I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
fig. 3.2:
-FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53
+.Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable
+image::images/undersoekelsesomraader-salgsutsatthet.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
besøksfrekvensent
.Dørsalgsfrekvens
-[cols="40,~,~,~"]
+[cols="53,~,12,6"]
|===
| | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
| Blokk/leiegård | 36% | 18% | 163
Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
forbrukrgrupper?
-FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61
+.Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
+image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
velkommen konkurranse til de stedlige
-forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
+forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
-av forbrukere 1 spredtbygde områder.
+av forbrukere i spredtbygde områder.
For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er