Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
-interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som blé
+interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble
fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel 3
der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
loven ble vedtatt i 1972. De viktigste dokumentene i
lovgivningsprosessen er:
+Vedtaket i Forbrukerrådet:: Forslag fra Forbrukerrådet om en
+betenkningstid i forbindelse med handelslovens
+borttingingsbestemmelser fra januar 1966footnote:[Forslaget er
+gjengitt i «Medlemsförslag om införande av en regel om betånketid:
+Avtalslagen». Nordiske Rådet. 15. sessionen 1967 17 133/j. Side
+20-21.].
-FIXME Juster formattering side 11
-
-VEDTAKET I FORBRUKER RÅDET
-
-Vedtaket i Forbrukerrådet
-
-Forslag fra Forbrukerrådet om en betenkningstid i forbindelse med
-handelslovens borttingingsbestemmelser fra januar
-1966footnote:[Forslaget er gjengitt i «Medlemsförslag om införande av
-en regel om betånketid: Avtalslagen». Nordiske Rådet. 15. sessionen
-1967 17 133/j. Side 20-21.].
-
-
-DET GRUNNGITTE SPØRSMÅLET
-
-Grunngitt spørsmål i Stortinget
-
+Det grunngitte spørsmålet:: _Grunngitt spørsmål i Stortinget_
++
Grunngitt spørsmål i Stortinget fra representanten Borghild Bondevik
Haga 1. juni 1966 om en vil kunne vente å få en endring i de regler
som nå gjelder for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før en
avbetalingskontrakt blir gyldigfootnote:[Stortingsforhandlinger
1965-66. 1. juni 1966. Side 3140-3141.].
-
-MEDLEMSFORSLAGET I NORDISK RÅD
-
-Medlemsforslag i Nordisk Råd med høringsuttalelser og betenkning
-
+Medlemsforslaget i Nordisk råd::
+_Medlemsforslag i Nordisk Råd med høringsuttalelser og betenkning_
++
Et medlemsforslag datert 26. april 1966 i Nordisk Råd om innføringen
av en regel om betenkningstid i avtaleloven fra 1967. Til forslaget
fulgte høringsuttalelser fra myndigheter og organisasjoner i de
nordiske land og en betenkning fra Nordisk Råds juridiske komite om
sakenfootnote:[Jamfør note 1.].
-
-LOVUTVALGET
-
+Lovutvalget::
Justisdepartementet nedsatte 12. juli 907 ét eget lovutvalg til å
undersøke behovet for å overveie innholdet av en beskyttelsesregel som
gir kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
fristfootnote:[«Innstilling om fragåelse av kjøp mv. i visse
tilfelle». Innstillingen avgitt 12. november 1970. Side 6.].
+Utvalgsinnstillingen:: «Innstilling om fragåelse ved kjøp m.v. i visse
+tilfelle» ble avgitt i november 1970.
-UTVALGSINNSTILLINGEN
-
-Utvalgsinnstilling
-
-- «Innstilling om fragåelse ved kjøp m.v. i visse tilfelle» ble
-avgitt i november 1970.
-
-
-HØRING
-
-Høringsuttalelser
-
+Høring:: _Høringsuttalelser_
++
Innstillingen ble sendt til høring og det kom inn 26 uttalelser til
Justisdepartementetfootnote:[Uttalelsene foreligger som brev i
Justisdepartementet.].
-
-OT.PRP. NR. 14
-
-Odelstingsproposisjonen
-
-- «Ot.prp. nr. 14 (1971-1972) Om lov om angrefrist ved visse avtaler om
+Ot.Prp. nr. 14:: _Odelstingsproposisjonen_
++
+«Ot.prp. nr. 14 (1971-1972) Om lov om angrefrist ved visse avtaler om
forbrukerkjøp:» ble utarbeidet i Justisdepartementet og framlagt for
Stortinget i oktober 1971.
-
-KOMITEINNSTILLINGEN
-
-Innstilling fra Stortingets administrasjonskomité
-
+Komiteinnstillingen:: _Innstilling fra Stortingets administrasjonskomité_
++
Lovforslaget ble behandlet i Stortingets administrasjonskomite, som
avga «Innst. 0.X. (1971-1972) Innstilling fra administrasjonskomiteen
om lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp.»
-
-BEHANDLINGEN I STORTINGET
-
-Loven
-
-- Den endelige behandlingen i Stortingets organer er gjengitt i
-«Forhandlinger i Odelstinget nr. 30 1972. 14. mars = Lov om
+Behandlingen I Stortinget:: _Loven_
++
+Den endelige behandlingen i Stortingets organer er gjengitt i
+«Forhandlinger i Odelstinget nr. 30 1972. 14. mars - Lov om
angrefrist ved visse avtaler ved forbrukerkjøp.» (VEDLEGG 3 OG 4)
-
++
Videre foreligger det henvendelser direkte til Stortinget under
lovbehandlingen og presseomtale i dagsavisene.
-
-LOVKOMMENTAREN
-
-Lovkommentar
-
-Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave til loven
-«Anarefristlov og forbrukerkjøp» i 1974footnote:[Andersen Kristen -
-«Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum Forlag - Oslo
-1974.].
-
+Lovkommentaren:: Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave
+til loven «Angrefristlov og forbrukerkjøp» i 1974footnote:[ANDERSEN
+Kristen «Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum
+Forlag, Oslo 1974.].
Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt
ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
betegnelser som er gitt ovenfor.
-I tillegg kunne det vært ønskelig å suplere dette materialet med
+I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med
samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni 1966
et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
-kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweicaard Selmer
+kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer
viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
Råd.
9 fra Sverige. Disse uttalelsene gir et nyansert spektrum av
vurderinger om «dyktige selgere, som udnytter uerfarene forbrukere» og
om det bør innføres en «ret for köberen til at træde tilbage fra
-aftalen inden for en vis kortere frist, f.eks. 3-5 dage».
+aftalen inden for en vis kortere frist, for eksempel 3-5 dage».
I noen av uttalelsene ble det i argumentasjonen framsatt enkelte
hypoteser om hvilke virkninger en slik fragåelsesrett kunne få. Disse
Industriministeriet, Tjanestemannaorganisationernas sentralforbund,
Justisdepartementet, Departementet for familie- og forbrugersager,
Den norske advokatforening, Tjånstemånnens centralorganisation og
-Landsorganisationen i Sverige.»
+Landsorganisationen i Sverige.
Tjånstemånnsorganisationens centralforbund fremhæver dog, at hele den
finske handelslovgivning trænger til revision og at indførelsen af en
øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
-forekommmer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
+forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
utsalgssteder.
Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
har intet at indvende imod det: Justitieministeriet (som vil afvente
remissytringerne angående Konsumtionskreditutrednings betænkning),
Finlands fackføreningars centralforbund, Overståthållarambetet og
-Kooperativa førbundet."
+Kooperativa førbundet.»
De ulike oppfatninger avspeiles i komiteen ved at flertallet, 8 av
12 medlemmer, gikk inn for følgenderekommendasjon:
den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
-sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforsåaget hadde ment at det
+sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det
kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
-at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi ppkjøperen en
+at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en
betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
til dørsalgstilfelle».
forbrukerne et tilfredsstillende vareutvalg og gi forbrukerne
betryggelse for at de vet hvor de skal henvende seg i tilfelle
reklamasjoner, eller hvis de trenger ytterligere opplysninger om
-varens bruk eller egenskaper 0.1.»footnote:[«Medlemsforslaget». Side
+varens bruk eller egenskaper o.l.»footnote:[«Medlemsforslaget» side
25 og 28.]
Norges Handelsstands Forbund kan på denne bakgrunn nok ikke sies å
[quote]
«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
-ikke skal ha 2 E full og øyeblikkelig gydlighet».
+ikke skal ha full og øyeblikkelig gyldighet».
Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
For å skaffe utvalget et bedre underlagsmateriale, ble FAKTA A/S bedt
om å foreta en intervjuundersøkelse. Inntil 7 spørsmål ble stillet
til et landsomfattende representativt utvalg på 1 555 personer i juni
-1968. 9 pst. hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
-år. 19 pst. av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
+1968. 9% hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
+år. 19% av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
avbetaling opplyste at de ville ha benyttet seg av en rett til å fragå
avtalenfootnote:[Lovutvalgetsinnstilling. Vedlegg 2.].
[quote]
«Bøkene er, gjennom unntak i avbetalingslovenfootnote:[Ifølge
-avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10 pst. kontantbeløp,
+avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10% kontantbeløp,
mens den ordinære kontantandel var 35.], det problemkompleks som
kanskje forårsaker nødvendigheten av en lov om
angrefrist. Forbrukerrådet bør kunne opplyse om andre varer eller
De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
Nordisk Råd i 1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
-for beskyttelsen. dustisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
+for beskyttelsen. Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars 1971, da
Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
En angrefrist er ikke bare kjent i forholdet mellom ektefeller. Fra
det klassiske Athen kjenner en institusjonen «graphe paranomon». Den
-åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon var
-et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
+åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i
+Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon
+var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
-at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[Ulysses and
-the Sirenes: A theory of imperfect rationality. Social Sience
-Information 16(5) side 504.].
+at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
+«Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social
+Science Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
+504.].
=== Konklusjon
projects / text-angrefrist.git / blobdiff