==== Virkninger i selgerfirmaene
-FIXME Lag figur SELGER- FIRMAENE side 112
+image::images/mulige-virkninger-selgerfirmaene.svg[scaledwidth=30%,align="center"]
- økt lovkunnskap
- endret praksis:
-
- * redusert omfang av utilbørlige salgsmetoder(mål 3)
- * utlevering av formular (mål 4)
- * heving av bestilling/kjøp (mål 5)
-
-
-Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av
-loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?
+Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 «Mulige virkninger av
+loven». I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?
Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet.
Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen
har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette
-område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4.
+område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt i kapittel 4.
Mål 4, Utlevering av formularer
konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er
oppfylt.
-Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget
+Vi har ikke formulert økt lovkunnskap i selgerfirmaene med et eget
mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at
selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som
er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at
som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i
kapittel 40.
-Mål 5., Heving av avtale eller ordre
+Mål 5, Heving av avtale eller ordre
Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen
-eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et
+eller bestillingen som forutsatt i Mål 5? Undersøkelsen har et
tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet
indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven
tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger.
==== Konkrete virkninger for forbrukerne
-FIXME Lag figur FORBRUKERNE side 113
-
-økt lovkunnskap
-generelt og særlig hos misnøyde kjøpere (mål 6-8)
-bruk av frågelsesretten (mål 9-10)
+image::images/mulige-virkninger-forbrukerne.svg[scaledwidth=30%,align="center"]
Ovenfor gjengis høyresiden av fig. 3.1. Målene fra 6 til og med 10
omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til
andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert
mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med
muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål
-17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48 og 52
-pst.
+17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48% og
+52%.
Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap
konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
-selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått
+selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
-FIXME Formatter Fig. 9. Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre side 116
-
-KJØPERE: MÅ
-
-1 HA ET ØNSKE OM Å GÅ TILBAKE PÅ ET KJØP
-2 HA KUNNSKAP OM AT DET ER MULIG OG/ELLER
-3 MOTTA SKRIFTLIGE ANGREFRISTOPPLYSNINGER
-4 KONTAKTE SELGEREN
-
-VIDERE MÅ
-
-5 KJØPET SVARE TIL LOVENS KRAV FOR HEVING
-
-6 SELGEREN GODTA EN HEVING AV KJØPET
+.Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
+image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
etter kjøpet.
Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et
-ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte
+ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36% av kjøperne vurderte
avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1).
-De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for
+De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for
inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
-gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6
-pst. fikk hevet kjøpet.
+gir denne misnøyegruppen 11% som kontaktet selger, hvorav 6% fikk
+hevet kjøpet.
Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på
trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender
for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
også variere meget fra firma til firma.
-FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117
+.Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet
+image::images/regneeksempel-etter-kjoep.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
-Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som
-vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i
-gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si
+Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
+vurderte avbestillinger». (36% av kjøperne) som vi finner i
+gruppen som «ikke var fornøyde» (9%). Det er god dekning for å si
at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4
må betraktes som maksimaltall.
intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt.
Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha
-eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60 pst. av de som vurderte
+eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60% av de som vurderte
avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger
som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven.
Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som
-betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34 pst. før
+betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34% før
fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av
for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2.
-FIXME Lag Fig. 9.33 Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser
-
-+) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt
- fra på trinn 1 og 2.
-++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd".
-+++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”.
+.Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser
+image::images/regneeksempel-lovkunnskap.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
-var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i
-gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet.
+var utløpt. Delingen i 17% og 14% er foretatt ut fra andelene i
+gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet.
-Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av
+Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14% av
dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er
at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige
angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt
-fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
+fullt ut. 29% av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
kravene.
Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
-begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler
+begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn i begge regneeksempler
inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke
uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli
hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små
til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned
mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som
vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av
-størrelseorden |-2 pst.
+størrelseorden 1-2%
Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som
hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på
at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på
-deme måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux
+denne måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux
Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første
-månedene i 1978 har bare 0,7 pst. av kjøperne avbestilt den støvsuger
-de har fått demonstrert og bestilt.
+månedene i 1978 har bare 0,7% av kjøperne avbestilt den støvsuger de
+har fått demonstrert og bestilt.
Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de
kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget
entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer
videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik:
- 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44 pst.)
- 2. Betaling før fristen utløper (34 pst).
- 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25 pst.)
- 4. kontaktet selger e'ter 10 dager (17 pst.)
- 5. Kjenner ikke fristen (16 pst.)
+ 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44%)
+ 2. Betaling før fristen utløper (34%).
+ 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25%)
+ 4. kontaktet selger etter 10 dager (17%)
+ 5. Kjenner ikke fristen (16%)
Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på
kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og
=== Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene
-kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt
+kan gi ulike utslag, både i retning av holdningsendring, av økt
lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre
mulige forløp.
begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går
tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å
sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre
-"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
+«rasjonelt». Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste
forbrukere slik?
En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye
eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av
-kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan
+kjøpet*. «Aldri så galt så god: for noe» er et ordtak som godt kan
benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges
økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en
viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet
viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
benyttet av kjøperne.
-Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
-Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
-L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
-s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin
-egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
-atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
-å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter
-Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er."
-Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en
-oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander,
-"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side
-278-280].
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
+Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
+1964, side 47-68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
+Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,
+John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
+en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
+mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
+folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
+holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
+sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
+inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
+inkonsistensen er.» Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
+effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
+kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken
+være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer
+og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280].
Konklusjon:
Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse
av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en
-avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
+avtale inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik
rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende
eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir
grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og
selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
-begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de
-forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av
+begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
+forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
forbrukerne blir fulgt opp.
er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte
kjøper.
-Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende
+Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres i følgende
punkter:
1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på
projects / text-angrefrist.git / blobdiff