Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
-selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
+selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
alternativer til eller benyttes sammen med
-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for
forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 197932 «Offentlig
forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.
-Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen
+Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
-til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå 1 oppgavestrukturen
+til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.
-De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I
+De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.
fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
Side 2]
Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
-grunngitte spørsmål 1 Stortingets
+grunngitte spørsmål i Stortinget:
[quote]
-«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for
+«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for
omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
-betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele
+betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6]
Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
følgende mål:
virkninger på disse fire områdene:
.Mulige virkninger av loven
-image::images/mulige-virkninger.jpeg[scaledwidth=60%,align="center"]
+image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene
Informasjonsplikt.
-Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
+Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
-forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
Side 17]
Følgende konkrete mål kan stilles opp:
Rett til å heve avtale eller ordre
-I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
+I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
visse betingelser. Det er et konkret mål at
Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
-Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles
+Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.
* kjøpsatferd og
* kjøpserfaringer
-Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en
+Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en
undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
.Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
projects / text-angrefrist.git / blobdiff