]> pere.pagekite.me Git - text-angrefrist.git/blobdiff - rapport-kap04.adoc
Juster skrift og utlegg i figur 9.1.
[text-angrefrist.git] / rapport-kap04.adoc
index 35ce663b94f9181ae5c6a9c6db960bbd8002fb19..c131a59b9043288b396a774154952be2fad08e71 100644 (file)
@@ -18,7 +18,7 @@ fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
 opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
 
 Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
-månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
+månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
 benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
 kartellnemnd høsten 1971.
 
@@ -29,11 +29,11 @@ dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
 overleverte skjemaer solgte persienner.
 
 Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
-regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
-pst. av salgene.
+regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
+salgene.
 
-Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
-ble overlevert kjøperen.
+Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
+overlevert kjøperen.
 
 I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
 opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
@@ -165,17 +165,18 @@ hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
 eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
-virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til
-"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
+virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
+«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
 
-FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
+.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
 
 Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
 andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
 massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
-utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved
+utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
 samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
-påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
+påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
 eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
 ikke-kjøpere.
 
@@ -191,19 +192,19 @@ enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
 geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
 mulige faktorer.
 
 Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
 lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
-dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
+dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
 vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
 foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
 sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
-på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post
-facto" / eller "hare etter"-design.
+på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
+facto» / eller «hare etter»-design.
 
-Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en
+Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
 inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
 randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
 ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
@@ -214,12 +215,12 @@ denne undersøkelsen.
 Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
 som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
 
-=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe
+=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
 
 Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
 en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
 de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
-opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man
+opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
 finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
 mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
 eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
@@ -227,13 +228,14 @@ eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
 For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
 seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
 
-FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
+.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
+image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
 
-En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
+En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
 avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
 Innstillingen fra lovutvalget].  Ved en intervjuing av et nasjonalt
-representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
+representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
 fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
 ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
 utvalg B.
@@ -243,7 +245,7 @@ bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
 være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
 ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
 allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
-"ikke-kjøperne" skal ha.
+«ikke-kjøperne» skal ha.
 
 Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
 statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
@@ -255,9 +257,9 @@ administrasjonsdepartementet 1973 (s.)].  Et intervjuinstitutt påtok
 seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
 ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
 omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
-spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
+spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
 messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
-etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
+etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
 spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
 salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
 fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
@@ -270,8 +272,8 @@ En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
 dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
 frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
 intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
-meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn
-kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både
+meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
+kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
 skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
 oppfatte riktig, og dårlig intervjuing.  Etter som
 spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
@@ -287,10 +289,10 @@ feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.
 Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
 med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
 
-I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å
-oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av
+I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
+oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
 parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
 C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
 utgave.  København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
 metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
@@ -299,8 +301,8 @@ oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
 research.  Columbia. 1963. Side 619].
 
 Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
-"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være
-misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
+«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
+misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
 jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
 av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
 grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
@@ -313,23 +315,23 @@ undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
 mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
 
-=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
+=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
 
 For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
-angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og
-"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
-kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
-undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en
-sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
+angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
+«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
+kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
+undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
+sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
 kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
 
 Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
-"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
+«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
 faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
-til randomisering.  Særlig innenfor området "evaluation research" er
-det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like
-sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som
+til randomisering.  Særlig innenfor området «evaluation research» er
+det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
+sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
 foreligger.  Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
 landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
 Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
@@ -343,11 +345,11 @@ representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
 utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
-påvirke "etter"-situasjonen.
+påvirke «etter»-situasjonen.
 
 Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
-begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke
-lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
+lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
 her undersøker loven i praksis slik den virker for
 husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
@@ -361,12 +363,12 @@ hushold.
 
 I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare
-etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
+betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
+etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
 
 Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
 stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
-survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en
+survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
 samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
@@ -376,7 +378,8 @@ undersøkelsesopplegget gir rom for det.
 I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
 bygger på:
 
-FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
+.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
+image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
 
 Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
 intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
@@ -385,6 +388,4 @@ minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
 40.
 
 Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet").
-
-
+eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).