=== Forbud mot direkte salg
-Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke
+Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
-kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere
-frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
-kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
-forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
+kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
+frist»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 6]. Utvalget vurderte
+også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud
+mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en
+angrefristregel.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
-utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd
+utvalgets utkast omfatter (for eksempel ved forbud eller et mer utbygd
system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
og behovet for slik handel og
[quote]
om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
-adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote}
+adgangen til borttinging og oppførsel.footnote:[Ot.prp. nr. 14
+(1971-72) side 8]
-Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å
+Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
-begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen
-(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes
-i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
-lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
-i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som
-konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
-
-Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny handelslov.6){footnote}
-Hovedendringene i forhold til nåværende handelslov er at ordningen med
-handelsbrev som vilkar for å drive handel foreslås sløyfet. Videre
-forslås at adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
-(omførselshandel og bor tinging) innskrenkes og som hovedregel gjøres
-avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal
-foregå.
+begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
+Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
+måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
+lovgivning.»footnote:[Innst. 0.X. (1971-1972) side 2] Stortingets
+administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til
+Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at
+man neppe kan forby dørsalg.footnote:handelslov[Forslag til ny
+handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni
+1979. 212 sider]
+
+Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
+handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til
+nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å
+drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
+handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
+innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
+den kommune hvor hendelen skal foregå.
Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
==== Argumenter for innføring av et forbud
I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
-husholdsrettede del av forbrukspolitikken "å sette husholdet i stand
-til å bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre
+husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
+til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
husholdsmedlemmene:
* økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
* økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
* økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
- forbruksmønster og forbruk på sikt."
+ forbruksmønster og forbruk på sikt.»
-Ve behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
-viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets
-administrasjonskomite:
+Ved behandlingen av meldingenfootnote:[St.meld. nr. 44 (1977-1978) «Om
+forbrukerpolitikken», side 91. Innst, S. nr. 254 (1977-1978), Side
+5-7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets
+administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og
+mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske
+representantene.] ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de
+ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite:
[quote]
-"Med forbrukerpolitikk menes:
+____
+«Med forbrukerpolitikk menes:
-[quote]
Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.
-[quote]
En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
-konfliktsløsende og klagebehandlende organer."
+konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
+____
Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
-å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan
-være spørsmål om en
+å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.footnote:[JONSS0N,
+Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av
+larobocker i marknadsforing», ISBN 9129531446, Raben & Sjøgren,
+Stockholm 1979. side 40] Det kan være spørsmål om en
- * "**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
- (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
+ * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
+ (for eksempel dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
butikk) med liten eller ingen konkurranse,
* **følelsesmessig** innskrenkning, der en gave eller personlig salg
* **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
- eget og andre varemerker."
+ eget og andre varemerker.»
Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
-å innføre angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en
+å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
-ved konkurrerende produkter". Stortingets administrasjonskomite ga
+ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
-lovforslaget.9){footnote}
+lovforslaget.footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 1]
De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
-Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
+Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel
6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
-bare 42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
+bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
-kjøpet sank denne andelen til 19 pst. Nær halvdelen av kjøperne, 46
+kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46
pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
-skal opptre.10){footnote}
+skal opptre.footnote:[JONSSON, E. side 15 og 39]
Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
-som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.11){footnote}
-
+som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.footnote:[NU 8 1977: 17
+DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN 91-7052-302-9, Nordisk
+Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel side 113-174.]
Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
-"utenfor fast salgssted". Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
+«utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
-et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten
+et hjem. Ved omsetning av for eksempel støvsugere vil den første kontakten
ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
-Forbrukerombudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige
+Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
-opp på nytt i hele sin bredde."12){footnote}
+opp på nytt i hele sin bredde.»footnote:[Forbrukerombudsmannen har
+ikke utarbeidet regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført
+drøftelser med to firmaer, Tupperware (diverse plastartikler) og
+Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak
+1516.74.]
Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
vil variere etter produkt og omsetningsform.
For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
-reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
+reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
skulle gi.
salgsargumenter ved boksalg.
En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
-forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
-for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte "imidlertid på at behovet
+forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
+for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
-behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder."13){footnote}
-Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske
-til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er
-høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og
-støvsugere er de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter
-som de fleste forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
+behovet skulle være minst, nemlig i byer og
+tettsteder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18.] Kapittel 5
+viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til
+dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i
+blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og støvsugere er
+de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter som de fleste
+forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.
I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
-handel utenom fast salgsted til forbrukerne vurdert.14){footnote} Det
-pekes særlig på hensynet til
+handel utenom fast salgsted til forbrukerne
+vurdert.footnote:[Forslaget til ny handelslov side 92] Det pekes
+særlig på hensynet til
* forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
-
* forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
en stabil butikkstruktur
-
* produsenter og andre omførselshandlende
* generelle samfunnsinteresser for øvrig
Hovedkonklusjonen er at
[quote]
-"vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
-utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
+____
+«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
+utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
sårt kunne trenge.
-[quote]
-I sin hovedutredning - NOU 1977:9 "Varehandelen, forbrukerne o
-samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
+I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
+samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
-nr. 70 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinget våren 1979 ga
+nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
sin tilslutning til.
-[quote]
De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
forbrukerne burde innskrenkes.
+____
-I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
-tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilganag til et
+I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det
+tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
-foretrekkes."15){footnote}
+foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handelslov side 98]
-En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i
+En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
-usmakelige forretningsmetoder".16){footnote} Sammenstillingen av
-undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i
-liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen.
-Dette systemet garanterer ikke at "de selgere som ikke klarer seg i
-konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille
-sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Særlig vil
-betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i
-virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved
-et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere
-er også et mulig alternativ.
+usmakelige forretningsmetoder».footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 2]
+Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens
+angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av
+direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at «de selgere
+som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige
+salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre
+veier» (Mål 3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller
+selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil
+best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning
+for firmaer og selgere er også et mulig alternativ.
Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
salgsvirksomhet vil også være begrenset.
-Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8 pst. av
+Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av
husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.
-Med forslaget om "kjøpefred" reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
+Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
-fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote}
-I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
-samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
+fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.footnote:[I
+RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitikk», ISBN 87-422-6243-7, Det danske forlag, Albertslund
+1977, side 321.] I begrunnelsen for forslaget vises det til de
+generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
-vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at
+vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
-Adler-Karlssons "kjøpefred". I diskusjonen om forbud hører imidlertid
+Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
også samfunnspolitiske argumenter med.
Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
salgsformene kan oppsummeres slikt
- * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
+ * For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
-til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.18){footnote}
+til å utvise større forsiktighet i valg av
+metoder.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
-måte.19){footnote} Direktesalg gir arbeidsmuligheter på hel- oc deltid
-for mange mennesker, og hensynet til disse må også telle med.
+måte.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18] Direktesalg gir
+arbeidsmuligheter på hel- og deltid for mange mennesker, og hensynet
+til disse må også telle med.
Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
-demonstrert, og oppnår levering "på døra".20){footnote}
+demonstrert, og oppnår levering «på døra»footnote:[Forslaget til ny
+handelslov side 92].
I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
-forbrukere er foreslått generelt tillatt i lovforslaget:21){footnote}
+forbrukere er foreslått generelt tillatt i
+lovforslaget:footnote:[Forslaget til ny handelslov side 118]
* Handel fra produksjonssted
* Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
oppkjøpere
- * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
+ * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy
* Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
tidsskrifter og lignende
==== Bedre informasjon via selger
-For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
-skal overlate "et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
-etter denne lov. I boka "Angrefristlov og forbrukerkjøp" har Kristen
+For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
+skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter
+etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
informasjonsplikten slik:
[quote]
-§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
+____
+§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
-betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
+betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
tillegges kan neppe tenkes.
-[quote]
I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
-form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som
-har skjedd på nærværende område.22){footnote}
+form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
+skjedd på nærværende område.footnote:[ANDERSEN, Kristen.
+«Angrefristlov og forbrukerkjøp», ISBN 82-518-0253-9, Johan Grundt,
+Tanum forlag, Oslo 1974, side 30]
+____
-Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har registrert
+Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
orientering av selgeren.
-Når bare 24 pst. av kjøperne har registrert skjemaet med
+Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med
angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.
En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
-bestemmelse om "utilstrekkelig fremstilling". Finner
-Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er "utilstrekkelig
-fremstilling", vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
+bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
+Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
+fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
lenger kunne betegnes som liten.
side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at
mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
-mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde
+mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
samme omfang som lovkunnskap.
oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
-oppfatninger.23){footnote}
+oppfatninger.footnote:[BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human
+behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace & World, Inc,
+New York, Chicago, Burlingame 1964. Harcourt, side 543.]
Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
-seg for kjøp.24){footnote}
+seg for kjøp.footnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18.]
Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
kjøperne.
I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
-suplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
+supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
-av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettiaheter
+av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
-som rimelig? Sipørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
+som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
i punkt 10.4.
==== Forslag
* angre- og bytterett ved andre salgsformer og
* tillatelser
-==== Fristens starttidspunktt og lengde
+==== Fristens starttidspunkt og lengde
Fristens starttidspunkt.
Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
-mottatt. 41 prosent av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
+mottatt. 41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
etter utløpet av 10-dagersperioden.
beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
-inngi slike forpliktelser 24){footnote}.
+inngi slike forpliktelser.footnote:[JONSSON, E., side 107-108.]
-I 1966 uttalte De norske forleggerforening at "det hadde vært
+I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
-forlag". Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
+forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
-svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote}
+svært lite for bokomsetning som foregår ved
+dørsalg.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 17]
Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den.
Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
-nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde fra
-besøket hos kjøperen".27){footnote} Dette forslag ble fulgt av
-Justisdepartementet og i Stortinget.
+nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
+besøket hos kjøperen».footnote:[Lovutvalgets innstilling side 22]
+Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget.
Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
**Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
-angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
+angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet
om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere
-fordeler enn ulemper.28){footnote}
+fordeler enn ulemperfootnote:[Innst. O.X (1971-72) side 3].
Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
-frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.29){footnote}
+frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.footnote:[Se avsnitt
+8.2.]
Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
mer effektivt?
-Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere
-kontakter selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17
-pst. vel halvdelen av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en
-utvidelse av fristen vil kunne gjøre systemet mer effektivt.
+Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter
+selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen
+av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
+kunne gjøre systemet mer effektivt.
Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
var erlagt.
Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
-inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik rett.
+inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett.
Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
ikke hever bestillingen.
-FIXME Hva betyr lo/10 på side 143?
-
-Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for
+Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
dag begrenser bruken av fragåelsesretten.
flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
-forbrukeren.30){footnote} Forbrukeren vil få tid til å vurdere
-alternative produkter og til å vurdere nytteverdien av produktet.
+forbrukerenfootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Forbrukeren
+vil få tid til å vurdere alternative produkter og til å vurdere
+nytteverdien av produktet.
Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil
selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp
Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
-fragåelsesretten var at slik betaling "i alminnelighet må sees som et
+fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
-hos kjøperen".
+hos kjøperen».
I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
-enn dem som ikke batalte kontant.
+enn dem som ikke betalte kontant.
Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
-gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
+gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.
Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
-betalingens betydning mener 85 pst. at de har fragåelsesrett ved
+betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved
kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
==== Skillet mellom varer og tjenester
Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
-selv om det var "i tvil om at det er tilstrekkelig grunn". - Utvalget
+selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
utenfor fast forretningssted.
Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
-konklusjon, men tilføyde at de var "av den oppfatning at spørsmålet
+konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
-mer vanlig med slike servicekontrakter."
+mer vanlig med slike servicekontrakter.»
Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
-direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
+direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
-I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som "kjøp fra en
+I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
-omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utredningen om
-"behandlingen av forbrukerkjøpstvister" benyttet en tilsvarende
-definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og
-yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i
-utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor,
-fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om det faktiske
-forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
-grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
+omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
+«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
+definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingen av
+forbrukerkjøpstvister», ISBN 8200701298, Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet 13. desember 1973, side 18,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061906143. Ot.prp. nr. 55
+(1976-77) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22.
+Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
+forbrukerkjøpstvister. Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra
+administrasjonskomiteen om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister,
+side 4-5. Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
+behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7, side 134.] Kun
+tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til
+avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to
+privatpersoner skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte
+kunne være slik uenighet om det faktiske forhold at det kunne være
+vanskelig å ta stilling til bevisene på grunnlag av partenes
+skriftlige framstillinger.
Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
[quote]
-"av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
+«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
-saksbehandling ved Forbrukerrådet."
+saksbehandling ved Forbrukerrådet.»
Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
-"forbrukerkjøp" spesielt:
+«forbrukerkjøp» spesielt:
[quote]
-**Komiteen** har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" i
+____
+**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
angrefrist ved forbrukerkjøp.
-[quote]
**Komiteen** vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
+____
-Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i
+Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
-lover. I framtida bør "forbrukerkjøp" nettopp nyttes slik det er
-gjort i det foreliggende utkast." Samtidig viste hun til at lov om
-angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp "er begrenset til
+lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
+gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
+angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
-særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalan er inngått.
-Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg."
+særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
+Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»
Forslag
-Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av "forbrukerkjøp"
+Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
forbrukerkjøpstvister.
==== Angre og bytterett ved andre salgsformer
-Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
-annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet
-sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten". Salg fra
+Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
+annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
+sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
-knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
+knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En
undersøkelse av problemet burde
[quote]
-"imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
+«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
-generell".
+generell».
En ville undersøke
[quote]
-"mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
+«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
-tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist".
+tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».
- Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
-varer.32){footnote} Dette tilbudet kommer i tillegg til kjøpslovens
-alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at kunden får
-bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et kjøp.
-Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at varene
-er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at byttet skjer
-innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller pengene igjen.
+varer.footnote:[Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
+mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1973] Dette tilbudet kommer i tillegg
+til kjøpslovens alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at
+kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et
+kjøp. Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at
+varene er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at
+byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller
+pengene igjen.
Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.
-"Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
+«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
-enkelte butikk."33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er
-at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal
-kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
+enkelte butikk.»footnote:[Bytteretten - et viktig argument ved
+introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977,
+Oslo.] - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være
+fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et
+Domus/S-lag.
Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
-innført "full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
+innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
-originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen
-ikke har originalpakningen."34){footnote}
-
-FIXME continue side 149
+originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen ikke
+har originalpakningen.»footnote:[IKEAs Katalog 1979. Side
+144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser.]
Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
-Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
-gjelder "ved alle salg" eller i "forretninger". Forbrukerrådets
+Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
+gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til
innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
-Alternativet "ikke-kjøp" vil stå svakere. En slik frist vil også gi
+Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og
* service etter kjøpet
En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
-"korttidsfirmaer" vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
+«korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
salgstilbud.
blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.
Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
-har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" og lignende fordi man
+har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
grad slike skilt blir respektert.
I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
-teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen bygger på
-en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote}
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbefalingen bygger på
+en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
+Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
* at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
* at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
* at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
- * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
- * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp
+ * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter
+ * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
* at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
presserende for bruktbilmarkedet
* at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
- "selgere uønsket" e.l.
-
-
-FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
-
-1) Lovutvalgets innstilling side 6
-
-2) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-3) Ot.prp. nr. 14 (1971-72) side 8
-
-4) Innst. 0.X. (1971-72) Side 2
-
-5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra:
-Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider
-
-6) St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om forbrukerpolitikken", side 91
-
-7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og
-mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet
-i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de
-ikke-sosialistiske representantene.
-
-8) JONSS0N, Ernst "Konsten att forfora konsumenten. En kritisk
-granskning av larobocker i marknadsforing" Raben & Sjøgren, Stockholm
-1979. side 40
-
-9) Innst. O.X. (1971-72) side 1
-
-10) JONSSON, E. Side 15 og 39
-
-FIXME Hva står på fotnote 11 side 153?
-
-11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo,
-april 1977. F.eks. side 113-174
-
-12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for
-selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer,
-Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International
-(kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74.
-
-13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
-
-14) Forslaget til ny handelslov. Side 92
-
-15) Forslaget til ny handalslov. Side 98
-
-16) Innst. O.X. (1971-72) Side 2
-
-17) I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. Forbrugerproblemer og
-forbrugerpolitikk. Albertslund 1977. Det danske forlag. ISEN 87 422
-6243 7. Side 321.
-
-18) Lovutvalgets innstilling.
-Side 18
-
-19) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-20) Forslaget til ny handelslov.
-Side 92
-
-21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
-
-22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
-1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
-
-23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human behavior, An Inventory
-of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 1974. Farcourt,
-Brace & World, Inc, - Side 543.
-
-24) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-25) JONSSON, E. Side 107-108.
-
-26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
-
-27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
-
-28) Innst. O.X (1971-72) side 3
-
-29) Se avsnitt 8.2
-
-30) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker-
- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
-
- * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister. Side 22
-
- * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister.
-
- * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
- om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
-
- * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
- behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
-
-32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
-mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
-
-33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
-forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
-
-34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
-salgsbetingelser.
-
-35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
+ «selgere uønsket» e.l.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff