hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
disse punktene.
-Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
-besøksfrekvensent
+Materialet viser derimot at *boligtypen* hadde størst betydning for
+besøksfrekvensen:
.Dørsalgsfrekvens
[cols="53,~,12,6"]
|===
| | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
| Blokk/leiegård | 36% | 18% | 163
-| BondegÃ¥rd eller hus tilhÃ¥rende bondegård | 20% | 10% | 779
+| BondegÃ¥rd eller hus tilhørende bondegård | 20% | 10% | 779
| Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus | 18% | 9% | 193
| Enebolig | 10% | 48% | 142
| Tomannsbolig | 8% | 12% | 290
fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
-kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
+kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform.
==== Selskapssalg
==== Dørsalg og selskapssalg
-I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
-Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke
+produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble
-kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. teleføn
+kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon
siste kvartal (1973).
Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
-direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
+direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
disse mulighetene.
de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
av fordeler og ulemper ved dørsalg.
-I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt.
+I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt.
[cols="20,17,~,~,~,22"]
.Holdning til forskjellige direktesalgsformer
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===
-Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
+Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med
forretning. 84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
-forbrukrgrupper?
+forbrukergrupper?
.Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
-dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
+dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i
undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
av forbrukere i spredtbygde områder.
For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
-sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
+sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne
indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
fremkommer følgende fordeling:
projects / text-angrefrist.git / blobdiff