opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
-månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
+månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
kartellnemnd høsten 1971.
kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
-virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til
-"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
+virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
+«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
-FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
+.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
-utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved
+utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
-påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
+påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
ikke-kjøpere.
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
-dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
+dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
-på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post
-facto" / eller "hare etter"-design.
+på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
+facto» / eller «hare etter»-design.
-Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en
+Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
-=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe
+=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
-opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man
+opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
-FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
+.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
+image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
-"ikke-kjøperne" skal ha.
+«ikke-kjøperne» skal ha.
Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
-spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
+spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
-etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
+etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
-meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn
-kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både
+meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
+kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
-I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å
-oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av
+I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
+oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
research. Columbia. 1963. Side 619].
Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
-"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være
-misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
+«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
+misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
-=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
+=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
-angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og
-"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
-kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
-undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en
-sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
+angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
+«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
+kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
+undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
+sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
-"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
+«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
-til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er
-det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like
-sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som
+til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er
+det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
+sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
-påvirke "etter"-situasjonen.
+påvirke «etter»-situasjonen.
Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
-begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke
-lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
+lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
her undersøker loven i praksis slik den virker for
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
-betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare
-etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
+betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
+etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
-survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en
+survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
bygger på:
-FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
+.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
+image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
40.
Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet").
-
-
+eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
projects / text-angrefrist.git / blobdiff