lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for
forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
-forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
+forbrukerorganenes virksomhet i 1974.», side 179-80 ].
I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113,
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119. Se også
AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
-Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
+Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
-oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
+oppgavefootnote:[«Programbudsjettering», side 27].
På basis av generelle mål formuleringer er det
virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
mål som hver for seg belyser sider av det generelle
-mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]»
+mål.footnote:[«Programbudsjettering», side 27]»
Et operasjonelt mål er
«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
-operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111].
+operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., blant annet side 111].
Videre er det
finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
-avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
+avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., side 28]
Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
innenfor samfunnsfagene:
- * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske
- forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om
- faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31].
+ * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
+ faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
+ «påstander om faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,
+ Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap»,
+ Universitetsforlaget 1971, side 31].
* Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side
fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
-Side 2]
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972),
+side 2]
Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
angrefristsystem.
faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
-1976. Side 324-325.].
+1976, side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
grunngitte spørsmål i Stortinget:
dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 17-18]
+innstilling, side 17-18]
I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972), side 6]
Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
følgende mål:
kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
-forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
-Side 17]
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling,
+side 17]
Følgende konkrete mål kan stilles opp:
Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 18]. En kan forvente at
+innstilling, side 18]. En kan forvente at
Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
kjøpet eller bestillingen
kjøp
Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst.
-O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
+O.X. (1971-1972), side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
kunne forvente at
kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j
Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i
-avtalslagen. Side 13.]
+avtalslagen, side 13.]
Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
måte:
også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
tas med for fullstendighetens skyld.
-Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte for eksempel på at
+Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit., side 3] pekte for eksempel på at
Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
kostnader.
-Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17]
+Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit., side 17]
uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
-at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For
+at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit., side 1]. For
enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
som dem som er sitert her.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff