* økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
forbruksmønster og forbruk på sikt.»
-Ve behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
+Ved behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets
administrasjonskomite:
[quote]
+____
«Med forbrukerpolitikk menes:
-[quote]
Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.
-[quote]
En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
+____
Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
-bare 42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
+bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
-kjøpet sank denne andelen til 19 pst. Nær halvdelen av kjøperne, 46
+kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46
pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
Hovedkonklusjonen er at
[quote]
+____
«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
sårt kunne trenge.
-[quote]
I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
sin tilslutning til.
-[quote]
De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
forbrukerne burde innskrenkes.
+____
I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
salgsvirksomhet vil også være begrenset.
-Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8 pst. av
+Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av
husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
-vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at
+vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
==== Bedre informasjon via selger
-For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
+For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
informasjonsplikten slik:
[quote]
-§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
+____
+§ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
-betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
+betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
tillegges kan neppe tenkes.
-[quote]
I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som
har skjedd på nærværende område.22){footnote}
+____
-Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har registrert
+Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
orientering av selgeren.
-Når bare 24 pst. av kjøperne har registrert skjemaet med
+Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med
angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
-mottatt. 41 prosent av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
+mottatt. 41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
etter utløpet av 10-dagersperioden.
mer effektivt?
-Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere
-kontakter selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17
-pst. vel halvdelen av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en
-utvidelse av fristen vil kunne gjøre systemet mer effektivt.
+Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter
+selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen
+av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
+kunne gjøre systemet mer effektivt.
Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
var erlagt.
Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
-inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik rett.
+inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett.
Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
ikke hever bestillingen.
-FIXME Hva betyr lo/10 på side 143?
-
-Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for
+Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
dag begrenser bruken av fragåelsesretten.
Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
-betalingens betydning mener 85 pst. at de har fragåelsesrett ved
+betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved
kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
«forbrukerkjøp» spesielt:
[quote]
+____
**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
angrefrist ved forbrukerkjøp.
-[quote]
**Komiteen** vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
+____
Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
==== Angre og bytterett ved andre salgsformer
-Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
+Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
-originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen
+originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen
ikke har originalpakningen.»34){footnote}
-FIXME continue side 149
-
Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil
større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
-Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
+Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
«selgere uønsket» e.l.
-FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
+FIXME plassert Fotnoter til kapittel 10 på riktig sted.
1) Lovutvalgets innstilling side 6
10) JONSSON, E. Side 15 og 39
-FIXME Hva står på fotnote 11 side 153?
-
-11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», Nordisk Ministerråd, Oslo,
-april 1977. F.eks. side 113-174
+11): NU 8 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN
+91-7052-302-9, Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel
+side 113-174.
12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for
selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer,
projects / text-angrefrist.git / blobdiff