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"] +image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=70%,align="center"] En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på -avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra +avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved @@ -251,10 +251,10 @@ Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i -forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av -angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og -administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok -seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av +forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av +angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og +administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt +påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på @@ -271,7 +271,7 @@ bortfallet for stort. En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk -intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli +intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å @@ -292,13 +292,13 @@ med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av parvis jamføring ut fra egenskaper i -før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian -C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk -utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere +før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian +C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk +utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne -årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological -research. Columbia. 1963. Side 619]. +årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. +«Sociological research» Columbia 1963, side 619.]. Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være @@ -313,7 +313,7 @@ selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring. I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er -mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring. +mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring. === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg @@ -324,7 +324,7 @@ kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette -kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig. +kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig. Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige @@ -334,27 +334,28 @@ det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, -Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. +Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall, +New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe, står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt -hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research -to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to +hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research +to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, -utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for +utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan påvirke «etter»-situasjonen. -Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske +Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke -lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man +lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man her undersøker loven i praksis slik den virker for husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en -forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i +forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan @@ -363,11 +364,11 @@ hushold. I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både -betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare +betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som -stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et +stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av @@ -379,7 +380,7 @@ I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen bygger på: .Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg -image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"] +image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=70%,align="center"] Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd @@ -388,4 +389,10 @@ minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og 40. Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i -eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»). +eget vedlegg.footnote:[Høivik side 22.] footnote:[Hellevik side +62.] footnote:[Martinussen, Willy «Fjerndemokratiet. Sosial ulikhet, +politiske ressurser og politisk medvirkning i Norge», ISBN 8205058563, +Gyldendal Norsk Forlag, 1973.] + +// Ottar Hellevik,? +// Tord Høivik?