overleverte skjemaer solgte persienner.
Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
-regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
-pst. av salgene.
+regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
+salgene.
-Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
-ble overlevert kjøperen.
+Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
+overlevert kjøperen.
I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
-FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
+.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
-FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
+.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
+image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
-En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
+En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
-representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
+representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
utvalg B.
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
-forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
-angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
-administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok
-seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
+forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av
+angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt
+påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
-intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
+intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli
meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
-C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
-utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian
+C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk
+utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
-årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological
-research. Columbia. 1963. Side 619].
+årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.
+«Sociological research» Columbia 1963, side 619.].
Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
-Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
+Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall,
+New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
-hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
-to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
+hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
+to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
-forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i
+forskningsinsitusjon. Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
bygger på:
-FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
+.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
+image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
-
-