=== Forbud mot direkte salg
-Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke
+Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
-kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere
-frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
-kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
-forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
+kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
+frist»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 6]. Utvalget vurderte
+også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud
+mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en
+angrefristregel.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
og behovet for slik handel og
[quote]
-om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den
-nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
-adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote}
+om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
+den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
+adgangen til borttinging og oppførsel.footnote:[Ot.prp. nr. 14
+(1971-72) side 8]
-Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å
+Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
-begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen
-(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes
-i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
-lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
-i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som
-konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
-
-Fra Handelsdepartementet foreligger nå et
-utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende
-handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel
-foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast
-uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel
-gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå.
-Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de
-problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i
-adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette
-forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring.
-ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den
-husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å
-bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt
-mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine
-ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre
-aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på.
-- økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og
-forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et
-viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites
-"Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan
-sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg
-mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk
-forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å
-imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan
-være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
-stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og
-klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og
-prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må
-forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene
-har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå
-blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller
-vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa
-valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i
-markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre
-forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking
-gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med
-enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, -
-følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å
-skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde
-kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape
-en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker."
-Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
-vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre
-angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten
-mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter".
-Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i
-innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg,
-selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene.
-”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig
-som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene
-til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til
-planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste
-salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for
-sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i
-kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
-"jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42
-pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter
-anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19
-pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt
-varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For
-direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri
-vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes
-suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det
-er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre.
-Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i
-forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige
-torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over
-produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og
-kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet
-ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være
-riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer
-utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11)
-Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
-oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt
-om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot
-uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre
-salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes
-nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet
-forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er
-skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og
-bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første
-kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå
-en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer.
-Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at
-denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede
-som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i
-forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter
-kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
-bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang
-til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved
-selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man
-vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av
-produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker.
-Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye
-selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon
-og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
-som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell
-bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for
-ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet
-skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes
-suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri
-konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer.
-Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling
-av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele
-sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter
-før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir
-salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil
-variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved
-dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at
-omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da
-muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de
-prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt
-etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en
-ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner
-en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
-betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et
-samfunn med prisstigning 07 pris<ompensasjon i inntekten. Både avbetaling uten
-tillegg og samms pris ved dørsalg som i bokhanr 21 er salgsarjgumenter ved
-boksala. En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behc, for
-forbruksare ttove- i distriktene og kan bet, en velkommey konkurranse for de
-stedlige selgere. Lovutvalget pelte "imidlertid på at on behovet for
-direktesalg lan svnes mindre >åtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn
-tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn
-kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29
-tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like
-skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er
-høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er
-de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere
-kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et
-bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert
-tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø.
-Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de
-geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast
-salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til -
-forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og
-den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur --
-produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for
-øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør
-baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige
-miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den
-stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU
-197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget
-(Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen)
-innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de:
-gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld.
-nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin
-tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets
-diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel
-til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted
-skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha
-rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc
-kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En
-hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet
-opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
-forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9
-viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en
-sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere
-scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil
-måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig
-vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet
-et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En
-tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig
-alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en
-selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å
-la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige
-konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg
-til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert
-firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine
-navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
+begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
+Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
+måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
+lovgivning.»footnote:[Innst. 0.X. (1971-1972) side 2] Stortingets
+administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til
+Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at
+man neppe kan forby dørsalg.footnote:handelslov[Forslag til ny
+handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni
+1979. 212 sider]
+
+Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
+handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til
+nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å
+drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
+handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
+innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
+den kommune hvor hendelen skal foregå.
+
+Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
+lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
+innskrenkning i adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
+vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område.
+
+==== Argumenter for innføring av et forbud
+
+I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
+husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
+til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
+husholdsmedlemmene:
+
+ * økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
+ forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger
+ mellom forbruk og andre aktiviteter.
+
+ * økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
+
+ * økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
+ forbruksmønster og forbruk på sikt.»
+
+Ved behandlingen av meldingenfootnote:[St.meld. nr. 44 (1977-1978) «Om
+forbrukerpolitikken», side 91. Innst, S. nr. 254 (1977-1978), Side
+5-7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets
+administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og
+mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske
+representantene.] ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de
+ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite:
+
+[quote]
+____
+«Med forbrukerpolitikk menes:
+
+Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
+bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
+og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.
+
+En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
+utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
+behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
+forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
+stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
+konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
+____
+
+Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
+og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
+forutsetningene for dette være til stede. En slit forutsetning er at
+husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. de forskjellige
+salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken grad de gjør det
+enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen.
+
+Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
+egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
+å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.footnote:[JONSS0N,
+Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av
+larobocker i marknadsforing», ISBN 9129531446, Raben & Sjøgren,
+Stockholm 1979. side 40] Det kan være spørsmål om en
+
+ * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
+ (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
+ butikk) med liten eller ingen konkurranse,
+
+ * **følelsesmessig** innskrenkning, der en gave eller personlig salg
+ er avsett til å skape kjøpetvang eller
+
+ * **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
+ kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
+ til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
+ eget og andre varemerker.»
+
+Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
+vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
+å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
+uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
+ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
+sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
+lovforslaget.footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 1]
+
+De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
+arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
+skinninnskrenkning av valgmulighetene. Potensielle kjøpere får
+vanligvis kort tid til å fatte sin beslutning, samtidig som
+salgstilbudene ofte framstilles som unike i pris og
+kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold
+til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir
+begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
+at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
+
+Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
+6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
+kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
+bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
+tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
+kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46
+pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
+tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
+
+For direktesalgsformene kan en argumentere med at dersom forbrukeren
+av egen fri vilje handler impulsivt eller på arnen måte uoverlagt, er
+det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hver enkelt kan
+foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
+slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
+slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
+skal opptre.footnote:[JONSSON, E. side 15 og 39]
+
+Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
+skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
+betalingsmuligheter. Tidspresset og kjøpsforventningene fra selger vil
+nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
+vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
+hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
+som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.footnote:[NU 8 1977: 17
+DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN 91-7052-302-9, Nordisk
+Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel side 113-174.]
+
+Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
+oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
+ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
+at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
+strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
+«utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
+slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
+alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
+meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
+
+Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
+et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten
+ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
+avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
+husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
+kunne oppfatte det slik at denne har krav på endel av den gjestfrihet
+som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk.
+Gjestfriheten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til
+gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje
+også oppfatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
+bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få
+tilgang til den mulighet gjestfrihetsnormene gir for å avslutte et
+salg.
+
+Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system.
+Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel
+organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av
+bestillingslister for hver deltaker. Med utgangspunkt i det sosiale
+nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg. Av
+vennehensyn er det ofte vanskelig å si nei til en invitasjon og det er
+hyggelig å treffe venner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
+som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet.
+
+Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og
+utnytting av normer for gjestfrihet bør være sterkt begrenset om fri
+konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste
+konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
+må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
+pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
+Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
+utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
+opp på nytt i hele sin bredde.»footnote:[Forbrukerombudsmannen har
+ikke utarbeidet regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført
+drøftelser med to firmaer, Tupperware (diverse plastartikler) og
+Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak
+1516.74.]
+
+Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
+finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
+salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen
+vil variere etter produkt og omsetningsform.
+
+For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
+reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
+følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
+handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
+skulle gi.
+
+Bøker selges også ofte på avbetaling uten tillegg i prisen. Dette
+betyr i realiteten at merkostnadene ved avbetaling betales av alle
+kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål
+at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det
+motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
+betalingen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - desto mer lønnsomt
+i et samfunn med prisstigning og priskompensasjon i inntekten. Både
+avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er
+salgsargumenter ved boksalg.
+
+En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
+forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
+for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
+for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
+kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
+dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
+behovet skulle være minst, nemlig i byer og
+tettsteder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18.] Kapittel 5
+viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til
+dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i
+blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og støvsugere er
+de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter som de fleste
+forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
+
+Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
+underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
+varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmiljø.
+Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.
+
+I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
+handel utenom fast salgsted til forbrukerne
+vurdert.footnote:[Forslaget til ny handelslov side 92] Det pekes
+særlig på hensynet til
+
+ * forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
+ * forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
+ en stabil butikkstruktur
+ * produsenter og andre omførselshandlende
+ * generelle samfunnsinteresser for øvrig
+
+Hovedkonklusjonen er at
+
+[quote]
+____
+«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
+utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
+medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
+mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
+sårt kunne trenge.
+
+I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
+samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
+konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
+og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
+de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
+nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
+sin tilslutning til.
+
+De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
+om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
+forbrukerne burde innskrenkes.
+____
+
+I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
+tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
+fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
+kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
+foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handalslov side 98]
+
+En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
+markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
+usmakelige forretningsmetoder».footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 2]
+Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens
+angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av
+direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at «de selgere
+som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige
+salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre
+veier» (Mål 3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller
+selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil
+best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning
+for firmaer og selgere er også et mulig alternativ.
+
+Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
+måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
+være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten
+særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de
+misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av
+en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste norske
+forbrukere stå ved de dokumenter de har satt sine navn på.
+Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer.
-Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned
-spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at
-:elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få
-henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud
-vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale
-forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og
-aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
-salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig
-omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon.
-Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av
-anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig
-skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
-informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt
-utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje
-personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk
-oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
-svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne
-slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos
-forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
+
+Et forbud vil legge beslag på minst offentlige reassurer.
+Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nødvendig
+ned spesielle informasjonstiltak, godkjenningsordninger eller
+oppfølging av at selgere overholder sin opplysningsplikt.
+Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette
+området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil kunne tillegges den
+lokale lokale politimyndighet. De lokale forretningsinnehavere vil
+sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til
+det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
+salgsvirksomhet vil også være begrenset.
+
+Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av
+husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
+fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
+Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
+til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
+informasjonsunderlag for et kjøp.
+
+De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salgssted.
+Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller
+automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å
+kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
+svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et
+minne slik at oppringning fortsetter helt til hele salgsbudskapet er
+avspilt hos forbrukeren.
+
+Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
-Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme
-innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har
-ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune
-vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted.
-Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil
-skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d"
-reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet
-til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre
-ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
-samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell
-kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget
-60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det
-enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne
-sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt
-som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid
-også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01
-særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For
-mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet
-til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane
-ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg
-innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør
-kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for
-ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen
-som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold
-til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har
-viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som
-directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den
-sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e
-aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa
-funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må
-anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige
-salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et
-begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle
-parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et
-bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige
-sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ?
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste
-argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en
-fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg.
-Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige
-rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere
-overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre
-angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å
-utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av
-anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet
-probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det
-ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås
-bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot
-direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en
-salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett
-tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid
-fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel:
-1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike
-omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til
-vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få
-eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper.
-Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler
-butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. -
-Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man
-slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
-demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er
-konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal
-tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for
-omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21)
-42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg
-av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær,
-blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev
-fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker,
-trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og
-brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på
-offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De
-samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler,
-skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående
-kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil
-kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere,
-møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme,
-toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres
-slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur
-for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme
-srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og
-nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik
-at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot
-direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som
-det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre
-informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
-lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
-»t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens
-ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt?
-6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke
-rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset
-grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om
-anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin
-bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om
-sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia
-opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og
-forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget,
-vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord
-fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens
-inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at
-kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec
-betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken
-betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan
-nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved
-det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på
-størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å
-vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke
-sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning
-for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at
-rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50.
-Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell>
-skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren.
-Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med
-angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av
-$4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige
-opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har
-svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for
-relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? -
-Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av
-109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en
-slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko
-for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n
-vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om
-at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene
-er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet,
-vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene
-de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge
-selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget
-mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble
-inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift.
-For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema
-ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at
-beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE
-oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller
-avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot
-påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En
-tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse
-om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik
-tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens
-sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi
-rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en
-finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt
-informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har
-omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7
-bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De
-fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem
-oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som
-lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt
-innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger.
-Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig
-større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke
-har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats
-behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan
-enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og
-fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt
-informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at
-det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24)
-Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere
-informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/
-Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført
-returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere
-for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for
-at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del
-av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke
-i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen
-regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57.
-Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som
-ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell
-for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig
-infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke
-gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
-står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet
-si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en
-vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller
-tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det
-mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er
-ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært
-mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan
-forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak
-kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje
-ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den
-svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig
-rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke
-gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så
-mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en
-innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4
-Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar
-angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke
-enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, -
-kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet
-mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og
-bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens
-starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga
-ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne
-mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne
-mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om
-avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden.
-Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre
-mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
-kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til
-vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en
-ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når
-denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør:
-og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom.
-Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
-forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et
-inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit.
-Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli
-kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre
-selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid
-vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der
-norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre
-medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle
-større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne
-retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
-svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet
-har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått
-at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til
-det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden
-bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik
-endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
-tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet
-har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av
-fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10
-daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger.
-De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde
-fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og
-i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne
-vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt
-kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter
-10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn
-for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til
-ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil
-imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen
-som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved
-å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre
-tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar
-over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle
-yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse
-ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen,
-som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får
-varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte
-er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen
-at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn
-ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
-66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i
-forbindelse med at selgeren innleder
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt
-det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke
-nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor
-selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en
-lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt?
-Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter
-selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av
-kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre
-systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt
-eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne
-at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til
-tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av
-anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen.
-Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør
-vurderes.
+Salgsformen har begrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig.
+De samme innvendinger som er reist mot personlig salg utenfor fast
+salgssted har gyldighet også for telefonsalg. Et forbud for denne
+salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår
+utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
+begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.
+
+Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
+kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
+fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.footnote:[I
+RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitikk», ISBN 87-422-6243-7, Det danske forlag, Albertslund
+1977, side 321.] I begrunnelsen for forslaget vises det til de
+generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
+kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
+vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
+økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
+vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
+direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
+selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
+Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
+også samfunnspolitiske argumenter med.
+
+Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
+salgsformene kan oppsummeres slikt
+
+ * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
+ forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
+ ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
+ kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
+ forbrukernes valg.
+
+ * Ut fra et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosiale
+ nettverk(vennskapsbånd) og normer for gjestfrihet være sterkt
+ begrenset. For mange produktgrupper blir kontaktprisen som må
+ belastes hvert enkelt kjøp høy. Innsparingen for forbrukerne i
+ forhold til kjøp fra fast utsalgssted blir dermed begrenset.
+
+ * Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en
+ stabilitet i lokalsamfunnet som direktesalg mangler. Dette salget
+ fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge.
+
+ * Forbrukerne i undersøkelsen er generelt skeptiske til de aktuelle
+ salgsformene. Et flertall mener at telefonsalg bør forbys.
+
+ * Ut fra funnene i undersøkelsen, slik de er gjengitt i kapittel 9,
+ må angrefristsystemet sies å bidra lite direkte til begrensningen
+ av utilbørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer effektivt.
+
+ * Telefonsalg har foreløpig et begrenset omfang og bør kunne stanses
+ uten ulemper for praktisk talt alle parter.
+
+ * Direktesalg, og særlig direktesalg uten kontant betaling, er et
+ bidrag til høyere privat forbruk, noe som ut fra kort- og
+ langsiktige samfunnshensyn ikke er uproblematisk.
+
+==== Argumenter mot innføring av et forbud
+
+Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er
+selvfølgelig at en fragåelsesrett vil kunne lette eller kanskje løse
+problemene ved direktesalg. Lovutvalget mente at den løsning de
+foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettighetsopplysninger
+
+[quote]
+kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
+de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
+angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
+til å utvise større forsiktighet i valg av
+metoder.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
+
+Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
+det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
+selgere nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt
+forbud: De generelle målene for tiltaket nås bedre ved en revisjon av
+loven enn med et forbud.
+
+Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
+selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
+landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
+måte.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18] Direktesalg gir
+arbeidsmuligheter på hel- og deltid for mange mennesker, og hensynet
+til disse må også telle med.
+
+Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
+at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
+tilskudd til vareforsyningen fra den stasjonære handel. Varemangelen
+kan være generell (få eller ingen butikker i distriktet) eller være
+begrenset til visse varetyper. Ferskvaretilbudet kan for eksempel
+mange steder være dårlig. Andre steder mangler butikktilbud på
+forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
+og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
+slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
+demonstrert, og oppnår levering «på døra»footnote:[Forslaget til ny
+handelslov side 92].
+
+I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
+fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
+handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
+forbrukere er foreslått generelt tillatt i
+lovforslaget:footnote:[Forslaget til ny handelslov side 118]
+
+ * Handel fra produksjonssted
+ * Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
+ fast salgsted fra produsenter
+
+ * Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter og naturprodukter som
+ ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
+ oppkjøpere
+
+ * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
+
+ * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
+ tidsskrifter og lignende
+
+ * Salg av kunstgjenstander og brukskunst på utstillinger i dertil
+ egnet lokale
+
+ * Salg av visse næringsmidler på offentlige arrangementer
+ (idrettstilstelninger, filmforestillinger og så videre). De samme
+ produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende
+ småartikler, skal også kunne selges fra hoteller,
+ bevertningssteder, rutegående kommunikasjonsmidler, militært område
+ og på skip
+
+Hvilke produktgrupper vil kreve kommunal tillatelse? I følge tabell
+5.4 blir det oftest
+
+ * støvsugere,
+ * møbler, utstyr, persienner,
+ * symaskiner,
+ * kjøkkenutstyr,
+ * sminke, parfyme, toalettartikler og
+ * sko
+
+Argumentene mot generelt forbud kan oppsummeres slikt:
+
+ * En fragåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn et generelt
+ forbud for å løse forbrukernes problemer på direktesalgsområdet
+ * Et forbud vil ramme seriøse selgere
+
+ * Omførselshandel og borttinging kan representere et nyttig og
+ nødvendig tilskudd til vareforsyningen for i husholdet
+
+=== Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
+
+Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede
+vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I generelle
+diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til
+forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
+lovpåbud.
+
+I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
+et bedre samsvar mellom målene for lovtiltaket og virkningene i
+selgerfirmaer og for kjøperne.
+
+Lovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen var lavt: 6 av 10
+kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av
+hvilke rettigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne
+når i begrenset grad frem til dem som trenger den. Den muntlige
+selgerinformasjonen om angrefristen synes heller å gjøre det lettere
+for selgerne å sikre seg sin bestilling.
+
+==== Bedre informasjon via selger
+
+For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
+skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
+etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
+Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
+informasjonsplikten slik:
+
+[quote]
+____
+§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
+at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
+fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
+ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
+betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
+hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
+tillegges kan neppe tenkes.
+
+I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
+punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
+størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
+vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøperne i
+forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
+til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
+at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
+form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
+skjedd på nærværende område.footnote:[ANDERSEN, Kristen.
+«Angrefristlov og forbrukerkjøp» Johan Grundt, Tanum forlag, Oslo
+1974, side 30]
+____
+
+Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
+eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
+orientering av selgeren.
+
+Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med
+angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
+praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
+pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
+i kapittel 2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt
+skjemabruk.
+
+Hva er risikoen for selgerfirmaene ved å ikke gi kjøperne de
+foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at
+kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av 109-dagersfristen. Ut fra funnene
+i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet. Så få at
+bestemmelsen må kunne sies å utgjøre en minimal risiko for det enkelte
+selgerfirma.
+
+Om opplysningene ikke er levert og kjøperen vender seg til selgeren,
+har en ikke sikkerhet for at kjøperer får beskjed om at hevingsretten
+gjelder ut over 10-dagersfristen. Om de pliktige opplysningene er
+trykket på et eget skjema og ikke på det dokument kjøpere har
+undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt
+formularet. Kjøperen kan mene det motsatte og påstand vil stå mot
+påstand.
+
+En løsning ville være å pålegge selgeren bevisbyrden for at
+angrefristopplysningene er overlevert. Lovutvalget mente at det var
+vesentlig at opplysningene om kjøperens rettigheter ble inntatt i
+selve dokumentet der kjøperen satt sin forpliktede underskrift.
+Forsalget ble fraveket i odelstingsproposisjonen. Begge løsninger,
+eget skjema og opplysninger i ordre- eller avtaleblanketten, ble
+tillatt. Grunnen var at begge løsninger i like stor grad å være egnet
+til å påkalle kjøperens oppmerksomhet.
+
+Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet
+er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon.
+Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.
+
+En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
+bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
+Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
+fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
+benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
+lenger kunne betegnes som liten.
+
+==== Offentlig rettighetsinformasjon
+
+De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil
+kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig
+side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
+forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at
+mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
+mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
+dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
+samme omfang som lovkunnskap.
+
+Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en økt
+informasjonsinnsats måtte baseres på å **endre** forbrukernes
+oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
+vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
+områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
+oppfatninger.footnote:[BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human
+behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace & World, Inc,
+New York, Chicago, Burlingame 1964. Harcourt, side 543.]
+
+Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
+at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
+uforandret eller så kan økt innsats bidra til å aktualisere og
+fastlåse etablerte, feilaktige rettighetsoppfatninger.
+
+En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
+bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
+seg for kjøp.footnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18.]
+
+Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
+forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
+Domus/Samvirkelaget, fra IKEA og andre som på bestemte betingelser har
+innført returrett for mange av sine produkter. Disse ordningene er
+vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefristsystemet.
+
+En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunne
+heve sitt kjøp eller sin bestilling. En betydelig del av budskapet må
+omhandle rettigheter angrefristloven ikke gir: Den gjelder ikke i
+vanlige forretninger, den gjelder ikke ved kontant betaling og
+tidsfristen regnes ikke fra det tidspunkt varen mottas. Budskapet må
+bli komplisert.
+
+Som vist i kapittel 9 kan vi stå overfor flere alternative
+etterkjøpsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt søker
+rettighetsinformasjon.
+
+En kan ikke uten videre bygge på en enkel rasjonalitetsmodell for
+etterkjøpsatferden.
+
+Tilsammen betyr dette at en økt offentlig informasjonsinnsats om
+dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det kan ikke gis rimelig
+sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
+står i rimelig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikke med
+sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for
+kjøperne.
+
+I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
+supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
+kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
+av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
+loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
+som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
+i punkt 10.4.
+
+==== Forslag
+
+Som et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige
+selgerinformasjon forbedres. Dette kan skje ved at fagdepartementet
+gjennomgår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til
+krevene i lovbestemmelsene.
+
+En økt generell offentlig rettighetsinformasjon om angrefristloven
+utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Den kan hverken gis
+sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
+står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning
+vil være til størst fordel for kjøperne.
+
+=== Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
+
+På hvilke punkter kan angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret må
+omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte:
+
+ * fristens starttidspunkt og lengde,
+ * kjøperbekreftet bestilling,
+ * skillet mellom kontant- og kredittkjøp,
+ * skillet mellom varer og tjenester,
+ * utvidet forbrukerkjøpsbegrep,
+ * angre- og bytterett ved andre salgsformer og
+ * tillatelser
+
+==== Fristens starttidspunkt og lengde
+
+Fristens starttidspunkt.
+
+Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
+ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
+blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
+mottatt. 41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
+bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
+etter utløpet av 10-dagersperioden.
+
+Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få
+bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
+kjøpsbetingelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være
+til vesentlig ulempe for selgeren?
+
+Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist
+regnet fra den dag varen ble mottatt. Først når denne fristen utløper
+må kjøperen ha bestemt seg. At denne ordningen er innført og beholdt
+må tas som en bekreftelse på at den er bedriftsøkonomisk lønnsom.
+
+Returordninger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
+forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan
+få et inntrykk av å få en service eller en gratisytelse som en
+spesiell tillit. Denne tilliten kan forplikte. Om produktet ikke
+beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
+selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
+Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
+inngi slike forpliktelser.footnote:[JONSSON, E., side 107-108.]
+
+I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
+nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
+annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
+forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
+praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
+svært lite for bokomsetning som foregår ved
+dørsalg.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 17]
+
+Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
+flyttes fra bestilling- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet
+varen mottas:
+
+[quote]
+Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning
+til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør angrefristloven
+gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av
+angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
+tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty.
+
+Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. En
+forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken
+først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den.
+
+Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
+nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
+besøket hos kjøperen».footnote:[Lovutvalgets innstilling side 22]
+Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget.
+
+Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
+vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
+tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere
+varen levert etter 10 dager.
+
+Fristens lengde
+
+I lovproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers
+frist blant annet fordi man ønsket å ta hensyn til ukependlerne.
+Stortingets Administrasjonskomite viste at
+
+[quote]
+en syvdagers frist vil imidlertid være noe kort i de mer
+avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter
+posten i hjemmene bare noen få dager i løpet av uken. Ved å forlenge
+angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre
+tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
+**Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
+den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
+angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
+om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
+måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
+gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
+uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
+at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere
+fordeler enn ulemperfootnote:[Innst. O.X (1971-72) side 3].
+
+Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
+
+Erfaringene fra Danmark viser at mange klager først fremsendes i
+forbindelse med at selgeren innleder inkassosak. En gjennomgang av
+sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
+sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
+forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
+frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.footnote:[Se avsnitt
+8.2.]
+
+Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
+mer effektivt?
+
+
+Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter
+selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen
+av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
+kunne gjøre systemet mer effektivt.
+
+Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
+var erlagt.
+
+Selv med en utvidelse av fristen, vil en likevel finne at mange
+forbrukere ikke hever sin hestilling til tross for sin misnøye og til
+tross for utilbørlige salgsmetoder.
+
+Forslag
+
+Ved opprettholdelse av angrefristsystemet bør fristen regnes fra det
+tidspunkt kjøperen mottar varen. Spørsmålet om å utvide fristen til
+betaling helt eller delvis er erlagt bør vurderes.
==== Kjøperbekreftet bestilling
-En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med
-kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg
+En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misfornøyd med
+kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få av disse kjøperne vender seg
til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.
Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
-inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
-rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser
-at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik
-intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt
-føre til at de ikke hever bestillingen.
-
-FIXME Hva betyr lo/10 på side 143?
-
-Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for
-foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen
-som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag
-begrenser bruken av fragåelsesretten.
-
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være
-ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat
-salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v
-opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian
-etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al
-bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke
-selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få
-tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av
-produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil
-selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for
-avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens
-ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at
-kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske
-problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av
-kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til
-at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har
-vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser
-son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til
-aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse
-direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og
-som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er
-avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere
-som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet
-bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp
-Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra
-fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et
-tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos
-kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
-fristens utløp *oretok vesentlig mer
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte
-kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø»
-og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at
-kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra
-forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de
-tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik
-som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til
-selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge
-produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal
-cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid
-har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at
-fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har
-noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har
-fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de
-har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at
-de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil
-det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og
-lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte
-dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en
-fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det
-foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
-prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett
-med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil
-ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer.
-Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn
-det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør
-fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo
-at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at
-det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra
-Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke
-*orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler.
-Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng
-hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde
-for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at
-ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i
-landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike
-kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets
-administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men
-tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til
-ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike
-servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange
-: av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor
-ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved
-direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for
-å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub >
-rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området.
-10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert
-som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene
-framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
-omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om
-"behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31)
-Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til
-avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner
-skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om
-det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
-grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den
-oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er
-særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er
-næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler
-forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved
-bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom
-den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet
-justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp
-slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister
-mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med.
-Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av
-forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet
-"forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp"
-i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er
-definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist
-ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i
-lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
-særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell
-interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter,
-f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville
-det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
-83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i
-komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I
-framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det
-foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse
-avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der
-forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter.
-at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg."
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon
-av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av
-forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer
-Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet
-begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast
-utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager
-utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke
-ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En
-undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller
-salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en
-fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en
-bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på
-avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en
-kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
-iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87.
-Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32)
-Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser.
-Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis
-vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under
-forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og
-at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene
-igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det
-samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte
-varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på
-«vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har
-ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
-setter pris
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte
-butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd
-mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
-Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer
-f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12
-dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer
-som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt
-spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
-at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av
-varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir
-benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89.
-Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range
-problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5.
-erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres
-problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i
-Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for
-de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som
-oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også
-forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25
-pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle
-salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig
-veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En
-gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere
-har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto
-overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn
-er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før:
-til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt.
-For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går
-til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å
-be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil
-stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan
-føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra
-hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i
-Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede
-har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast
-salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92.
-Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås
-vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2
-10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre
-at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å
-bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles
-krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved
-salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke
-krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik
-ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere
-fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom
-godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le
-være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming
-og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir
-om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være
-tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene
-avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i
-forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av
-godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av
-salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra
-hensynet til forbrukernes valgfrihet.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen
-hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke
-ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive
-skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF)
-anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter
-:ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en
-overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud
-bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i
-flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en
-slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste
-omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
-selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a
-at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet
-om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om
-forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg
-er uønsket skal respekt res.
+inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett.
+Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
+betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
+Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
+ikke hever bestillingen.
+
+Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
+foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
+som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
+dag begrenser bruken av fragåelsesretten.
+
+En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av
+avtalen inntil bestillingen er bekreftet skriftlig etter at
+salgstilbudet er presentert. En kan bygge et angrefristsystem på en
+aktiv oppfølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant
+flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
+at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
+ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
+forbrukerenfootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Forbrukeren
+vil få tid til å vurdere alternative produkter og til å vurdere
+nytteverdien av produktet.
+
+Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil
+selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
+avtalebekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kunne påta seg
+kjøperens ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette
+kunne en bygge inn at kjøperen måtte legitimere seg ved innsendingen.
+Løsningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting
+mad Postverket.
+
+Innføring av kjøperbekreftet bestilling ved personlig, oppsøkende salg
+vil kunne bidra til at fragåelsesretten blir reell også for de
+forbrukergrupper som nå har vanskelig for å benytte den. den fordel
+son selgerne i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter
+bestillingen vil da kunne komme forbrukerne til gode. Dette vil
+ventelig ikke bety noen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalg:
+Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt behov for og som
+kjøperne vil være innstilt på å skaffe seg også etterat selgerbesøket
+er avsluttet.
+
+En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulempe for de kjøpere
+som gjerne vil anskaffe produktet.
+
+Forslag
+
+Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere.
+
+==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp
+
+Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
+fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
+tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
+hos kjøperen».
+
+I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
+fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
+enn dem som ikke batalte kontant.
+
+Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
+og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
+at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta
+kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ses som
+mer problematisk i de tilfeller der husholdene må pådra seg
+merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om
+angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
+tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
+en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
+gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
+
+Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
+ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
+varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
+betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved
+kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
+slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
+de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
+kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes
+rettsoppfatninger og lovutformingen.
+
+Det synes heller ikke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere
+betalingsformer enn kontant kjøp for at de skal beboholde en
+fragåelsesrett.
+
+Om fragåelsesretten skal gjelde også for kontantkjøp, må det foretas
+en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
+produktgrupper skal unntas.
+
+Svært få kjøpere benytter sin fragåelsesrett med dagens ordning. En
+utvidelse av denne retten til endel kontantkjøp vil ventelig ikke føre
+til noen betydelig heving av antallet avbestillinger. Ulempen for
+selgeren blir dermed ikke vesentlig, og antagelig ikke større enn det
+lovutvalget forventet i sin tilråding.
+
+Forslag
+
+Ved en lovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedregel omfatte
+kontantsalg.
+
+==== Skillet mellom varer og tjenester
+
+Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
+selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
+sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
+forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
+tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
+Justisdepartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra
+utvalget og høringsinstansene og tok derfor ikke opp noe forslag for
+at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Departementet sluttet
+seg imidlertid ikke til at lovforslaget skulle omfatte
+abonnementskontrakter, blant annet fordi det her i landet ikke kan
+påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter
+utenfor fast forretningssted.
+
+Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
+konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
+antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
+mer vanlig med slike servicekontrakter.»
+
+Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
+direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
+derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
+eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
+
+Klagesakene i Forbrukerrådet kan gi et grunnlag for å vurdere hvilke
+typer problemer forbrukerne møter.
+
+Forslag
+
+Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klagesaksmaterialet
+på dette området.
+
+==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
+
+I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
+yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
+hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
+omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
+«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
+definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingan av
+forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet
+13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
+behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16
+(1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O
+nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om
+behandling av forbrukerkjøpstvister, side 4-5. Forhandlingar i
+Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om behandling av
+forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7, side 134.] Kun tvister mellon
+forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter
+forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle
+holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet
+om det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til
+bevisene på grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
+
+Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
+
+[quote]
+«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
+forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
+privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
+ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
+avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
+den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
+saksbehandling ved Forbrukerrådet.»
+
+Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
+definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
+§1a tredje ledd. Både tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger og
+mellom privatpersoner ble tatt med.
+
+Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
+forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
+«forbrukerkjøp» spesielt:
+
+[quote]
+____
+**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
+proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
+er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
+angrefrist ved forbrukerkjøp.
+
+**Komiteen** vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
+tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
+særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
+generell interesse, og som regulerer alminnelige menneskers plikter og
+rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
+definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
+uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
+____
+
+Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
+komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
+lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
+gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
+angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
+spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
+særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
+Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»
+
+Forslag
+
+Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
+som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
+forbrukerkjøpstvister.
+
+==== Angre og bytterett ved andre salgsformer
+
+Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
+annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
+sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
+fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
+
+I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
+knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
+undersøkelse av problemet burde
+
+[quote]
+«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
+ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
+generell».
+
+En ville undersøke
+
+[quote]
+«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
+lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
+tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».
+
+- Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
+Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
+
+Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
+varer.footnote:[Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
+mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1973] Dette tilbudet kommer i tillegg
+til kjøpslovens alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at
+kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et
+kjøp. Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at
+varene er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at
+byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller
+pengene igjen.
+
+Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
+lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
+bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
+hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.
+
+«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
+noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
+setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
+enkelte butikk.»footnote:[Bytteretten - et viktig argument ved
+introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977,
+Oslo.] - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være
+fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et
+Domus/S-lag.
+
+Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
+
+Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
+innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
+innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
+stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
+Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
+at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
+retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
+originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen ikke
+har originalpakningen.»footnote:[IKEAs Katalog 1979. Side
+144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser.]
+
+Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
+mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
+bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil
+kunne bidra til å lette kjøpernes problemer. Bruktbilklagene er den
+største skriftlige klagegruppen i Forbrukerrådet lokalt og sentralt.
+Angrefrist ville være til størst fordel for de grupper som i dag
+kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager
+større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
+forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
+
+Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
+gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
+kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
+en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
+samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
+være vesentlig enklere for mange forbrukere om man ikke sto overfor en
+serie ulike angrefrist og bytterettsordninger.
+
+Ut fra et forbrukersyn er det også argumenter mot en generell
+fragåelsesrett. Den kan etterhvert føre til at forbrukerne først tar
+stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt. For planleggingen
+i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til
+innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
+lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
+Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
+selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
+slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
+slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og
+høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd.
+
+Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har
+innført en angre- og bytterett for mange produktgrupper ved salg fra
+fast salgssted. Samtidig mener mange av forbrukerne at de har en slik
+rett.
+
+Forslag
+
+Innføring av en generell angrefrist for alle forbrukerkjøp foreslås
+vurdert. En fragåelsesrett synes mest presserende for
+bruktbilmarkedet.
+
+==== Godkjenningsordninger
+
+En godkjenningsordning vil kunne bidra til å sikre at
+forbrukerhensynene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg.
+For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det
+eksempelvis stilles krav til
+
+ * salgsopplegg,
+ * utdanning av selgere,
+ * bruk av legitimasjon ved salgsvirksomhet,
+ * økonomiske eller andre garantier for at firmaet kunne dekke krav fra
+ kjøpere om for eksempel fragåelse eller
+ * service etter kjøpet
+
+En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
+«korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
+Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
+salgstilbud.
+
+Den viktigste innvendingen ville være at en slik løsning ville kreve
+en betydelig offentlig innsats i utforming og godkjenning av regelverk
+og ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig
+ressursinnsats er nødvendig.
+
+Det kan kanskje være tilstrekkelig å gi endel generelle unntak for
+direktesalg og la kommunene avgjøre i hvilken grad de ønsker
+omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov
+fra Handelsdepartementet.
+
+Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere
+legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot,
+blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.
+
+Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
+har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
+ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
+grad slike skilt blir respektert.
+
+I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
+medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
+en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
+Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
+
+Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
+hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
+har de høyeste besøksfrekvenser. Overholdelse av en slik regel vil
+avhenge av selgertreningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av
+hver enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
+selgere ikke får ringe eller banke på dører der skilt klart og tydelig
+sier fra at en ikke ønsker besøk av selgere innarbeides i loven.
+
+Forslag
+
+Spørsmålet om innføring av en generell offentlig godkjenning foreslås
+ikke vurdert. Om forbud ikke innføres, foreslås lovfestet en regel om
+at skilt om at direktesalg er uønsket skal respektres.
=== Oppsummering og hovedkonklusjoner
* at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
* at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
* at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
- * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp
+ * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
* at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
presserende for bruktbilmarkedet
* at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
- "selgere uønsket" e.l.
-
-
-FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
-
-) Lovutvalgets innstil:ing side 6
-Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X.
-(1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr:
-Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om
-forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal
-s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i
-adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de
-ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora
-konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren,
-Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39
-HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo,
-april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet
-regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer,
-Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved
-Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
-14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2
-
-17) I RASK JENSEN, Hans og
-ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977.
-Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321.
-
-18) Loviutvalgets innstilling.
-Side 18
-
-19) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-20) Forslaget til ny handelslov.
-Side 92
-
-21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
-
-22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
-1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
-
-23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An
-Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame
-1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543.
-
-24) Lovutvelgets innstilling Side 18
-
-25) JONSSON, E. Side 107-108.
-
-26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
-
-27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
-
-28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5
-
-29) Se avsnitt 8.2
-
-30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å
-
-31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker-
- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
-
- * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister. Side 22
-
- * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister.
-
- * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
- om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
-
- * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
- behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
-
-32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
-mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
-
-33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
-forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
-
-34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
-salgsbetingelser.
-
-35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
+ «selgere uønsket» e.l.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff