«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
-image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
-image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
+image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
bygger på:
.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
-image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
+image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
40.
Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
+eget vedlegg.footnote:[HØIVIK, Tord, «Mål og metode. Kvantitative
+metoder for samfunnsvitere», Universitetsforlaget 1974, ISBN
+82000223230, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076,
+side 22] footnote:[HELLEVIK, side 62.] footnote:[MARTINUSSEN, Willy
+«Fjerndemokratiet. Sosial ulikhet, politiske ressurser og politisk
+medvirkning i Norge», ISBN 8205058563, Gyldendal Norsk Forlag, 1973.]