X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d..d0d85be1e26acec93619cca2fe37b56c34c97b53:/rapport-kap10.adoc diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc index 0e4fc3c..2242004 100644 --- a/rapport-kap10.adoc +++ b/rapport-kap10.adoc @@ -22,10 +22,10 @@ Kapitlet er delt i fem avsnitt: === Forbud mot direkte salg -Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke +Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir -kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere -frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for +kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere +frist».1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote} @@ -36,744 +36,1101 @@ system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av og behovet for slik handel og [quote] -om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den -nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om -adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote} +om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av +den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om +adgangen til borttinging og oppførsel.3){footnote} -Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å +Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en -begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen -(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes -i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte -lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg -i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som +begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven). +Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å +måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte +lovgivning.»4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg +i det vesentlige til Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote} -Fra Handelsdepartementet foreligger nå et -utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende -handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel -foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast -uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel -gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå. -Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de -problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i -adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette -forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring. -ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den -husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å -bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt -mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine -ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre -aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på. -- økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og -forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et -viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites -"Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan -sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg -mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk -forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å -imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan -være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og -stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og -klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og -prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må -forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene -har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå -blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller -vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa -valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i -markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre -forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking -gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med -enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, - -følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å -skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde -kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape -en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker." -Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker -vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre -angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten -mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter". -Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i -innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg, -selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene. -”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig -som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene -til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til -planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste -salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for -sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i -kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å -"jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42 -pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter -anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19 -pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt -varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For -direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri -vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes -suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det -er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre. -Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i -forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige -torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over -produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og -kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet -ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være -riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer -utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11) -Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på -oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt -om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot -uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre -salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes -nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet -forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er -skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og -bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første -kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå -en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer. -Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at -denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede -som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i -forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter -kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å -bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang -til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved -selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man -vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av -produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker. -Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye -selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon -og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den -som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell -bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for -ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet -skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes -suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri -konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer. -Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling -av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele -sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter -før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir -salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil -variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved -dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at -omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da -muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de -prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt -etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en -ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner -en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele -betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et -samfunn med prisstigning 07 prisåtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn -tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn -kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29 -tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like -skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er -høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er -de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere -kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et -bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert -tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø. -Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de -geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast -salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til - -forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og -den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur -- -produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for -øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør -baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige -miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den -stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU -197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget -(Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen) -innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de: -gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld. -nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin -tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets -diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel -til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted -skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha -rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc -kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En -hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet -opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige -forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 -viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en -sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere -scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil -måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig -vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet -et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En -tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig -alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en -selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å -la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige -konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg -til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert -firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine -navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3 +Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny +handelslov.6){footnote} Hovedendringene i forhold til nåværende +handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive +handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel +utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes +og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune +hvor hendelen skal foregå. + +Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller +lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En +innskrenkning i adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted +vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område. + +==== Argumenter for innføring av et forbud + +I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den +husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand +til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre +husholdsmedlemmene: + + * økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i + forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger + mellom forbruk og andre aktiviteter. + + * økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på. + + * økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, + forbruksmønster og forbruk på sikt.» + +Ved behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et +viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets +administrasjonskomite: + +[quote] +____ +«Med forbrukerpolitikk menes: + +Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte +bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer +og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer. + +En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta +utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse +behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være +forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og +stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av +konfliktsløsende og klagebehandlende organer.» +____ + +Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov +og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må +forutsetningene for dette være til stede. En slit forutsetning er at +husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. de forskjellige +salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken grad de gjør det +enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. + +Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en +egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på +å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan +være spørsmål om en + + * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal + (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i + butikk) med liten eller ingen konkurranse, + + * **følelsesmessig** innskrenkning, der en gave eller personlig salg + er avsett til å skape kjøpetvang eller + + * **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde + kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket + til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt + eget og andre varemerker.» + +Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker +vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for +å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en +uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet +ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga +sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om +lovforslaget.9){footnote} + +De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på +arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en +skinninnskrenkning av valgmulighetene. Potensielle kjøpere får +vanligvis kort tid til å fatte sin beslutning, samtidig som +salgstilbudene ofte framstilles som unike i pris og +kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold +til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir +begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente +at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp. + +Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel +6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å +kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa +bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med +tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt +kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46 +pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk +tilbudet en gang til og igjen kunne velge. + +For direktesalgsformene kan en argumentere med at dersom forbrukeren +av egen fri vilje handler impulsivt eller på arnen måte uoverlagt, er +det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hver enkelt kan +foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige +slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle +slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren +skal opptre.10){footnote} + +Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne +skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og +betalingsmuligheter. Tidspresset og kjøpsforventningene fra selger vil +nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt +vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte +hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter +som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.11){footnote} + + +Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på +oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne +ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer +at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være +strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen +«utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for +slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den +alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller +meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. + +Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i +et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten +ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en +avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte +husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere +kunne oppfatte det slik at denne har krav på endel av den gjestfrihet +som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk. +Gjestfriheten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til +gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje +også oppfatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å +bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få +tilgang til den mulighet gjestfrihetsnormene gir for å avslutte et +salg. + +Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. +Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel +organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av +bestillingslister for hver deltaker. Med utgangspunkt i det sosiale +nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg. Av +vennehensyn er det ofte vanskelig å si nei til en invitasjon og det er +hyggelig å treffe venner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den +som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. + +Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og +utnytting av normer for gjestfrihet bør være sterkt begrenset om fri +konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste +konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og +må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at +pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer. +Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige +utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt +opp på nytt i hele sin bredde.»12){footnote} + +Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en +finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir +salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen +vil variere etter produkt og omsetningsform. + +For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette +reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke +følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å +handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det +skulle gi. + +Bøker selges også ofte på avbetaling uten tillegg i prisen. Dette +betyr i realiteten at merkostnadene ved avbetaling betales av alle +kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål +at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det +motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele +betalingen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - desto mer lønnsomt +i et samfunn med prisstigning og priskompensasjon i inntekten. Både +avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er +salgsargumenter ved boksalg. + +En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for +forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse +for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet +for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids +kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at +dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der +behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder.»13){footnote} +Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske +til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er +høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og +støvsugere er de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter +som de fleste forbrukere kan skaffe seg på annen måte. + +Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk +underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av +varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmiljø. +Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. + +I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også +handel utenom fast salgsted til forbrukerne vurdert.14){footnote} Det +pekes særlig på hensynet til + + * forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten + * forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde + en stabil butikkstruktur + * produsenter og andre omførselshandlende + * generelle samfunnsinteresser for øvrig + +Hovedkonklusjonen er at + +[quote] +____ +«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare +utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og +medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel +mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den +sårt kunne trenge. + +I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o +samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede +konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger +og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var +de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld. +nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga +sin tilslutning til. + +De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat +om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til +forbrukerne burde innskrenkes. +____ + +I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det +tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et +fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og +kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer +foretrekkes.»15){footnote} + +En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i +markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med +usmakelige forretningsmetoder».16){footnote} Sammenstillingen av +undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i +liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen. +Dette systemet garanterer ikke at «de selgere som ikke klarer seg i +konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille +sin virksomhet eller slå inn på endre veier» (Mål 3). Særlig vil +betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i +virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved +et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere +er også et mulig alternativ. + +Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som +måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la +være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten +særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de +misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av +en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste norske +forbrukere stå ved de dokumenter de har satt sine navn på. +Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer. -Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned -spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at -:elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få -henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud -vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale -forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og -aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig -salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig -omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. -Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av -anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig -skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset -informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt -utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje -personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk -oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn -svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne -slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos -forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og + +Et forbud vil legge beslag på minst offentlige reassurer. +Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nødvendig +ned spesielle informasjonstiltak, godkjenningsordninger eller +oppfølging av at selgere overholder sin opplysningsplikt. +Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette +området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil kunne tillegges den +lokale lokale politimyndighet. De lokale forretningsinnehavere vil +sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til +det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig +salgsvirksomhet vil også være begrenset. + +Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av +husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje +fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet. +Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske +til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset +informasjonsunderlag for et kjøp. + +De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salgssted. +Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller +automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å +kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn +svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et +minne slik at oppringning fortsetter helt til hele salgsbudskapet er +avspilt hos forbrukeren. + +Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig. -Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme -innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har -ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune -vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted. -Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil -skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d" -reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet -til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre -ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle -samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell -kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget -60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det -enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne -sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt -som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid -også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01 -særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For -mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet -til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane -ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg -innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør -kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for -ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen -som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold -til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har -viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som -directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den -sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e -aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa -funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må -anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige -salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et -begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle -parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et -bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige -sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ? -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste -argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en -fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg. -Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige -rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere -overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre -angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å -utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av -anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet -probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det -ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås -bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot -direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en -salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett -tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid -fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel: -1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike -omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til -vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få -eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper. -Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler -butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - -Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man -slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt -demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er -konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal -tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for -omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21) -42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg -av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær, -blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev -fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker, -trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og -brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på -offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De -samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler, -skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående -kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil -kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere, -møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme, -toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres -slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur -for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme -srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og -nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik -at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot -direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som -det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre -informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn -lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi -»t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens -ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt? -6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke -rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset -grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om -anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin -bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om -sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia -opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og -forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, -vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord -fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens -inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at -kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec -betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken -betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan -nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved -det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på -størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å -vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke -sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning -for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at -rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50. -Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell> -skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren. -Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med -angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av -$4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige -opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har -svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for -relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? - -Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av -109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en -slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko -for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n -vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om -at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene -er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet, -vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene -de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge -selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget -mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble -inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift. -For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema -ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at -beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE -oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller -avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot -påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En -tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse -om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik -tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens -sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi -rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en -finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt -informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har -omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7 -bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De -fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem -oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som -lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt -innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger. -Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig -større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke -har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats -behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan -enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og -fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt -informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at -det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24) -Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere -informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/ -Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført -returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere -for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for -at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del -av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke -i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen -regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57. -Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som -ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell -for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig -infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke -gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det -står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet -si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en -vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller -tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det -mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er -ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært -mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan -forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak -kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje -ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den -svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig -rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke -gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så -mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en -innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4 -Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar -angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke -enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, - -kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet -mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og -bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens -starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga -ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne -mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne -mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om -avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden. -Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre -mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og -kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til -vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en -ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når -denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør: -og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom. -Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra -forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et -inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit. -Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli -kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre -selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid -vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der -norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre -medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle -større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne -retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr -svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet -har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått -at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til -det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden -bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik -endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har -tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet -har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av -fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10 -daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger. -De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde -fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og -i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne -vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt -kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter -10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn -for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til -ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil -imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen -som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved -å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre -tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar -over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle -yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse -ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen, -som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får -varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte -er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen -at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn -ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold? -66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i -forbindelse med at selgeren innleder -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt -det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke -nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor -selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en -lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt? -Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter -selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av -kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre -systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt -eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne -at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til -tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av -anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen. -Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør -vurderes. +Salgsformen har begrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. +De samme innvendinger som er reist mot personlig salg utenfor fast +salgssted har gyldighet også for telefonsalg. Et forbud for denne +salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår +utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt +begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset. + +Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke +kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk +fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote} +I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle +samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om +kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske +vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige +økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste +vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at +direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg +selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til +Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid +også samfunnspolitiske argumenter med. + +Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige +salgsformene kan oppsummeres slikt + + * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte + forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og + ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede + kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør + forbrukernes valg. + + * Ut fra et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosiale + nettverk(vennskapsbånd) og normer for gjestfrihet være sterkt + begrenset. For mange produktgrupper blir kontaktprisen som må + belastes hvert enkelt kjøp høy. Innsparingen for forbrukerne i + forhold til kjøp fra fast utsalgssted blir dermed begrenset. + + * Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en + stabilitet i lokalsamfunnet som direktesalg mangler. Dette salget + fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge. + + * Forbrukerne i undersøkelsen er generelt skeptiske til de aktuelle + salgsformene. Et flertall mener at telefonsalg bør forbys. + + * Ut fra funnene i undersøkelsen, slik de er gjengitt i kapittel 9, + må angrefristsystemet sies å bidra lite direkte til begrensningen + av utilbørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer effektivt. + + * Telefonsalg har foreløpig et begrenset omfang og bør kunne stanses + uten ulemper for praktisk talt alle parter. + + * Direktesalg, og særlig direktesalg uten kontant betaling, er et + bidrag til høyere privat forbruk, noe som ut fra kort- og + langsiktige samfunnshensyn ikke er uproblematisk. + +==== Argumenter mot innføring av et forbud + +Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er +selvfølgelig at en fragåelsesrett vil kunne lette eller kanskje løse +problemene ved direktesalg. Lovutvalget mente at den løsning de +foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettighetsopplysninger + +[quote] +kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler +de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre +angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne +til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.18){footnote} + +Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan +det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og +selgere nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt +forbud: De generelle målene for tiltaket nås bedre ved en revisjon av +loven enn med et forbud. + +Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige +selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i +landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende +måte.19){footnote} Direktesalg gir arbeidsmuligheter på hel- oc deltid +for mange mennesker, og hensynet til disse må også telle med. + +Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig +at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig +tilskudd til vareforsyningen fra den stasjonære handel. Varemangelen +kan være generell (få eller ingen butikker i distriktet) eller være +begrenset til visse varetyper. Ferskvaretilbudet kan for eksempel +mange steder være dårlig. Andre steder mangler butikktilbud på +forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg +og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man +slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt +demonstrert, og oppnår levering «på døra».20){footnote} + +I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom +fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor +handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til +forbrukere er foreslått generelt tillatt i lovforslaget:21){footnote} + + * Handel fra produksjonssted + * Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom + fast salgsted fra produsenter + + * Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter og naturprodukter som + ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra + oppkjøpere + + * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv + + * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser, + tidsskrifter og lignende + + * Salg av kunstgjenstander og brukskunst på utstillinger i dertil + egnet lokale + + * Salg av visse næringsmidler på offentlige arrangementer + (idrettstilstelninger, filmforestillinger og så videre). De samme + produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende + småartikler, skal også kunne selges fra hoteller, + bevertningssteder, rutegående kommunikasjonsmidler, militært område + og på skip + +Hvilke produktgrupper vil kreve kommunal tillatelse? I følge tabell +5.4 blir det oftest + + * støvsugere, + * møbler, utstyr, persienner, + * symaskiner, + * kjøkkenutstyr, + * sminke, parfyme, toalettartikler og + * sko + +Argumentene mot generelt forbud kan oppsummeres slikt: + + * En fragåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn et generelt + forbud for å løse forbrukernes problemer på direktesalgsområdet + * Et forbud vil ramme seriøse selgere + + * Omførselshandel og borttinging kan representere et nyttig og + nødvendig tilskudd til vareforsyningen for i husholdet + +=== Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning? + +Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede +vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I generelle +diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til +forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn +lovpåbud. + +I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi +et bedre samsvar mellom målene for lovtiltaket og virkningene i +selgerfirmaer og for kjøperne. + +Lovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen var lavt: 6 av 10 +kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av +hvilke rettigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne +når i begrenset grad frem til dem som trenger den. Den muntlige +selgerinformasjonen om angrefristen synes heller å gjøre det lettere +for selgerne å sikre seg sin bestilling. + +==== Bedre informasjon via selger + +For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren +skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter +etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen +Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert +informasjonsplikten slik: + +[quote] +____ +§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold +at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har +fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen +ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved +betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om +hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten +tillegges kan neppe tenkes. + +I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det +punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på +størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite +vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøperne i +forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes +til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet +at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig +form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som +har skjedd på nærværende område.22){footnote} +____ + +Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert +eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig +orientering av selgeren. + +Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med +angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes +praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det +pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt +i kapittel 2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt +skjemabruk. + +Hva er risikoen for selgerfirmaene ved å ikke gi kjøperne de +foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at +kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av 109-dagersfristen. Ut fra funnene +i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet. Så få at +bestemmelsen må kunne sies å utgjøre en minimal risiko for det enkelte +selgerfirma. + +Om opplysningene ikke er levert og kjøperen vender seg til selgeren, +har en ikke sikkerhet for at kjøperer får beskjed om at hevingsretten +gjelder ut over 10-dagersfristen. Om de pliktige opplysningene er +trykket på et eget skjema og ikke på det dokument kjøpere har +undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt +formularet. Kjøperen kan mene det motsatte og påstand vil stå mot +påstand. + +En løsning ville være å pålegge selgeren bevisbyrden for at +angrefristopplysningene er overlevert. Lovutvalget mente at det var +vesentlig at opplysningene om kjøperens rettigheter ble inntatt i +selve dokumentet der kjøperen satt sin forpliktede underskrift. +Forsalget ble fraveket i odelstingsproposisjonen. Begge løsninger, +eget skjema og opplysninger i ordre- eller avtaleblanketten, ble +tillatt. Grunnen var at begge løsninger i like stor grad å være egnet +til å påkalle kjøperens oppmerksomhet. + +Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet +er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon. +Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter. + +En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens +bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner +Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig +fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne +benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke +lenger kunne betegnes som liten. + +==== Offentlig rettighetsinformasjon + +De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil +kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig +side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og +forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at +mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste +mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde +dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i +samme omfang som lovkunnskap. + +Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en økt +informasjonsinnsats måtte baseres på å **endre** forbrukernes +oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må +vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på +områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte +oppfatninger.23){footnote} + +Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli +at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli +uforandret eller så kan økt innsats bidra til å aktualisere og +fastlåse etablerte, feilaktige rettighetsoppfatninger. + +En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også +bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme +seg for kjøp.24){footnote} + +Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får +forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra +Domus/Samvirkelaget, fra IKEA og andre som på bestemte betingelser har +innført returrett for mange av sine produkter. Disse ordningene er +vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefristsystemet. + +En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunne +heve sitt kjøp eller sin bestilling. En betydelig del av budskapet må +omhandle rettigheter angrefristloven ikke gir: Den gjelder ikke i +vanlige forretninger, den gjelder ikke ved kontant betaling og +tidsfristen regnes ikke fra det tidspunkt varen mottas. Budskapet må +bli komplisert. + +Som vist i kapittel 9 kan vi stå overfor flere alternative +etterkjøpsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt søker +rettighetsinformasjon. + +En kan ikke uten videre bygge på en enkel rasjonalitetsmodell for +etterkjøpsatferden. + +Tilsammen betyr dette at en økt offentlig informasjonsinnsats om +dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det kan ikke gis rimelig +sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det +står i rimelig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikke med +sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for +kjøperne. + +I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som +supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra +kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning +av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter +loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser +som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles +i punkt 10.4. + +==== Forslag + +Som et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige +selgerinformasjon forbedres. Dette kan skje ved at fagdepartementet +gjennomgår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til +krevene i lovbestemmelsene. + +En økt generell offentlig rettighetsinformasjon om angrefristloven +utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Den kan hverken gis +sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det +står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning +vil være til størst fordel for kjøperne. + +=== Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres? + +På hvilke punkter kan angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret må +omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte: + + * fristens starttidspunkt og lengde, + * kjøperbekreftet bestilling, + * skillet mellom kontant- og kredittkjøp, + * skillet mellom varer og tjenester, + * utvidet forbrukerkjøpsbegrep, + * angre- og bytterett ved andre salgsformer og + * tillatelser + +==== Fristens starttidspunkt og lengde + +Fristens starttidspunkt. + +Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga +ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og +blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble +mottatt. 41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter +bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren +etter utløpet av 10-dagersperioden. + +Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få +bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og +kjøpsbetingelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være +til vesentlig ulempe for selgeren? + +Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist +regnet fra den dag varen ble mottatt. Først når denne fristen utløper +må kjøperen ha bestemt seg. At denne ordningen er innført og beholdt +må tas som en bekreftelse på at den er bedriftsøkonomisk lønnsom. + +Returordninger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra +forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan +få et inntrykk av å få en service eller en gratisytelse som en +spesiell tillit. Denne tilliten kan forplikte. Om produktet ikke +beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme +selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt. +Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan +inngi slike forpliktelser 24){footnote}. + +I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært +nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en +annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende +forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært +praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr +svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote} + +Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og +administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt +flyttes fra bestilling- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet +varen mottas: + +[quote] +Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning +til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør angrefristloven +gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av +angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har +tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. + +Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. En +forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken +først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den. + +Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten +nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra +besøket hos kjøperen».27){footnote} Dette forslag ble fulgt av +Justisdepartementet og i Stortinget. + +Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne +vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det +tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere +varen levert etter 10 dager. + +Fristens lengde + +I lovproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers +frist blant annet fordi man ønsket å ta hensyn til ukependlerne. +Stortingets Administrasjonskomite viste at + +[quote] +en syvdagers frist vil imidlertid være noe kort i de mer +avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter +posten i hjemmene bare noen få dager i løpet av uken. Ved å forlenge +angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre +tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven. +**Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at +den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang +angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet +om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil +måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt +gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere +uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen +at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere +fordeler enn ulemper.28){footnote} + +Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold? + +Erfaringene fra Danmark viser at mange klager først fremsendes i +forbindelse med at selgeren innleder inkassosak. En gjennomgang av +sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse +sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som +forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss +frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.29){footnote} + +Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet +mer effektivt? + + +Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter +selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen +av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil +kunne gjøre systemet mer effektivt. + +Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis +var erlagt. + +Selv med en utvidelse av fristen, vil en likevel finne at mange +forbrukere ikke hever sin hestilling til tross for sin misnøye og til +tross for utilbørlige salgsmetoder. + +Forslag + +Ved opprettholdelse av angrefristsystemet bør fristen regnes fra det +tidspunkt kjøperen mottar varen. Spørsmålet om å utvide fristen til +betaling helt eller delvis er erlagt bør vurderes. ==== Kjøperbekreftet bestilling -En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med -kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg +En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misfornøyd med +kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få av disse kjøperne vender seg til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen. Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale -inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik -rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser -at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik -intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt -føre til at de ikke hever bestillingen. - -FIXME Hva betyr lo/10 på side 143? - -Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for -foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen -som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag -begrenser bruken av fragåelsesretten. - -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være -ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat -salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v -opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian -etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al -bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke -selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få -tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av -produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil -selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for -avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens -ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at -kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske -problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av -kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til -at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har -vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser -son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til -aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse -direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og -som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er -avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere -som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet -bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp -Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra -fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et -tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos -kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før -fristens utløp *oretok vesentlig mer -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte -kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø» -og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at -kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra -forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de -tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik -som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til -selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge -produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal -cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid -har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at -fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har -noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har -fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de -har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at -de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil -det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og -lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte -dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en -fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det -foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte -prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett -med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil -ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer. -Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn -det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør -fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo -at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at -det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra -Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke -*orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler. -Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng -hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde -for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at -ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i -landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike -kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets -administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men -tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til -ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike -servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange -: av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor -ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved -direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for -å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub > -rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området. -10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert -som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene -framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller -omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om -"behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31) -Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til -avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner -skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om -det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på +inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett. +Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en +betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. - +Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de +ikke hever bestillingen. + +Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for +foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen +som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i +dag begrenser bruken av fragåelsesretten. + +En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av +avtalen inntil bestillingen er bekreftet skriftlig etter at +salgstilbudet er presentert. En kan bygge et angrefristsystem på en +aktiv oppfølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant +flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå +at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke +ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne +forbrukeren.30){footnote} Forbrukeren vil få tid til å vurdere +alternative produkter og til å vurdere nytteverdien av produktet. + +Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil +selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for +avtalebekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kunne påta seg +kjøperens ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette +kunne en bygge inn at kjøperen måtte legitimere seg ved innsendingen. +Løsningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting +mad Postverket. + +Innføring av kjøperbekreftet bestilling ved personlig, oppsøkende salg +vil kunne bidra til at fragåelsesretten blir reell også for de +forbrukergrupper som nå har vanskelig for å benytte den. den fordel +son selgerne i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter +bestillingen vil da kunne komme forbrukerne til gode. Dette vil +ventelig ikke bety noen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalg: +Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt behov for og som +kjøperne vil være innstilt på å skaffe seg også etterat selgerbesøket +er avsluttet. + +En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulempe for de kjøpere +som gjerne vil anskaffe produktet. + +Forslag + +Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere. + +==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp + +Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra +fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et +tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning +hos kjøperen». + +I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før +fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger +enn dem som ikke batalte kontant. + +Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp +og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er +at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta +kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ses som +mer problematisk i de tilfeller der husholdene må pådra seg +merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om +angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det +tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har +en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal +gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v. + +Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som +ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når +varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om +betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved +kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en +slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at +de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter +kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes +rettsoppfatninger og lovutformingen. + +Det synes heller ikke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere +betalingsformer enn kontant kjøp for at de skal beboholde en +fragåelsesrett. + +Om fragåelsesretten skal gjelde også for kontantkjøp, må det foretas +en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte +produktgrupper skal unntas. + +Svært få kjøpere benytter sin fragåelsesrett med dagens ordning. En +utvidelse av denne retten til endel kontantkjøp vil ventelig ikke føre +til noen betydelig heving av antallet avbestillinger. Ulempen for +selgeren blir dermed ikke vesentlig, og antagelig ikke større enn det +lovutvalget forventet i sin tilråding. + +Forslag + +Ved en lovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedregel omfatte +kontantsalg. + +==== Skillet mellom varer og tjenester + +Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter, +selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget +sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og +forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger +tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler. +Justisdepartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra +utvalget og høringsinstansene og tok derfor ikke opp noe forslag for +at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Departementet sluttet +seg imidlertid ikke til at lovforslaget skulle omfatte +abonnementskontrakter, blant annet fordi det her i landet ikke kan +påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter +utenfor fast forretningssted. + +Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets +konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet +antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir +mer vanlig med slike servicekontrakter.» + +Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av +direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan +derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser +eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester. + +Klagesakene i Forbrukerrådet kan gi et grunnlag for å vurdere hvilke +typer problemer forbrukerne møter. + +Forslag + +Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klagesaksmaterialet +på dette området. + +==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep + +I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en +yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer +hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller +omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om +«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende +definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og +yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i +utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor, +fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om det faktiske +forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på grunnlag av partenes skriftlige framstillinger. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den -oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er -særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er -næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler -forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved -bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom -den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet -justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp -slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister -mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med. -Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av -forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet -"forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" -i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er -definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist -ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i -lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes -særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell -interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter, -f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville -det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. -83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i -komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I -framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det -foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse -avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der -forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter. -at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg." -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon -av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av -forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer -Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet -begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast -utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager -utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke -ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En -undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller -salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en -fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en -bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på -avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en -kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. -iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87. -Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32) -Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser. -Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis -vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under -forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og -at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene -igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det -samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte -varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på -«vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har -ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne -setter pris -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte -butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd -mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag. -Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer -f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12 -dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer -som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt -spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er -at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av -varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir -benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89. -Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range -problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5. -erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres -problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i -Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for -de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som -oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også -forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25 -pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle -salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig -veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En -gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere -har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto -overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn -er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før: -til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt. -For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går -til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å -be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil -stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan -føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra -hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i -Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede -har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast -salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92. -Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås -vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2 -10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre -at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å -bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles -krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved -salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke -krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik -ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere -fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom -godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le -være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming -og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir -om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være -tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene -avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i -forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av -godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av -salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra -hensynet til forbrukernes valgfrihet. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen -hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke -ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive -skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF) -anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter -:ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en -overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud -bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i -flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en -slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste -omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at -selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a -at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet -om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om -forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg -er uønsket skal respekt res. + +Forbruker- og administrasjonsdepartementet var + +[quote] +«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av +forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom +privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da +ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister +avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av +den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende +saksbehandling ved Forbrukerrådet.» + +Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til +definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens +§1a tredje ledd. Både tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger og +mellom privatpersoner ble tatt med. + +Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av +forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet +«forbrukerkjøp» spesielt: + +[quote] +____ +**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i +proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed +er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om +angrefrist ved forbrukerkjøp. + +**Komiteen** vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen +tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes +særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha +generell interesse, og som regulerer alminnelige menneskers plikter og +rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye +definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle +uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. +____ + +Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i +komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike +lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er +gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om +angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til +spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den +særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått. +Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.» + +Forslag + +Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp» +som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av +forbrukerkjøpstvister. + +==== Angre og bytterett ved andre salgsformer + +Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant +annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet +sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra +fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt. + +I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten +knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En +undersøkelse av problemet burde + +[quote] +«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det +ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett +generell». + +En ville undersøke + +[quote] +«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og +lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre +tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist». + +- Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. +Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2. + +Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie +varer.32){footnote} Dette tilbudet kommer i tillegg til kjøpslovens +alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at kunden får +bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et kjøp. +Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at varene +er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at byttet skjer +innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller pengene igjen. + +Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og +lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, +bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer +hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen. + +«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til +noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne +setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den +enkelte butikk.»33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er +at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal +kjøpe trygt i et Domus/S-lag. + +Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett. + +Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes +innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller +innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte, +stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt. +Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er +at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved +retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at +originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen +ikke har originalpakningen.»34){footnote} + +Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på +mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved +bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil +kunne bidra til å lette kjøpernes problemer. Bruktbilklagene er den +største skriftlige klagegruppen i Forbrukerrådet lokalt og sentralt. +Angrefrist ville være til størst fordel for de grupper som i dag +kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager +større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også +forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. + +Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen +gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets +kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha +en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i +samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville +være vesentlig enklere for mange forbrukere om man ikke sto overfor en +serie ulike angrefrist og bytterettsordninger. + +Ut fra et forbrukersyn er det også argumenter mot en generell +fragåelsesrett. Den kan etterhvert føre til at forbrukerne først tar +stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt. For planleggingen +i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til +innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være +lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake: +Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi +selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand +slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en +slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og +høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd. + +Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har +innført en angre- og bytterett for mange produktgrupper ved salg fra +fast salgssted. Samtidig mener mange av forbrukerne at de har en slik +rett. + +Forslag + +Innføring av en generell angrefrist for alle forbrukerkjøp foreslås +vurdert. En fragåelsesrett synes mest presserende for +bruktbilmarkedet. + +==== Godkjenningsordninger + +En godkjenningsordning vil kunne bidra til å sikre at +forbrukerhensynene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. +For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det +eksempelvis stilles krav til + + * salgsopplegg, + * utdanning av selgere, + * bruk av legitimasjon ved salgsvirksomhet, + * økonomiske eller andre garantier for at firmaet kunne dekke krav fra + kjøpere om for eksempel fragåelse eller + * service etter kjøpet + +En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og +«korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene. +Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente +salgstilbud. + +Den viktigste innvendingen ville være at en slik løsning ville kreve +en betydelig offentlig innsats i utforming og godkjenning av regelverk +og ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig +ressursinnsats er nødvendig. + +Det kan kanskje være tilstrekkelig å gi endel generelle unntak for +direktesalg og la kommunene avgjøre i hvilken grad de ønsker +omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov +fra Handelsdepartementet. + +Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere +legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot, +blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet. + +Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold +har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man +ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken +grad slike skilt blir respektert. + +I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine +medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med +teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på +en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote} + +Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt +hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag +har de høyeste besøksfrekvenser. Overholdelse av en slik regel vil +avhenge av selgertreningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av +hver enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at +selgere ikke får ringe eller banke på dører der skilt klart og tydelig +sier fra at en ikke ønsker besøk av selgere innarbeides i loven. + +Forslag + +Spørsmålet om innføring av en generell offentlig godkjenning foreslås +ikke vurdert. Om forbud ikke innføres, foreslås lovfestet en regel om +at skilt om at direktesalg er uønsket skal respektres. === Oppsummering og hovedkonklusjoner @@ -803,39 +1160,63 @@ svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter - * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp + * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest presserende for bruktbilmarkedet * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med - "selgere uønsket" e.l. - - -FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 - -) Lovutvalgets innstil:ing side 6 -Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X. -(1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr: -Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om -forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal -s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i -adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de -ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora -konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren, -Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39 -HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo, -april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet -regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer, -Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved -Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103. -14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98 -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2 - -17) I RASK JENSEN, Hans og -ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977. -Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321. - -18) Loviutvalgets innstilling. + «selgere uønsket» e.l. + + +FIXME plassert Fotnoter til kapittel 10 på riktig sted. + +1) Lovutvalgets innstilling side 6 + +2) Lovutvalgets innstilling Side 18 + +3) Ot.prp. nr. 14 (1971-72) side 8 + +4) Innst. 0.X. (1971-72) Side 2 + +5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra: +Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider + +6) St.meld. nr. 44 (1977-78) «Om forbrukerpolitikken», side 91 + +7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og +mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet +i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de +ikke-sosialistiske representantene. + +8) JONSS0N, Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk +granskning av larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm +1979. side 40 + +9) Innst. O.X. (1971-72) side 1 + +10) JONSSON, E. Side 15 og 39 + +11): NU 8 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN +91-7052-302-9, Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel +side 113-174. + +12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for +selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer, +Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International +(kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. + +13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103. + +14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 + +15) Forslaget til ny handalslov. Side 98 + +16) Innst. O.X. (1971-72) Side 2 + +17) I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. Forbrugerproblemer og +forbrugerpolitikk. Albertslund 1977. Det danske forlag. ISEN 87 422 +6243 7. Side 321. + +18) Lovutvalgets innstilling. Side 18 19) Lovutvalgets innstilling Side 18 @@ -848,11 +1229,11 @@ Side 92 22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio 1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30 -23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An -Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame -1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543. +23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human behavior, An Inventory +of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 1974. Farcourt, +Brace & World, Inc, - Side 543. -24) Lovutvelgets innstilling Side 18 +24) Lovutvalgets innstilling Side 18 25) JONSSON, E. Side 107-108. @@ -860,13 +1241,13 @@ Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 27) Lovutvalgets innstilling. Side 22 -28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5 +28) Innst. O.X (1971-72) side 3 29) Se avsnitt 8.2 -30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å +30) Lovutvalgets innstilling Side 18 -31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker- +31) * NOU 19748313 «Behandlingan av forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18 * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av