X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/0f95bc67df307d51319c2cbabe7a2de0c659d0a0..8c77f5bb08741622ac0efb375c1f2184fdba8f22:/rapport-kap03.adoc diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc index 59041a9..bb47795 100644 --- a/rapport-kap03.adoc +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -6,7 +6,7 @@ Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være alternativer til eller benyttes sammen med -lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om +lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. @@ -14,12 +14,12 @@ forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og -innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig +innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU -1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. +1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32]. Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers @@ -34,13 +34,13 @@ konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette utgangspunkt. Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen -om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering» -Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale -funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]: -Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer -har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller -oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en -formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser +om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering» +Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale +funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene +20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente +organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov +eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave +er en formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27]. På basis av generelle mål formuleringer er det @@ -146,7 +146,7 @@ forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne -markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72) +markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 2] Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt @@ -164,9 +164,9 @@ og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som -hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, -Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo -1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.]. +hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan, +«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo +1976. Side 324-325.]. I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende grunngitte spørsmål i Stortinget: @@ -177,7 +177,7 @@ omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en -tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4] +tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.] Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet: @@ -215,7 +215,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for -de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6] +de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6] Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for følgende mål: @@ -240,7 +240,7 @@ oppfylt. Informasjonsplikt. -Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen +Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så @@ -264,7 +264,7 @@ angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp. Rett til å heve avtale eller ordre -I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på +I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på visse betingelser. Det er et konkret mål at Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om