== Lovkunnskap
[quote]
-"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
-inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
+inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2).
=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
-Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
+Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
-mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
+mulig...». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
-det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel
+det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel
også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
-forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
+forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
følgende områder:
==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
-("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
-
-FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
+(«angrefristloven»), får en fordelingen i tabell 7.1!
+
+.Kjennskap til loven
+|===
+| 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøper 2+| Sverige 1973
+| Ja | 67% .2+.^| 72% | 69% .2+.^| 74% | 76 .2+.^| 82 .2+| .2+.^| 88%
+| I tvil | 5% | 5% | 6%
+| Nei | 28% | | 26%| | 18% | | | 11%
+| Vet ei | | | | | | | | 1%
+| *Sum* | 100% | | 100%| | 100% | | | 100%
+| n= | (1297) | | (1609)| | (732) | | |
+|===
Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
-fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om
+fler blant kjøperne. 18% av kjøperne sier at de ikke har hørt om
en slik frist.
==== Fristens lengde og starttidspunkt
fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
-FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde
-
+.Kjennskap til fristens lengde
+|===
+3+<| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+| 2+| Kortere enn 10 dager | 14% | (7%) | 13% | (7%) | 10% | (6%)
+|X 2+| 10 dager | 32% | (15%) | 37% | (19%) | 57% | (37%)
+| 2+| 14 dager/lengre enn 14 dager | 54% | (26%) | 50% | (25%) | 33% | (21%)
+| 2+| Sum for de svar som er gitt | 100% | |100% | |100% |
+9+|
+| 2+| Prosentbasis | n=617 | | n=822 | | n=467 |
+| 2+| Vet ikke | | (24%) | | (23%) | | (18%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| Sum for alle prosentbasis | | (n=1297) | | (n=1609) | | (n=7321)
+|===
Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
når de mottar varene?
-FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84
+.Fristens starttidspunkt
+|===
+3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Når avtalen inngås (bestillingen) | 37% | (20%) | 40% | (23%) | 48% | (34%)
+| 2+| Når varen mottas | 63% | (34%) | 60% | (34%) | 52% | (37%)
+| 2+| *Sum for de som gir svar* | 100% | | 100% | | 100% |
+| 2+| Prosentbasis | n=702 | | n=927 | | n=516 |
+| 2+| Vet ikke | | (18%) | | (17%) | | (12%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| *Sum for alle* | | | | (100%) | | (101%)
+| 2+| Prosentbasis | | (n=1297)| | | (n=732)
+|===
Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
-"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
+«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
-folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
+folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter denne loven.
En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
-starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som
-mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52
-til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
+starttidspunkt er det fra 33% til 54% av de som har en mening som
+mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52%
+til 63% av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
varen mottas.
==== Salgsformer som omfattes av fristen
-Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
-selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
+Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
+selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om
ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
-FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85
-
-Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
+[cols="8,~,~,~,~,~"]
+.Salgsformer fristen omfatter
+|===
+3+| Riktig svar | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+^| 2+| I forretninger | 6% | 7% | 8%
+^| X 2+| Ved dørsalg | 40% | 43% | 48%
+^|(X) 2+| På postordre | 19% | 20% | 22%
+^| X 2+| På messer | 8% | 9% | 14%
+^| X 2+| I selskapslag | 5% | 6% | 10%
+^| X 2+| På bussturer med demonstrasjoner og salg | 4% | 4% | 6%
+ | 2+| Ved alle salg | 12% | 12% | 17%
+ | 2+| Vet ikke | 17% | 16% | 13%
+ | 2+| Kjenner ikke til fristen | 28% | 26% | 18%
+ | 2+| *Sum* | 139% | 148% | 156%
+ | 2+| Prosentbasis | (n=1297) | (n=1609 | (n=732)
+|===
+
+Tabell 7.4 viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven
gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
-loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
-A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
-alle salg".
+loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20% i
+A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
+alle salg».
==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
-Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
+Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
-til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
+til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.
Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
-FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
+.Om fristen omfatter varer og tjenester
+|===
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Bare varer | 69% | (30%) | 66% | (29%) | 58% | (30%)
+ | 2+| Varer og tjenester | 31% | (13%) | 34% | (15%) | 42% | (21%)
+ | 2+| *Sum* |100% | |100% | |100% |
+ | 2+| Prosentbasis |n=559 | |n=709| |n=370 |
+9+|
+ | 2+| Vet ikke | | (29%) | | (30%) | | (32%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen || (28%)| | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |100% | |100% | |100%
+ | 2+| Prosentbasis | |n=1297 | |n=1609| |n=732
+|===
Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
-kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
-alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
+kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
+alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
==== Betalingens betydning
-I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
-kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
+I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
+kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....». Med andre
ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
fikk følgende formulering:
Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
-FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87
+.Betalingens betydning
+|===
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+ | 2+| Bare når betalt fullt ut | 3% | (2%) | 3% | (2%) | 4% |(3%)
+^| X 2+| Bare når ikke betalt fullt ut | 9% | (5%) | 11% | (6%) | 15% |(10%)
+ | 2+| I begge tilfelle | 88% | (47%) | 86% | (48%) | 81% |(54%)
+ | 2+| *Sum* | 100% | |100% | |100% |
+ | 2+| Prosentbasis |n=688 | |n=902 | |n=486 |
+ | 2+| Vet ikke | | (19%) | | (18%) | | (16%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |(100%) | |(100%) | |(100%)
+ | 2+| Prosentbasis | |(n=1297)| |(n=1609)| |(n=732)
+|===
Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
forskjeller mellom de to utvalgene.
-Blant dem som mente at
-angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52
-pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at
-fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et
-flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som
-om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte
-betydningene av betalingsformen.
+Blant dem som mente at angrefristen bare gjalt når varen var betalt
+fullt ut, var det et flertall, 52%, som selv hadde betalt sitt
+kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at fristen bare gjalt når
+varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall, 66%,
+som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som om
+forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de
+vurderte betydningene av betalingsformen.
Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene
om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
-intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
-som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
-lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
+intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
+som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
+lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
-velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
-"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
+velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
+«vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
en viss oppfatning av loven.
En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
-tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
-være det ".
+tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
+være det ».
[quote]
- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.
-FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89
-
-FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap
+.Indeks for lovkunnskap
+|===
+2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare feilaktige svar | 54% | 699 | 51% | 814 | 38% | 276
+2+| Ett riktig svar | 28% | 360 | 28% | 451 | 28% | 202
+2+| To riktige svar | 14% | 178 | 16% | 252 | 24% | 175
+2+| Tre/fire riktige svar | 5% | 60 | 6% | 92 | 11% | 79
+2+| *Sum* | 101% | n=1297 | 101% | n=1609 | 101% | n=732
+|===
Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:
For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
-for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18
-pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
-regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige
-svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
-feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av
+for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18% av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
+regne med de 69% som oppgir ett eller flere feilaktige
+svar. Tilsammen 87% kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
+feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65% av
kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
+.Indeks for feilkunnskap
+|===
+2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare riktige svar | 41% | 536 | 39% | 630 | 32% | 232
+2+| Ett feilaktig svar | 17% | 221 | 18% | 294 | 22% | 159
+2+| To feilaktige svar | 24% | 305 | 24% | 393 | 30% | 215
+2+| Tre/fire feilaktige svar | 18% | 235 | 18% | 292 | 17% | 126
+2+| *Sum* | 100% | n=1297 | 99% | n=1609 | 101% | n=732
+|===
+
Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
-dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen
+dette området. I A-utvalget er det 86% som ikke kjenner fristen
eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.
Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette:
-FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
-
-Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
-Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
-
-*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
-av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
-
-**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
-tabellen.
-
-Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
+[cols="50,~,~,~,~"]
+.Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
+|===
+5+| Avbestillingsvurdering:
+| | Ja | Nei | Vet ikke | Alle
+| Andel riktige lovkunnskapssvar | 42,6% | 44,1% | | 43,6%
+| N | 215 | 332 | (17) | 564 **)
+5+| *) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
+av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
+5+| **) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i
+denne tabellen.
+|===
+
+Tabell 7.9 bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
-43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
+43,6% Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
avbestillingsvurdering.
ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og
gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:
-FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
-
-*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
+[cols="50,~,~,~"]
+.Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
+|===
+| | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+| Hørt av kjente | 7% | 7% | 13%
+| Aviser, tidsskrifter | 46% | 45% | 39%
+| Gjennom selger/skjema fra selger | 5% | 9% | 25%
+| Radio/TV | 34% | 34% | 31%
+| Brosjyrer etc. | 4% | 4% | 5%
+| Vet ikke/husker ikke | 13% | 12% | 9%
+| *Sum* | 109% | 109% | 122% *)
+| Prosentbasis | 929 | 192 | 601
+4+| *) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
+|===
Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
-selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og
+selger den oppgis av 25% av kjøperne, og kommer etter aviser og
tidsskrifter og radio/TV.
Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
-MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan
+MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell 7.10 samlet ikke kan
forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
ikke-kjøper-utvalget.
-Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
-angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
+Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
+angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
avtaleteksten.
Svarene fordelte seg slikt
+.Registrerte mottak av angrefristskjema
+|===
+| | Andel | Antall
+| Ja | 24% | 176
+| Nei | 60% | 441
+| Husker ikke | 16% | 115
+| *Sum* | 100% | (n=732)
+|===
+
176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
-skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under
-200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
-omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner.
+skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12% for varer under
+200 kroner, til 29%. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
+omkring 40% for varegruppene over 500 kroner.
Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
-med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
-bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
+med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
+bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
dette utvalget.
En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
-husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et
+husker disse opplysningene 60% av kjøperne svarer imidlertid et
klart nei til at de har mottatt opplysningene.
Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
-angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7
+angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål 7
og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
kjøpsmisnøye:
-FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
+[cols="40,~,~,~"]
+.Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
+|===
+| 2+|Kjøpsmisnøye |
+| Mottak av skjema: | 0 1 | 2 3 | Alle
+| Ja s| 24% s| 26% | 24%
+| Nei s| 76% s| 74% | 76%
+| *Sum* | 100% | 100% | 100%
+| N | 587 | 145 | 732
+|===
Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
-fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og
-4 "vet ikke".
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og
+4 «vet ikke».
Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
-tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
-etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke".
+tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57% sa da at de så
+etter, 16% så ikke etter og 25% svarte «vet ikke».
Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
-innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker
+innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
her både selve avtalen eller bestillingen og
-angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
-redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
-vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
-selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren
-nevnte den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
-resterende 10 pst. valgte alternativet husker ikke/i tvil.
+angrefristopplysningene. 34% av kjøperne svarte at selgeren
+redegjorde for innholdet. Disse 34% fikk spørsmål om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. 24% av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33% oppga at selgeren
+nevnte den, mens 34% sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
+resterende 10% valgte alternativet husker ikke/i tvil.
Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
-FIXME Lag Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering side 94
-
-*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
-
-Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst når man vet
+.Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering
+|===
+2+| | Andel riktige lovkunnskapssvar *) | Gjennomsnittlig antall avgitte lovkunnskapssvar
+
+2+| Alle med lovkunnskaper | 44% | 3,26 (564)
+4+|
+4+| a. _Mottak av skjema_
+2+| Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert | 55% | 3,36% (168)
+2+| Fikk ikke skjema | 40% | 3,21% (319)
+2+| Husker ikke | 36% | 3,25% (77) n=564
+4+|
+4+| b. _Skjemalesing_
+4+| Fikk lest skjemaet før angrefristen utløp,
+2+| - grundig | 55% | 3,36% (89)
+2+| - flyktig | 55% | 3,32% (66)
+2+| Nei | .. | .. (10)
+2+| Vet ikke | .. | .. (3) n=168
+4+|
+4+| c. _Selgerorientering om skjemaet_
+4+| Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet i avtalen (kontrakten)
+2+| Ja | 48% | 3,37% (211)
+2+| Nei | 42% | 3,23% (235)
+2+| Vet ikke | | 3,14% (118) n=564
+4+|
+4+| d. _Selger la vekt på å forklare angrefristen_
+2+| La vekt på å forklare | 54% | 3,45% (58)
+2+| Nevnte den | 54% | 3,44% (77)
+2+| Nevnte ikke noe om fristen | 36% | 3,21% (58)
+2+| Vet ikke | .. | 3,28% (18) n=211
+4+|
+4+| 3. _Kombinasjon av opplysningene under a. og d._
+| Mottak av skjema | Selger-orientering 2+|
+| Ja | Ja | 57% | (93)
+| Ja | Nei | 52% | (75)
+| Nei | Ja | 48% | (31)
+| Nei | Nei | 39% | (288)
+4+|
+4+| *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
+|===
+
+Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40% til 55% når man vet
at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
-økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En
+økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55% En
kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
-57 pst. riktige svar. 54.
+57% riktige svar.
Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
-3,14 og 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små.
+3,14% og 3,45% Forskjellene er jevnt over små.
Hvilken betydning den muntlige
selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:
-FIXME Lag Tabell 7.14 Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
-
-*) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+.Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
+|===
+.2+| Selger- orientering: 2+| Mottak av skjema 2.2+| Forskjell
+ | Ja | Nei
+| Ja s| 86% (95) s| 74% (43) | + 12% .2+| 12%
+| Nei s| 65% (81) s| 41% (513) | + 24%
+| Forskjell | +21% | +33% | | n=732
+5+| *) Andel fra og med 26% riktige lovkunnskaper. Dette skille er
valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
Prosentbasis: alle kjøpere.
+|===
Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
-lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26 pst. riktige
+lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26% riktige
svar.
Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen
-med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. til 86
-pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering
-om fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to
-variablene er 12 pst., så en kan si at det i noen grad er slik at de
-selgere som leverer skjema også orienterer muntlig om
-fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på
-laveste informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller
-skriftlig. Det må understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med
-lovkunnskapsnivået og at tolkningene av tabellen i dette avsnittet er
-foretatt isolert fra dette.
+med mer enn 26% riktige lovkunnskapssvar fra 41% til 86% ved
+mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering om
+fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene
+er 12%, så en kan si at det i noen grad er slik at de selgere som
+leverer skjema også orienterer muntlig om fristen. Tabellen viser at
+hele 70% av kjøperne, 513, er på laveste informasjonsnivå: Uten
+selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må understrekes at
+feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
+tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra
+dette.
=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
-Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
-lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
-direkte påvirkningsfaktorer.
+Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
+for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
-FIXME Lag Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen side 96
+.Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
+image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
-korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
+korrelerte. Beregningene viser at 8,3% av variansen i
lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
-=== Angrefristen. et ekstra salgsargument?
+=== Angrefristen, et ekstra salgsargument?
I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
-påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra
+«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
fristen som et salgsargument.
En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
-I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk
-av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
av selgerens personlige fremtreden.
-I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
-fristen betød lite fra eller til".
-
-Vi har i tabell 7.15
-satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
-angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
-hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette.
-
-FIXME Lag Tabell 7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
-
-Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller
-til.
+fristen betød lite fra eller til».
+
+Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte
+den eller om den ikke ble nevnt i det hele tatt. Tabellen omfatter de
+246 kjøpere som ble spurt om dette.
+
+.Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+|===
+2.2+| Angrefristens betydning for kjøpet 4+^| Selgerorientering om angrefristen:
+ | Ja, la vekt på å forklare eller nevne den | Nevnte ikke noe om fristen | Husker ikke/i tvil | Alle
+2+| Lettere å bestille | 48% | 25% | (17%) | 30%
+2+| Betydde lite fra eller til | 49% | 45% | (71%) | 50%
+2+| Vet ikke | 3% | 30% | (13%) | 21%
+2+| *Sum prosent* | 100% | 100% | (101%) | 101%
+2+| n= | 138 | 84 | 24 | 732
+|===
+
+Blant alle kjøpere syntes 30% det var lettere å bestille varen når de
+hadde. angrefrist, 50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
-fristen stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om
+fristen stiger fra 25% til 48% etter som selgeren ga orientering om
fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
avkreftes ut fra tabell 7.15.
Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
-dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
-om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
-oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
-Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
eksistere på forhånd.
I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
-statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
-tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente
-og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
-vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere
-valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
-familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
-etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
+tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
+holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
+og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
+familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
+etter bolig, faktisk boligsituasjon» Institutt for statsvitenskap,
Oslo 1975.].
Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
-lånebeløp som er 164 pst. høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
-har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
-varige forbruksgoder, men får de dyrere
-avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
-norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1977.].
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
Om handlingsalternativene ikke
vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet.
+direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.
Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
selger som tredje faktor.
-I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
+I gjennomsnitt oppgir bare 24% kjøperne at de har mottatt
skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
-til 40 pst. etter varens pris, men stiger ikke med økende
+til 40% etter varens pris, men stiger ikke med økende
kjøpsmisnøye.
Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
lovkunnskapsnivå.
-Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått
følgende utfall:
Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).
Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
-lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne
+lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne
økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
avbestille med en angrefrist.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff