har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
-Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at "de i løpet av
+Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
-ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen."
+ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63
Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
-delt mellom flere varegrupper, der "andre varer"" utgjør hoveddelen.
+delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
-avspeiles i at andelen ""hovedforsørgere"" blant kjøperne bare er 39
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
=== Anger og misnøye
-Lovutvalget tok både sikte på "situasjoner selgeren har opptrådt med
+Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så
mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet
-innskytelse hos kjøperen".
+innskytelse hos kjøperen».
-Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en "angrefrist" må det
+Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det
foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et
-kjøp. Denne "anger" er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
+kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.
Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om
dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være
uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være
-vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som "en
-uoverveiet innskytelse", selv overfor en nøytral
-intervjuer. Avslutningsvis kan en "anger" ha liten betydning for
+vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en
+uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral
+intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for
intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i
betraktningen når spørsmålene formuleres.
intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd
kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på
vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor
-benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av "anger". Tre
+benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre
spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og
kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
1. Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme
måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet
- og ikke "angret". Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
+ og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
- prosent av utvalget bekreftet at de "ikke var helt fornøyd med et
- slikt kjøp" siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
- prosent "ikke helt fornøyd".
+ prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
+ slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
+ prosent «ikke helt fornøyd».
I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66
-Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som "ikke er helt
-fornøyd" og har gjort en "dårlig handel" er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere "vet ikke"- prosent som
+Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
+pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene
regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten -
-som vurderte avbestilling samen med andre eller "ikke har vært helt
-fornøyd" med kjøpet er betegnet som "misfornøyde". De som har svart at
+som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt
+fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at
de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at
-de "ikke er helt fornøyde" klassifiseres i gruppen "positive". Andre
+de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive». Andre
svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
denne indeksen.
mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
punkt noen forskjell etter husstandens inntekt.
-De 110 som "ikke var helt fornøyde" med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
+De 110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke
var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne
kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for
opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen "Skal formålet
+data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
for forbrugerpolitikken være en tilfreds
-forbruger?"footnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger" i Rask-Jensen og
-Øhlander. "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk". Abertslund
+forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
+forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
+Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund
1977. Særlig side 268-831.]. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke
tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i
følgende punkter:
vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn
vurderingsmessig negative ord.
* Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som
- ikke antyder noe om deres "sanne" tilfredshet, enten fordi de
+ ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de
ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller
fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine
synspunkter uriktig.
kravet til validitet og også reabilitet bli oppfyltfootnote:[HELLEVIK,
0. side 259.]. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å
gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller
-bedriftsøkonomiske ønskemål om "en så høj grad av tilfredsstillelse
-som muligt for forbrukerne"footnote:[ØHLANDER, Folke. side
+bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse
+som muligt for forbrukerne»footnote:[ØHLANDER, Folke. side
265.]. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye
-eller "anger" utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
+eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative
valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og
samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10.
forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon "når ektefellen er til stede".
+sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
denne andelen til 19 pst. 36.
En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
-"kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
-sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter". Nå må nok
+«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
+sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok
denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at
planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt.
Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom
antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen
-"skeptiske" noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
+«skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
foran.
==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
-Nå kan det være at "der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
-udnytter uerfarne forbrugere", for å sitere fra medlemsiorslaget fra
+Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å
vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare
-en "før- og etter"-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
+en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer
utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil
prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord
holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
-"uoverlagte impulskjøp" og "vanskelia å si nei".
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
-uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en "mening" folk har
-enn en "holdning". Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
+uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
+enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
-salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt "bør
-forbys" som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff