Litt mer beskrivelse i README-filen.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap03.adoc

diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc
index 4b5c897f671156d34ac01a6fec1a4d5a8040b3dd..adf99186ebd82fbf015d3ec42f185417ea71d4e5 100644 (file)
--- a/rapport-kap03.adoc
+++ b/rapport-kap03.adoc
@@ -6,7 +6,7 @@ Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
 selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
 alternativer til eller benyttes sammen med
-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
 forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
@@ -14,12 +14,12 @@ forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
 forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
 for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
 lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
 rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
 selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
@@ -34,7 +34,7 @@ konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.
 
 Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
-om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
+om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
 Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
 funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
 Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
@@ -146,7 +146,7 @@ forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
 Side 2]
 
 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
@@ -215,7 +215,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972) Side 6]
 
 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 følgende mål: