== Lovkunnskap
[quote]
-"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
-inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
+inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2).
=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
-Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
+Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
-mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
+mulig...». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
-det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel
+det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel
også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
-forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
-formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
+formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
følgende områder:
* Om angrefristen eksisterer
==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
-("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
-
-FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
+(«angrefristloven»), får en fordelingen i tabell 7.1!
+
+.Kjennskap til loven
+|===
+| 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøper 2+| Sverige 1973
+| Ja | 67% .2+.^| 72% | 69% .2+.^| 74% | 76 .2+.^| 82 .2+| .2+.^| 88%
+| I tvil | 5% | 5% | 6%
+| Nei | 28% | | 26%| | 18% | | | 11%
+| Vet ei | | | | | | | | 1%
+| *Sum* | 100% | | 100%| | 100% | | | 100%
+| n= | (1297) | | (1609)| | (732) | | |
+|===
Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
-fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om
+fler blant kjøperne. 18% av kjøperne sier at de ikke har hørt om
en slik frist.
==== Fristens lengde og starttidspunkt
fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
-FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde
-
+.Kjennskap til fristens lengde
+|===
+3+<| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+| 2+| Kortere enn 10 dager | 14% | (7%) | 13% | (7%) | 10% | (6%)
+|X 2+| 10 dager | 32% | (15%) | 37% | (19%) | 57% | (37%)
+| 2+| 14 dager/lengre enn 14 dager | 54% | (26%) | 50% | (25%) | 33% | (21%)
+| 2+| Sum for de svar som er gitt | 100% | |100% | |100% |
+9+|
+| 2+| Prosentbasis | n=617 | | n=822 | | n=467 |
+| 2+| Vet ikke | | (24%) | | (23%) | | (18%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| Sum for alle prosentbasis | | (n=1297) | | (n=1609) | | (n=7321)
+|===
Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
når de mottar varene?
-FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84
+.Fristens starttidspunkt
+|===
+3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Når avtalen inngås (bestillingen) | 37% | (20%) | 40% | (23%) | 48% | (34%)
+| 2+| Når varen mottas | 63% | (34%) | 60% | (34%) | 52% | (37%)
+| 2+| *Sum for de som gir svar* | 100% | | 100% | | 100% |
+| 2+| Prosentbasis | n=702 | | n=927 | | n=516 |
+| 2+| Vet ikke | | (18%) | | (17%) | | (12%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| *Sum for alle* | | | | (100%) | | (101%)
+| 2+| Prosentbasis | | (n=1297)| | | (n=732)
+|===
Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
-"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
+«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
-folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
+folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter denne loven.
En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
-starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som
-mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52
-til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
+starttidspunkt er det fra 33% til 54% av de som har en mening som
+mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52%
+til 63% av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
varen mottas.
==== Salgsformer som omfattes av fristen
-Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
-selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
+Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
+selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om
ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
-FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85
-
-Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
+[cols="8,~,~,~,~,~"]
+.Salgsformer fristen omfatter
+|===
+3+| Riktig svar | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+^| 2+| I forretninger | 6% | 7% | 8%
+^| X 2+| Ved dørsalg | 40% | 43% | 48%
+^|(X) 2+| På postordre | 19% | 20% | 22%
+^| X 2+| På messer | 8% | 9% | 14%
+^| X 2+| I selskapslag | 5% | 6% | 10%
+^| X 2+| På bussturer med demonstrasjoner og salg | 4% | 4% | 6%
+ | 2+| Ved alle salg | 12% | 12% | 17%
+ | 2+| Vet ikke | 17% | 16% | 13%
+ | 2+| Kjenner ikke til fristen | 28% | 26% | 18%
+ | 2+| *Sum* | 139% | 148% | 156%
+ | 2+| Prosentbasis | (n=1297) | (n=1609 | (n=732)
+|===
+
+Tabell 7.4 viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven
gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
-loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
-A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
-alle salg".
+loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20% i
+A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
+alle salg».
==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
-Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
+Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
-til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
+til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.
Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
-FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
+.Om fristen omfatter varer og tjenester
+|===
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Bare varer | 69% | (30%) | 66% | (29%) | 58% | (30%)
+ | 2+| Varer og tjenester | 31% | (13%) | 34% | (15%) | 42% | (21%)
+ | 2+| *Sum* |100% | |100% | |100% |
+ | 2+| Prosentbasis |n=559 | |n=709| |n=370 |
+9+|
+ | 2+| Vet ikke | | (29%) | | (30%) | | (32%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen || (28%)| | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |100% | |100% | |100%
+ | 2+| Prosentbasis | |n=1297 | |n=1609| |n=732
+|===
Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
-kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
-alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
+kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
+alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
==== Betalingens betydning
-I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
-kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
+I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
+kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....». Med andre
ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
fikk følgende formulering:
Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
-FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87
+.Betalingens betydning
+|===
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+ | 2+| Bare når betalt fullt ut | 3% | (2%) | 3% | (2%) | 4% |(3%)
+^| X 2+| Bare når ikke betalt fullt ut | 9% | (5%) | 11% | (6%) | 15% |(10%)
+ | 2+| I begge tilfelle | 88% | (47%) | 86% | (48%) | 81% |(54%)
+ | 2+| *Sum* | 100% | |100% | |100% |
+ | 2+| Prosentbasis |n=688 | |n=902 | |n=486 |
+ | 2+| Vet ikke | | (19%) | | (18%) | | (16%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |(100%) | |(100%) | |(100%)
+ | 2+| Prosentbasis | |(n=1297)| |(n=1609)| |(n=732)
+|===
Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
forskjeller mellom de to utvalgene.
-Blant dem som mente at
-angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52
-pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at
-fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et
-flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som
-om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte
-betydningene av betalingsformen.
+Blant dem som mente at angrefristen bare gjalt når varen var betalt
+fullt ut, var det et flertall, 52%, som selv hadde betalt sitt
+kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at fristen bare gjalt når
+varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall, 66%,
+som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som om
+forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de
+vurderte betydningene av betalingsformen.
Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene
om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
-intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
-som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
-lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
+intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
+som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
+lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
-velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
-"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
+velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
+«vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
en viss oppfatning av loven.
En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
-tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
-være det ".
+tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
+være det ».
[quote]
- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.
-FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89
-
-FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap
+.Indeks for lovkunnskap
+|===
+2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare feilaktige svar | 54% | 699 | 51% | 814 | 38% | 276
+2+| Ett riktig svar | 28% | 360 | 28% | 451 | 28% | 202
+2+| To riktige svar | 14% | 178 | 16% | 252 | 24% | 175
+2+| Tre/fire riktige svar | 5% | 60 | 6% | 92 | 11% | 79
+2+| *Sum* | 101% | n=1297 | 101% | n=1609 | 101% | n=732
+|===
Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:
For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
-for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18
-pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
-regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige
-svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
-feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av
+for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18% av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
+regne med de 69% som oppgir ett eller flere feilaktige
+svar. Tilsammen 87% kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
+feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65% av
kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
+.Indeks for feilkunnskap
+|===
+2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare riktige svar | 41% | 536 | 39% | 630 | 32% | 232
+2+| Ett feilaktig svar | 17% | 221 | 18% | 294 | 22% | 159
+2+| To feilaktige svar | 24% | 305 | 24% | 393 | 30% | 215
+2+| Tre/fire feilaktige svar | 18% | 235 | 18% | 292 | 17% | 126
+2+| *Sum* | 100% | n=1297 | 99% | n=1609 | 101% | n=732
+|===
+
Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
-dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen
+dette området. I A-utvalget er det 86% som ikke kjenner fristen
eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.
Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette:
-FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
-
-Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
-Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
-
-*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
-av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
-
-**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
-tabellen.
-
-Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
+[cols="50,~,~,~,~"]
+.Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
+|===
+5+| Avbestillingsvurdering:
+| | Ja | Nei | Vet ikke | Alle
+| Andel riktige lovkunnskapssvar | 42,6% | 44,1% | | 43,6%
+| N | 215 | 332 | (17) | 564 **)
+5+| *) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
+av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
+5+| **) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i
+denne tabellen.
+|===
+
+Tabell 7.9 bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
-43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
+43,6% Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
avbestillingsvurdering.
ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og
gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:
-FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
-
-*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
+[cols="50,~,~,~"]
+.Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
+|===
+| | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+| Hørt av kjente | 7% | 7% | 13%
+| Aviser, tidsskrifter | 46% | 45% | 39%
+| Gjennom selger/skjema fra selger | 5% | 9% | 25%
+| Radio/TV | 34% | 34% | 31%
+| Brosjyrer etc. | 4% | 4% | 5%
+| Vet ikke/husker ikke | 13% | 12% | 9%
+| *Sum* | 109% | 109% | 122% *)
+| Prosentbasis | 929 | 192 | 601
+4+| *) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
+|===
Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
-selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og
+selger den oppgis av 25% av kjøperne, og kommer etter aviser og
tidsskrifter og radio/TV.
Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
-MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan
+MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell 7.10 samlet ikke kan
forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
ikke-kjøper-utvalget.
-Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
-angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
+Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
+angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
avtaleteksten.
Svarene fordelte seg slikt
+.Registrerte mottak av angrefristskjema
+|===
+| | Andel | Antall
+| Ja | 24% | 176
+| Nei | 60% | 441
+| Husker ikke | 16% | 115
+| *Sum* | 100% | (n=732)
+|===
+
176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
-skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under
-200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
-omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner.
+skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12% for varer under
+200 kroner, til 29%. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
+omkring 40% for varegruppene over 500 kroner.
Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
-med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
-bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
+med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
+bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
dette utvalget.
En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
-husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et
+husker disse opplysningene 60% av kjøperne svarer imidlertid et
klart nei til at de har mottatt opplysningene.
Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
-angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7
+angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål 7
og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
kjøpsmisnøye:
-FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
-
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad
-avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige
-angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av
-materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har
-utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
-at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon
-at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de
-opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi
-kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger,
-bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47.
-Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp.
-Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68
-oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har
-forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de
-på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt
-om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57
-pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke",
-48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
-innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la
-vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve
-avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne
-svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
-selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte
-den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst.
-valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige
-opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan
-opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik
-informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige
-lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av
-skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte
-lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a.
-Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst.
-3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b.
-Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst.
-34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c.
-Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet
-1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14
-(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å
-forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen
-36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene
-under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja
-Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir
-svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst
-når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet
-om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
-ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning
-til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema
-er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54.
-Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og
-3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige
+[cols="40,~,~,~"]
+.Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
+|===
+| 2+|Kjøpsmisnøye |
+| Mottak av skjema: | 0 1 | 2 3 | Alle
+| Ja s| 24% s| 26% | 24%
+| Nei s| 76% s| 74% | 76%
+| *Sum* | 100% | 100% | 100%
+| N | 587 | 145 | 732
+|===
+
+Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
+kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
+angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet
+av materialet.
+
+Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført
+den opplysningsplikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
+at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den
+konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke
+har fått de opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at
+selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut
+fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir
+nærmere drøftet i kapittel 10.
+
+Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
+utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og
+4 «vet ikke».
+
+Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
+selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
+angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
+tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57% sa da at de så
+etter, 16% så ikke etter og 25% svarte «vet ikke».
+
+Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
+innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
+her både selve avtalen eller bestillingen og
+angrefristopplysningene. 34% av kjøperne svarte at selgeren
+redegjorde for innholdet. Disse 34% fikk spørsmål om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. 24% av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33% oppga at selgeren
+nevnte den, mens 34% sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
+resterende 10% valgte alternativet husker ikke/i tvil.
+
+Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
+når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
+lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell
+7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
+etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
+
+.Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering
+|===
+2+| | Andel riktige lovkunnskapssvar *) | Gjennomsnittlig antall avgitte lovkunnskapssvar
+
+2+| Alle med lovkunnskaper | 44% | 3,26 (564)
+4+|
+4+| a. _Mottak av skjema_
+2+| Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert | 55% | 3,36% (168)
+2+| Fikk ikke skjema | 40% | 3,21% (319)
+2+| Husker ikke | 36% | 3,25% (77) n=564
+4+|
+4+| b. _Skjemalesing_
+4+| Fikk lest skjemaet før angrefristen utløp,
+2+| - grundig | 55% | 3,36% (89)
+2+| - flyktig | 55% | 3,32% (66)
+2+| Nei | .. | .. (10)
+2+| Vet ikke | .. | .. (3) n=168
+4+|
+4+| c. _Selgerorientering om skjemaet_
+4+| Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet i avtalen (kontrakten)
+2+| Ja | 48% | 3,37% (211)
+2+| Nei | 42% | 3,23% (235)
+2+| Vet ikke | | 3,14% (118) n=564
+4+|
+4+| d. _Selger la vekt på å forklare angrefristen_
+2+| La vekt på å forklare | 54% | 3,45% (58)
+2+| Nevnte den | 54% | 3,44% (77)
+2+| Nevnte ikke noe om fristen | 36% | 3,21% (58)
+2+| Vet ikke | .. | 3,28% (18) n=211
+4+|
+4+| 3. _Kombinasjon av opplysningene under a. og d._
+| Mottak av skjema | Selger-orientering 2+|
+| Ja | Ja | 57% | (93)
+| Ja | Nei | 52% | (75)
+| Nei | Ja | 48% | (31)
+| Nei | Nei | 39% | (288)
+4+|
+4+| *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
+|===
+
+Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40% til 55% når man vet
+at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
+man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
+ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
+økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55% En
+kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
+57% riktige svar.
+
+Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
+3,14% og 3,45% Forskjellene er jevnt over små.
+
+Hvilken betydning den muntlige
selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
-I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*)
-etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger-
-Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12
-195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+
-33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:
+
+.Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
+|===
+.2+| Selger- orientering: 2+| Mottak av skjema 2.2+| Forskjell
+ | Ja | Nei
+| Ja s| 86% (95) s| 74% (43) | + 12% .2+| 12%
+| Nei s| 65% (81) s| 41% (513) | + 24%
+| Forskjell | +21% | +33% | | n=732
+5+| *) Andel fra og med 26% riktige lovkunnskaper. Dette skille er
valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
-Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis,
-henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller
-under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået
-gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema.
-Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.
-til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om
-fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12
-pst., så en kan si at det 1 noen grad er
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig
-om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste
-informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må
-understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
-tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5
-Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått
-hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på
-angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan
-også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan
-nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til
-å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan
-være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet.
-58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
+Prosentbasis: alle kjøpere.
+|===
+
+Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
+lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26% riktige
+svar.
+
+Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
+selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen
+med mer enn 26% riktige lovkunnskapssvar fra 41% til 86% ved
+mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering om
+fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene
+er 12%, så en kan si at det i noen grad er slik at de selgere som
+leverer skjema også orienterer muntlig om fristen. Tabellen viser at
+hele 70% av kjøperne, 513, er på laveste informasjonsnivå: Uten
+selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må understrekes at
+feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
+tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra
+dette.
+
+=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
+
+I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
+kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
+lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
+over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
+sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
+viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige
+utslag også på forbrukerområdet.
+
+Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
-Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
-lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
-direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
-Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/
-avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å
-eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- |
-oppfatninger
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer
-som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike
-kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
-variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene
-viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig.
-3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere.
-angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste
-faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er
-selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i
-noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
-lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
+for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
+
+.Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
+image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
+
+For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
+fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
+av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
+variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar.
+
+Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable
+som inngår i fig. 3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger
+heller ikke med flere. angrefristkjøp, økende
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering.
+
+De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
+lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
+skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
+korrelerte. Beregningene viser at 8,3% av variansen i
+lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+
Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
-korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi
-finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om
-hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også
-foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag
-av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om
-lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
+korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i
+undersøkelsen.
+
+Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på
+spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og
+lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der
+bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning.
+
+Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap
+og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
-lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
-kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
-I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
-at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
-enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
-i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
-i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
-17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
-eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
-med et spørsmål om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
-salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
-av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
-stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
-minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
-kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
-angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
-satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
-angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
-hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
-7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
-Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
-Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
-TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
-45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
-Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
-Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
-stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
-ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
-7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
-at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
-hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
-kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
-kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
-være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
-av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
-returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
-i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
-husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
-undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
-boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
-måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
-Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
-synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
-tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
-håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
-å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
-Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
-for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
-hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
-ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
-krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
-forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
-tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
-En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
-husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
-handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
-er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
-som regelen for sine imkjøp.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
-forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
-Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
-stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
-bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
+lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
+faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
+
+=== Angrefristen, et ekstra salgsargument?
+
+I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
+påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
+«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
+denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
+fristen som et salgsargument.
+
+Utsagnet er formulert i Mål 17:
+
+[quote]
+En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
+
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
+svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
+å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
+være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
+av selgerens personlige fremtreden.
+
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
+var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
+fristen betød lite fra eller til».
+
+Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte
+den eller om den ikke ble nevnt i det hele tatt. Tabellen omfatter de
+246 kjøpere som ble spurt om dette.
+
+.Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+|===
+2.2+| Angrefristens betydning for kjøpet 4+^| Selgerorientering om angrefristen:
+ | Ja, la vekt på å forklare eller nevne den | Nevnte ikke noe om fristen | Husker ikke/i tvil | Alle
+2+| Lettere å bestille | 48% | 25% | (17%) | 30%
+2+| Betydde lite fra eller til | 49% | 45% | (71%) | 50%
+2+| Vet ikke | 3% | 30% | (13%) | 21%
+2+| *Sum prosent* | 100% | 100% | (101%) | 101%
+2+| n= | 138 | 84 | 24 | 732
+|===
+
+Blant alle kjøpere syntes 30% det var lettere å bestille varen når de
+hadde. angrefrist, 50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
+
+Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
+fristen stiger fra 25% til 48% etter som selgeren ga orientering om
+fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
+avkreftes ut fra tabell 7.15.
+
+Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
+dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
+kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
+salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
+
+At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
+bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
+frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
+mottas.
+
+=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
+
+Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
+viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
+kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
+eksistere på forhånd.
+
+I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
+å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
+tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
+holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
+og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
+familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
+etter bolig, faktisk boligsituasjon» Institutt for statsvitenskap,
+Oslo 1975.].
+
+Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
+Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
+universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
+
+Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
+forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
+
+En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
+velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
+virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
+til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
+kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.
+
+Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
+det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. Det
+kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
+ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
+nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
+
+Om handlingsalternativene ikke
vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være
-ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det
-ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende
-forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til
-størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer
-avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
-Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn
-den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ
-oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
-utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt.
-angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir
-imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere
-enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister
-de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
-foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/
-tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på
-angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor.
-I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
-skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst.
-etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av
-angrefristopplysninger og muntlig
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe.
-Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige
-opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg
-i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale
-bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk
-jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
-lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
-følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
-begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn
-ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og
-7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
-fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at
-kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan
-isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne
-gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
-ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare
-skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen
-1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere
-synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2
-GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo -
-teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon.
-Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og
-kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning.
-Oslo 1977.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.
+
+Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
+for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
+undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold.
+
+=== Oppsummering
+
+Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av
+forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra
+de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
+Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større
+rettigheter enn den faktisk gjør.
+
+En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av
+hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
+utformet.
+
+Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt
+angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette
+blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne
+gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar
+som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir.
+
+Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
+foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet.
+
+Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli
+oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
+selger som tredje faktor.
+
+I gjennomsnitt oppgir bare 24% kjøperne at de har mottatt
+skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
+til 40% etter varens pris, men stiger ikke med økende
+kjøpsmisnøye.
+
+Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
+øker lovkunnskapsnivået noe. Selgerorientering synes å ha en noe
+større betydning enn skriftlige opplysninger.
+
+Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de
+tilfelle der selgeren orienterte om fristen.
+
+Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på
+fristen, antall angrefristkjøp eller
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
+lovkunnskapsnivå.
+
+Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått
+følgende utfall:
+
+Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
+begrenset grad. (Tabell 7.11)
+
+Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut
+fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og 7.8).
+
+Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
+fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell
+7.12).
+
+Mål 8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har
+bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men
+feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell 7.8 og
+7.13).
+
+Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).
+Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
+lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne
+økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
+avbestille med en angrefrist.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff