Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
-interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé
+interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble
fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
betegnelser som er gitt ovenfor.
-I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med
+I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med
samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
-kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer
+kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer
viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
Råd.
øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
-forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
+forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
utsalgssteder.
Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
-sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det
+sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det
kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
-at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en
+at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en
betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
til dørsalgstilfelle».
[quote]
«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
-ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet».
+ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gyldighet».
Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
-for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
+for beskyttelsen. Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
«Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social
-Sience Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
+Science Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
504.].
=== Konklusjon
projects / text-angrefrist.git / blobdiff