Bytt merkelig parantes med referanser i slutten av kapittel 4 med fotnoter.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap03.adoc

diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc
index 20c5bbe60df75c0512bdd99140fcdb55254ced44..d8b390282a69dd1d3299d406231f2f790fd6b8b0 100644 (file)
--- a/rapport-kap03.adoc
+++ b/rapport-kap03.adoc
@@ -1,13 +1,12 @@
-

 == Om formålet med loven og mulige virkninger
 
 === Innledning
 
 Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
 == Om formålet med loven og mulige virkninger
 
 === Innledning
 
 Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og

-selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
+selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være

 alternativer til eller benyttes sammen med
 alternativer til eller benyttes sammen med

-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om

 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
 forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
 forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].


@@ -15,41 +14,46 @@ forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og

-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
-forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
-for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
-lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
-rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
+forbrukerinformasjon», ISBN 8200704769, side 3,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036]. Mer generelt
+er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som
+har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av
+lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne
+hevde dem»footnote:[NOU 1978:37 «Offentlig informasjon»,
+ISBN8200704548, side 32,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078].

 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor

-selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
+selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers

 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
 
 Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
 
 Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker

-etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
+etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene

 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.
 
 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.
 

-Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen
-om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
-Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
-funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
-Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
-har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
-oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
-formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
-vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
+Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
+om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»,
+ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113,
+https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119.  Se også
+AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
+Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
+at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
+at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
+ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
+grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
+oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].

 
 På basis av generelle mål formuleringer er det
 
 [quote]
 «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
 
 På basis av generelle mål formuleringer er det
 
 [quote]
 «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre

-dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
+dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det

 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle


@@ -71,9 +75,9 @@ Videre er det
 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike

-finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
-til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå 1 oppgavestrukturen
-er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
+finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
+til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen
+er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være

 avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
 
 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
 avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
 
 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse


@@ -108,25 +112,25 @@ eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.
 Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
 Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan

-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene

 gir.
 
 gir.
 

-De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I
-avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
+De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
+avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i

 selgerfirmaene for forbrukerne.
 
 
 selgerfirmaene for forbrukerne.
 
 

-=== Målformulerioger i lovforberedelsen
+=== Målformuleringer i lovforberedelsen

 
 ==== Generelle mål
 
 Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
 
 ==== Generelle mål
 
 Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av

-lovutvalgets imstilling:
+lovutvalgets innstilling:

 
 [quote]
 
 [quote]

-«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
-kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
+«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
+kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i

 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige


@@ -136,7 +140,7 @@ o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige

-avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
+avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets

 sikkerhet.»
 
 [quote]
 sikkerhet.»
 
 [quote]


@@ -144,10 +148,10 @@ sikkerhet.»
 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de

-fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
+fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin

 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne

-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)

 Side 2]
 
 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
 Side 2]
 
 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt


@@ -165,20 +169,20 @@ og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1
 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som

-hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
-Johan. Theory and Methods of Social Research.  Oslo
-1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
+hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
+«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
+1976. Side 324-325.].

 
 I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
 
 I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende

-grunngitte spørsmål 1 Stortingets
+grunngitte spørsmål i Stortinget:

 
 [quote]
 
 [quote]

-«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for
+«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for

 omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
 avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
 nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
 Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
 omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
 avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
 nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
 Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en

-tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
+tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]

 
 Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
 
 
 Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
 


@@ -198,13 +202,13 @@ Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd.
 
 Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
 
 Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser

-en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
+en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:

 
 [quote]
 «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
 for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
 kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
 
 [quote]
 «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
 for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
 kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet

-betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele
+betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele

 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
 virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
 virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets


@@ -216,7 +220,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for

-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972) Side 6]

 
 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 følgende mål:
 
 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 følgende mål:


@@ -229,7 +233,8 @@ knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til
 rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
 virkninger på disse fire områdene:
 
 rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
 virkninger på disse fire områdene:
 

-FIXME Lag figur 3.1 på nytt side 33
+.Mulige virkninger av loven
+image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"]

 
 ==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene
 
 
 ==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene
 


@@ -240,7 +245,7 @@ oppfylt.
 
 Informasjonsplikt.
 
 
 Informasjonsplikt.
 

-Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
+Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen

 eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
 kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
 vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
 eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
 kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
 vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så


@@ -254,7 +259,7 @@ kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større

-forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling

 Side 17]
 
 Følgende konkrete mål kan stilles opp:
 Side 17]
 
 Følgende konkrete mål kan stilles opp:


@@ -264,7 +269,7 @@ angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp.
 
 Rett til å heve avtale eller ordre
 
 
 Rett til å heve avtale eller ordre
 

-I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
+I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på

 visse betingelser. Det er et konkret mål at
 
 Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
 visse betingelser. Det er et konkret mål at
 
 Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om


@@ -276,14 +281,14 @@ Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og

-oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
+oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i

 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
 mål.
 
 De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
 mål.
 
 De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på

-områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
+områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget

 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
 en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
 en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til


@@ -314,11 +319,11 @@ og at
 Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
 skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
 
 Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
 skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
 

-Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles
+Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles

 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
 loven aktivt.
 
 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
 loven aktivt.
 

-En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
+En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en

 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
 
 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
 


@@ -328,10 +333,11 @@ lovvirkningene. En kan få kunnskap om
  * kjøpsatferd og
  * kjøpserfaringer
 
  * kjøpsatferd og
  * kjøpserfaringer
 

-Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en
+Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en

 undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
 
 undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
 

-FIXME lag figur 3.2 undersøkelsesområder osv side 36
+.Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
+image::images/undersoekelsesomraader.svg[scaledwidth=100%,align="center"]

 
 Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
 direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter
 
 Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
 direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter


@@ -345,15 +351,15 @@ grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.
 
 Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
 
 Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at

-forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
-enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
+forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
+enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i

 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
 Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
 
 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
 Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
 

-Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
+Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til

 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
 
 Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
 
 Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt


@@ -378,7 +384,7 @@ Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp
 
 Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
 
 Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil

-kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
+kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere

 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
 
 Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
 
 Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode


@@ -424,13 +430,13 @@ Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
 måte:
 
 Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
 måte:
 
 Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar

-mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
+mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.

 
 I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
 tas med for fullstendighetens skyld.
 
 
 I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
 tas med for fullstendighetens skyld.
 

-Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte f.eks. på at
+Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte for eksempel på at

 
 Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
 
 Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til