bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
alternativer til eller benyttes sammen med
-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for
forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
-forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
+forbrukerorganenes virksomhet i 1974.», side 179-80 ].
I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
-forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
-for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
-lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
-rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
+forbrukerinformasjon», ISBN 8200704769, side 3,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036]. Mer generelt
+er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som
+har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av
+lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne
+hevde dem»footnote:[NOU 1978:37 «Offentlig informasjon»,
+ISBN 8200704548, side 32,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078].
Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
-selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
+selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
-etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
+etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.
Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
-om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
-Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
-funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
-Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
-har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
-oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
-formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
-vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
+om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»,
+ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119. Se også
+AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
+Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
+at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
+at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
+ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
+grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
+oppgavefootnote:[«Programbudsjettering», side 27].
På basis av generelle mål formuleringer er det
[quote]
«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
-dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
+dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
mål som hver for seg belyser sider av det generelle
-mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]»
+mål.footnote:[«Programbudsjettering», side 27]»
Et operasjonelt mål er
«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
-operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111].
+operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., blant annet side 111].
Videre er det
hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
-finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
+finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
-er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
-avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
+er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
+avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., side 28]
Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
innenfor samfunnsfagene:
- * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske
- forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om
- faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31].
+ * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
+ faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
+ «påstander om faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,
+ Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap»,
+ Universitetsforlaget 1971, side 31].
* Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side
Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.
De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
-avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
+avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.
-=== Målformulerioger i lovforberedelsen
+=== Målformuleringer i lovforberedelsen
==== Generelle mål
Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
-lovutvalgets imstilling:
+lovutvalgets innstilling:
[quote]
-«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
-kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
+«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
+kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de
foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
-avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
+avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
sikkerhet.»
[quote]
behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
-fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
+fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
-Side 2]
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972),
+side 2]
Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
angrefristsystem.
skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
-hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
-Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo
-1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
+hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
+«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
+1976, side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
grunngitte spørsmål i Stortinget:
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
-tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
+tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]
Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
-en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
+en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:
[quote]
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 17-18]
+innstilling, side 17-18]
I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972), side 6]
Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
følgende mål:
virkninger på disse fire områdene:
.Mulige virkninger av loven
-image::images/mulige-virkninger.png[scaledwidth=70%,align="center"]
+image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene
Informasjonsplikt.
-Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
+Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
-forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
-Side 17]
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling,
+side 17]
Følgende konkrete mål kan stilles opp:
Rett til å heve avtale eller ordre
-I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
+I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
visse betingelser. Det er et konkret mål at
Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
-oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
+oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
mål.
De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
-områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
+områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 18]. En kan forvente at
+innstilling, side 18]. En kan forvente at
Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
kjøpet eller bestillingen
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.
-En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
+En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
lovvirkningene. En kan få kunnskap om
Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
-forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
-enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
+forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
+enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
-Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
+Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
kjøp
Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst.
-O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
+O.X. (1971-1972), side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
kunne forvente at
Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
-kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
+kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
som mener å ha gjort dårlige kjøp:
Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j
Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i
-avtalslagen. Side 13.]
+avtalslagen, side 13.]
Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
måte:
Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
-mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
+mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.
I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
tas med for fullstendighetens skyld.
-Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte f.eks. på at
+Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit., side 3] pekte for eksempel på at
Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
kostnader.
-Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17]
+Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit., side 17]
uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
-at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For
+at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit., side 1]. For
enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
som dem som er sitert her.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff