-lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
-kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
-I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
-at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
-enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
-i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
-i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
-17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
-eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
-med et spørsmål om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
-salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
-av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
-stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
-minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
-kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
-angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
-satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
-angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
-hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
-7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
-Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
-Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
-TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
-45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
-Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
-Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
-stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
-ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
-7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
-at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
-hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
-kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
-kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
-være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
-av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
-returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
-i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
-husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
-undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
-boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
-måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
-Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
-synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
-tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
-håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
-å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
-Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
-for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
-hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
-ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
-krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
-forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
-tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
-En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
-husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
-handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
-er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
-som regelen for sine imkjøp.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
-forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
-Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
-stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
-bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
+lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
+faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
+
+=== Angrefristen, et ekstra salgsargument?
+
+I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
+påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
+«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
+denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
+fristen som et salgsargument.
+
+Utsagnet er formulert i Mål 17:
+
+[quote]
+En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
+
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
+svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
+å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
+være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
+av selgerens personlige fremtreden.
+
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
+var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
+fristen betød lite fra eller til».
+
+Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte
+den eller om den ikke ble nevnt i det hele tatt. Tabellen omfatter de
+246 kjøpere som ble spurt om dette.
+
+.Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+|===
+2.2+| Angrefristens betydning for kjøpet 4+^| Selgerorientering om angrefristen:
+ | Ja, la vekt på å forklare eller nevne den | Nevnte ikke noe om fristen | Husker ikke/i tvil | Alle
+2+| Lettere å bestille | 48% | 25% | (17%) | 30%
+2+| Betydde lite fra eller til | 49% | 45% | (71%) | 50%
+2+| Vet ikke | 3% | 30% | (13%) | 21%
+2+| *Sum prosent* | 100% | 100% | (101%) | 101%
+2+| n= | 138 | 84 | 24 | 732
+|===
+
+Blant alle kjøpere syntes 30% det var lettere å bestille varen når de
+hadde. angrefrist, 50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
+
+Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
+fristen stiger fra 25% til 48% etter som selgeren ga orientering om
+fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
+avkreftes ut fra tabell 7.15.
+
+Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
+dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
+kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
+salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
+
+At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
+bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
+frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
+mottas.
+
+=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
+
+Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
+viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
+kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
+eksistere på forhånd.
+
+I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
+å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
+tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
+holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
+og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
+familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
+etter bolig, faktisk boligsituasjon» Institutt for statsvitenskap,
+Oslo 1975.].
+
+Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
+Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
+universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
+
+Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
+forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
+
+En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
+velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
+virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
+til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
+kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.
+
+Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
+det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. Det
+kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
+ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
+nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
+
+Om handlingsalternativene ikke
projects / text-angrefrist.git / blobdiff