opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
-månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
+månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
kartellnemnd høsten 1971.
overleverte skjemaer solgte persienner.
Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
-regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
-pst. av salgene.
+regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
+salgene.
-Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
-ble overlevert kjøperen.
+Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
+overlevert kjøperen.
I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
-innbetalte beløp m.v.
+innbetalte beløp med videre.
Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
-bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
-tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
+bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full
+tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
bestemmelser.
selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
kom med i en undersøkelse.
-Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
+Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av
støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
-skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
+skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
lavere.
==== Forbrukerne
innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
-salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
+salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
==== Rettsapparatet
==== Konklusjon
-Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
+Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de
begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
-til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
+til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg
av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
foretatt slike kjøp.
For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
-bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
+bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
-eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
-virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til
-"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
+eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
+virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
+«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
-FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
+.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
-utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved
+utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
-påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
+påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
ikke-kjøpere.
De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
-årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
+årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at
kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
-geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
+geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
-dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
+dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
-på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post
-facto" / eller "hare etter"-design.
+på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
+facto» / eller «hare etter»-design.
-Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en
+Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
-=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe
+=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
-opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man
+opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
-FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
+.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
+image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
-En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
-avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
+En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
+avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
-representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
+representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
utvalg B.
være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
-"ikke-kjøperne" skal ha.
+«ikke-kjøperne» skal ha.
Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
-forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
-angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
-administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok
-seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
+forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av
+angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt
+påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
-spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
+spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
-etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
+etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
-intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
-meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn
-kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både
+intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli
+meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
+kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
-I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å
-oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av
+I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
+oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
-C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
-utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian
+C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk
+utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
-årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological
-research. Columbia. 1963. Side 619].
+årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.
+«Sociological research» Columbia 1963, side 619.].
Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
-"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være
-misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
+«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
+misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
-mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
+mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring.
-=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
+=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
-angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og
-"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
-kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
-undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en
-sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
+angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
+«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
+kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
+undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
+sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
-kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
+kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig.
Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
-"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
+«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
-til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er
-det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like
-sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som
+til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er
+det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
+sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
-Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
+Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall,
+New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
-hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
-to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
+hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
+to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
-utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
+utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
-påvirke "etter"-situasjonen.
+påvirke «etter»-situasjonen.
-Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
-begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke
-lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske
+begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
+lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man
her undersøker loven i praksis slik den virker for
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
-forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i
+forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare
-etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
+betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare
+etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
-stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
-survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en
+stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et
+survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
bygger på:
-FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
+.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
+image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
40.
Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet").
-
+eget vedlegg.footnote:[Høivik side 22.] footnote:[Hellevik side
+62.] footnote:[Martinussen, Willy «Fjerndemokratiet. Sosial ulikhet,
+politiske ressurser og politisk medvirkning i Norge», ISBN 8205058563,
+Gyldendal Norsk Forlag, 1973.]
+// Ottar Hellevik,? <URL: https://www.researchgate.net/profile/Ottar-Hellevik >
+// Tord Høivik? <URL: https://www.researchgate.net/profile/Tord-Hoivik >
projects / text-angrefrist.git / blobdiff