har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
-Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at "de i løpet av
+Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
-ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen."
+ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
-FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63
-
-FIXME Lag Tabell 6.2 Kjøp etter salgsform side 63
+[cols="70,~,~"]
+.Varer kjøpt ved direktesalg
+|===
+| | Prosent | Antall svar
+| Bøker | 32 | 236
+| Støvsuger | 8 | 58
+| Tekstiler, sko | 8 | 57
+| Kjøkkenutstyr | 8 | 56
+| Møbler, tepper, persienner | 7 | 51
+| Andre husholdningsmaskiner | 5 | 36
+| Sminke, parfyme, toalettartikler | 5 | 36
+| Symaskiner | 4 | 28
+| Mat | 4 | 27
+| Parykker, postisjer | 1 | 5
+| Vet ikke | 3 | 21
+| Andre varer | 18 | 135
+| *Sum* | 103| 746*)
+| Prosentbasis | 100|732 kjøpere
+3+| *) For 14 av kjøperne er 2 svar registrert.
+|===
-*) 7 har avgitt to svar.
+[cols="70,~,~"]
+.Kjøp etter salgsform
+|===
+| | Antall svar | Prosent
+| Dørsalg | 434 | 59
+| Selskapssalg | 141 | 19
+| Messe | 110 | 15
+| Andre former | 38 | 5
+| Buss | 3 | 0,5
+| Vet ikke | 15 | 2
+| *Totalt* | 741*) | 100.5
+| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100
+3+| *) 7 har avgitt to svar.
+|===
+[cols="70,~,~"]
.Kjøpesummer
|===
| | Antall kjøp | Prosent
Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
-delt mellom flere varegrupper, der "andre varer"" utgjør hoveddelen.
+delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
-avspeiles i at andelen ""hovedforsørgere"" blant kjøperne bare er 39
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
=== Anger og misnøye
-Lovutvalget tok både sikte på "situasjoner selgeren har opptrådt med
+Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så
mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet
-innskytelse hos kjøperen".
+innskytelse hos kjøperen».
-Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en "angrefrist" må det
+Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det
foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et
-kjøp. Denne "anger" er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
+kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.
Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om
dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være
uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være
-vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som "en
-uoverveiet innskytelse", selv overfor en nøytral
-intervjuer. Avslutningsvis kan en "anger" ha liten betydning for
+vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en
+uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral
+intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for
intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i
betraktningen når spørsmålene formuleres.
intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd
kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på
vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor
-benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av "anger". Tre
+benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre
spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og
kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
1. Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme
måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet
- og ikke "angret". Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
+ og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
- prosent av utvalget bekreftet at de "ikke var helt fornøyd med et
- slikt kjøp" siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
- prosent "ikke helt fornøyd".
+ prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
+ slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
+ prosent «ikke helt fornøyd».
I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen
med fordelingen i vår undersøkelse:
-FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66
+FIXME usikker på hvordan rader og kolonner henger sammen på side 66.
-Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som "ikke er helt
-fornøyd" og har gjort en "dårlig handel" er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere "vet ikke"- prosent som
+.FIXME Kjøpsvurdering siste kjøp (side 66)
+|===
+| | Postenkete | 1977 2+| Kjøpere
+| Gjorde en meget god handel | 4 pst. | 2+| Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
+| En god handel | 23 pst. .2+| 67 pst. .2+| 82 pst. .2+| Nei
+| Hverken god eller dårlig | 40 pst.
+| En dårlig handel | 5 pst .2+| 8 pst. .2+| 9 pst. .2+| Ja
+| En meget dårlig handel | 3 pst.
+| Ubesvart | 25 pst. | | 9 pst. | Ubesvart
+| *Totalt* | 100 pst. | | 100 pst. | Totalt
+| Prosentbasis | 780 | | 732 | Prosentbasis
+|===
+
+Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
+pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene
regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten -
-som vurderte avbestilling samen med andre eller "ikke har vært helt
-fornøyd" med kjøpet er betegnet som "misfornøyde". De som har svart at
+som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt
+fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at
de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at
-de "ikke er helt fornøyde" klassifiseres i gruppen "positive". Andre
+de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive». Andre
svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
denne indeksen.
-FIXME Lag tabell 6.5 Kjøpsmisnøye side 67
-
.Kjøpsmisnøye
|===
| | | | Antall svar | Prosent
| | 1 | -++ | 349 | 48
| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16
| | 3 | --- | 27 | 4
-| Sum | | | 732 | 101
+| *Sum* | | | 732 | 101
|===
Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
-FIXME Lag Tabell 6.6 Misnøye etter varens pris side 68
+[cols="50,~,~"]
+.Misnøye etter varens pris
+|===
+| | Prosent misfornøyde | Antall
+| Kjøpesum under 200 kr | 14 | 333
+| 200-500 kr | 28 | 180
+| 501-1000 kr | 25 | 99
+| Mer enn 1000 kr | 15 | 96
+| Vet ikke | 29 | 24
+| *Gjennomsnitt* | 20 | 732
+|===
-Pst. misfornøyde Antall Kjøpesum under 200 kr 14 358 22500 kr 28 180
-501-1000 kr 25 99 Mer enn 1000 kr 15 96 Vet ikke 29 24 Gjennomsnitt 20
-732 22. Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til I 000
-kroner, og synker igjen for kjøpesummer over I 000 kroner.
+Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
+og synker igjen for kjøpesummer over 1 000 kroner.
Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
-svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 pst.).
+svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 prosent).
Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
punkt noen forskjell etter husstandens inntekt.
-De 110 som "ikke var helt fornøyde" med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
+De 110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke
var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne
kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for
opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen "Skal formålet
+data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
for forbrugerpolitikken være en tilfreds
-forbruger?"footnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger" i Rask-Jensen og
-Øhlander. "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk". Abertslund
+forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
+forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
+Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund
1977. Særlig side 268-831.]. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke
tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i
følgende punkter:
vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn
vurderingsmessig negative ord.
* Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som
- ikke antyder noe om deres "sanne" tilfredshet, enten fordi de
+ ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de
ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller
fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine
synspunkter uriktig.
kravet til validitet og også reabilitet bli oppfyltfootnote:[HELLEVIK,
0. side 259.]. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å
gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller
-bedriftsøkonomiske ønskemål om "en så høj grad av tilfredsstillelse
-som muligt for forbrukerne"footnote:[ØHLANDER, Folke. side
+bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse
+som muligt for forbrukerne»footnote:[ØHLANDER, Folke. side
265.]. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye
-eller "anger" utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
+eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative
valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og
samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10.
tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
planlagt.
-FIXME Lag Tabell 6.7 Kjøpsmisnøye etter planlegging
+[cols="23,5,~,~,~,~"]
+.Kjøpsmisnøye etter planlegging
+|===
+| Kjøpsmisnøye: | | Planlagt | Ikke planlagt | Vet ikke | Alle kjøpere
+.2+|Fornøyde | 0 | 41 pst. | 27 pst. | 3 pst. | 33 pst.
+| 1 | 46 pst. | 48 pst. | 52 pst. | 48 pst.
+.2+|Misfornøyde | 2 | 10 pst. | 21 pst. | 31 pst. | 16 pst.
+| 3 | 3 pst. | 5 pst | 3 pst. | 4 pst.
+2+| *Sum* | 100 pst. | 101 pst. | 99 pst. | 101 pst.
+2+| N | (341) | (362) | (29) | (732)
+2+| | 47 pst. | 50 pst. | 4 pst. | 101 pst.
+|===
Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13
-til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til 27
-prosent.
+til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til
+27 prosent.
For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
planlagte kjøp minst 10 pst. over andelen på 47 pst. som har planlagt
forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon "når ektefellen er til stede".
+sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
denne andelen til 19 pst. 36.
En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
-"kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
-sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter". Nå må nok
+«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
+sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok
denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at
planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt.
forventede sammenhengene er gjengitt i fig. 3.2, og Å dette avsnittet
drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig. 6.1.
-FIXME Lag Fig. 6.1 Oversikt over mulige sammenhenger side 72
+.Oversikt over mulige sammenhenger
+image::images/mulige-sammenhenger.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
I kapittel 3 ble disse sammenhengene formulert slikt:
sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
holdning og salgsutsatthet:
-FIXME Lag Tabell 6.8 Salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 73
-
+[cols="25,~,~,~,~,~"]
+.Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
+|===
+| 5+^|Salgsutsatthet:
+| Holdning til direktesalg: | 0p | 1p | 2| 3/4p | Total
+| Positiv/nøytral | 13 pst. | 11 pst. | 10 pst. | 15 pst. | 12 pst.
+| Skeptisk | 54 pst. | 63 pst. | 71 pst. | 48 pst. | 63 pst.
+| Motstander | 33 pst. | 26 pst. | 19 pst. | 37 pst. | 24 pst.
+| *Total* | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst.
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 1 609
+|===
Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.
Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
til direktesalg og antall kjøp.
-FIXME Lag Tabell 6.9 Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
+[cols="22,20,~,19,12,10"]
+.Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
+|===
+6+^|Holding til direktesalg:
+| Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
+| Ingen/uoppg. | 86 pst. | 75 pst. | 86 pst. | 80 pst. | 1 294
+| Ett | 11 pst. | 19 pst. | 12 pst. | 15 pst. | 246
+| Flere | 3 pst. | 7 pst. | 2 pst. | 4 pst. | 69
+| *Total* | 100 pst. | 101 pst. | 100 pst. | 99 pst. |
+| N | 186 | 775 | 648 | | 1 609
+|===
-Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom
+Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom
antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen
-"skeptiske" noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
+«skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
foran.
==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
-Nå kan det være at "der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
-udnytter uerfarne forbrugere", for å sitere fra medlemsiorslaget fra
-Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å
+Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
+Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
-FIXME Lag Tabell 6.10 Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp side 74
+.Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
+|===
+.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N
+| 0p | 1p | 2p | 3/4p
+
+| Ingen/ uoppg. | 96 pst. | 80 pst. | 69 pst. | 66 pst. | 80 pst. | 1 294
+| Ett | 3 pst. | 17 pst. | 23 pst. | 21 pst. | 16 pst. | 246
+| Flere | 1 pst. | 3 pst. | 8 pst. | 13 pst. | 4 pst. | 69
+| *Total* | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 100 | 1608
+| Pst. | 25 | 43 | 25 | 7 | | 100
+|===
Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
-20 +11 34 pst. og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3 til
-13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
+20 til 34 prosent og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3
+til 13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
bekreftes i dette materialet.
==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)
Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
skeptisen øker.
-FIXME Lag Tabell 6.11 Holdning og kjøpsmisnøye
+.Holdning og kjøpsmisnøye
+|===
+| 3+|Kjøpsmisnøye .3+v| Alle .3+v| N
+| 2+| Fornøyde | Misfornøyde
+| Holdning: | 0 | 1 | 2/3
+| Positiv/ nøytral | 11 pst. | 11 pst. | 5 pst. | 10 pst. | 72
+| Skeptisk | 69 pst. | 60 pst. | 57 pst. | 62 pst. | 455
+| Motstander | 20 pst. | 29 pst. | 37 pst. | 28 pst. | 205
+| *Sum* | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. |
+| N | 228 | 335 | 169 | | 732
+|===
Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra ||
til 5 pst. etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare
-en "før- og etter"-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
+en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer
utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil
prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord
avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.
-FIXME Tabell 6.12 Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salasutsatthet side 76
+// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
+//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
+.FIXME Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet (side 76)
+|===
+2.2+| 2+| Salgsutsatthet .2+| Prosent forskjell .2+| N
+ | høy | lav
+.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde s| 53 s| 53 | 0 | 587
+ | misfornøyde s| 70 s| 73 | -3 | 145
+ | Prosent forskjell | | -17 | -20 2+|
+ | N | | 370 | 362 | | 732
+|===
Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning
til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for
de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
-FIXME Lag Tabell 6.13 Prosent kjøpere i A-utvalaet etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 77
+// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
+//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
+.FIXME Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg (side 77)
+|===
+2.2+| 2+| Holdning til direktesalg .2+| Prosent forskjell .2+| N
+ | +/- | - -
+.2+| Salgs- utsatthet | Lav s| 16 s| 13 | +3 | 1097
+ | Høy s| 37 s| 30 | +7 | 512
+ | Prosent forskjell | | -21 | -17 2+|
+ | N | | 630 | 979 | | 1609
+|===
Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem,
også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker
Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden
stilles opp som i fig. 6.2.
-FIXME Lag Fig. 6.2 Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
+.Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
+image::images/oppsummering-sammenhenger.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
Vi har funnet noe støtte for målformuleringene 15 og 16, men ikke
funnet tilsvarende sammenhenger for 13 og 14. I kapittel 7 og 8 vil vi
holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
-"uoverlagte impulskjøp" og "vanskelia å si nei".
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
-uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en "mening" folk har
-enn en "holdning". Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
+uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
+enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
-salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt "bør
-forbys" som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff