Litt mer beskrivelse i README-filen.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap06.adoc

diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc
index 54cc09f1b029bcc46da8e6f52520b22e8a9f46f6..b5b51dd3c9d5af3d36fae926f3a30bda672d6099 100644 (file)
--- a/rapport-kap06.adoc
+++ b/rapport-kap06.adoc
@@ -5,26 +5,59 @@
 Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
 har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
 
 Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
 har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
 

+=== Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
+

 Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
 Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
 siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
 ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
 
 Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
 Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
 siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
 ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
 

-FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63
-
-FIXME Lag Tabell 6.2 Kjøp etter salgsform side 63
+[cols="70,~,~"]
+.Varer kjøpt ved direktesalg
+|===
+|                                 | Andel | Antall svar
+| Bøker                            |  32% | 236
+| Støvsuger                        |   8% |  58
+| Tekstiler, sko                   |   8% |  57
+| Kjøkkenutstyr                    |   8% |  56
+| Møbler, tepper, persienner       |   7% |  51
+| Andre husholdningsmaskiner       |   5% |  36
+| Sminke, parfyme, toalettartikler |   5% |  36
+| Symaskiner                       |   4% |  28
+| Mat                              |   4% |  27
+| Parykker, postisjer              |   1% |   5
+| Vet ikke                         |   3% |  21
+| Andre varer                      |  18% | 135
+| *Sum*                            | 103% | 746*)
+| Prosentbasis                     | 100% |732 kjøpere
+3+| *) For 14 av kjøperne er 2 svar registrert.
+|===

 
 

-*) 7 har avgitt to svar.
+[cols="70,~,~"]
+.Kjøp etter salgsform
+|===
+|      | Antall svar | Andel
+| Dørsalg      | 434 | 59%
+| Selskapssalg | 141 | 19%
+| Messe        | 110 | 15%
+| Andre former |  38 |  5%
+| Buss        |   3 |  0,5%
+| Vet ikke     |  15 |  2%
+| *Totalt*   | 741*) | 100.5%
+| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100%
+3+| *) 7 har avgitt to svar.
+|===

 
 

+[cols="70,~,~"]

 .Kjøpesummer
 |===
 .Kjøpesummer
 |===

-|                    | Antall kjøp | Prosent
-| Mindre enn 200 kr  |         333 |  45
-| 200 — 500 kr       |         180 |  25
-| 500 - 1 000        |          99 |  14
-| Mer enn 1 000 kr   |          96 |  13
-| Husker ikke        |          24 |   3
-| Sum                |         732 | 100
+|                    | Antall kjøp | Andel
+| Mindre enn 200 kr  |         333 |  45%
+| 200 — 500 kr       |         180 |  25%
+| 500 - 1 000        |          99 |  14%
+| Mer enn 1 000 kr   |          96 |  13%
+| Husker ikke        |          24 |   3%
+| Sum                |         732 | 100%

 |===
 
 Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
 |===
 
 Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste


@@ -32,25 +65,26 @@ tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
 kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
 delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
 
 kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
 delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
 

-Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
+Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60% av

 kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
 fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr.
 
 kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
 fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr.
 

-64 prosent av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
+64% av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at

 selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes
 selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes

-denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5 prosent Nenne
-overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
+denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5% Nenne
+overrepresentasjonen på 5% kan skyldes at kvinner er mer

 tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
 direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
 tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
 direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret

-avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
-prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
-er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
-mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39%,
+mens den er 48% i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe
+høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57% av mennene og
+ca. 48% av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.

 
 Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
 yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
 forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.
 
 
 Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
 yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
 forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.
 

+

 === Anger og misnøye
 
 Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
 === Anger og misnøye
 
 Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med


@@ -65,7 +99,7 @@ på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.
 
 Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
 og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen
 
 Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
 og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen

-viste at 19 prosent av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
+viste at 19% av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,

 oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
 dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
 prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått
 oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
 dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
 prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått


@@ -96,25 +130,25 @@ kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
    og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
    om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
    kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
    og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
    om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
    kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje

-   utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
-   kjøpt igjen på denne måten, 10 prosent ville ha kjøpt på et annet
-   sted. 17 prosent ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
-   vet-ikke gruppen utgjorde 19 prosent.
+   utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54% av utvalget ville ha
+   kjøpt igjen på denne måten, 10% ville ha kjøpt på et annet
+   sted. 17% ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
+   vet-ikke gruppen utgjorde 19%.

 
 2. Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
    vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av
 
 2. Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
    vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av

-   angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36 prosent
-   foretok en slik vurdering, 60 prosent gjorde det ikke.
+   angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36%
+   foretok en slik vurdering, 60% gjorde det ikke.

 
 3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
 
 3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne

-   gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
-   prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
-   slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
-   prosent «ikke helt fornøyd».
+   gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15%
+   av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et slikt
+   kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9%
+   «ikke helt fornøyd».

 
 I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
 
 I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og

-dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalq - dørsalg
+dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalg - dørsalg

 Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29
 side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte
 salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side.  (3)
 Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29
 side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte
 salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side.  (3)


@@ -124,13 +158,24 @@ spørsmål som gir en vurdering av kjøpserfaringer. Spørsmålet er
 knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen
 med fordelingen i vår undersøkelse:
 
 knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen
 med fordelingen i vår undersøkelse:
 

-FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66
+.Kjøpsvurdering siste kjøp
+|===
+|                       2+| Postenkete 1977 2+| Kjøpere
+| Gjorde en meget god handel | 4%  .3+.^| 67%  2+| Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
+| En god handel            | 23%         .2+.^| 82% .2+| Nei
+| Hverken god eller dårlig | 40%
+| En dårlig handel         | 5%  .2+.^| 8% .2+.^| 9% .2+| Ja
+| En meget dårlig handel   | 3%
+| Ubesvart                 | 25%    |    | 9% | Ubesvart
+| *Totalt*                 | 100%   |    | 100% | Totalt
+| Prosentbasis             | 780    |    | 732 | Prosentbasis
+|===

 
 Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
 
 Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt

-fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
-dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
-positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8% og 9%
+Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan
+skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en positiv eller
+nøytral kjøpsvurdering.

 
 I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
 spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt
 
 I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
 spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt


@@ -146,44 +191,51 @@ svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
 fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
 denne indeksen.
 
 fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
 denne indeksen.
 

-FIXME Lag tabell 6.5 Kjøpsmisnøye side 67
-
+[cols="25,10,~,~,~"]

 .Kjøpsmisnøye
 |===
 .Kjøpsmisnøye
 |===

-|           | | | Antall svar | Prosent
-| Fornøyde    | 0 | +++ | 238 |  33
-|             | 1 | -++ | 349 |  48
-| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 |  16
-|             | 3 | --- |  27 |   4
-| Sum         |   |     | 732 | 101
+3+|                | Antall svar | Andel
+.2+| Fornøyde    | 0 | +++ | 238 |  33%
+                 | 1 | -++ | 349 |  48%
+.2+| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 |  16%
+                 | 3 | --- |  27 |   4%
+| *Sum*          |   |     | 732 | 101%

 |===
 
 Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
 |===
 
 Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er

-fornøyde med det kjøpet. 20 pst. kan ikke beteanes som fornøyde når
+fornøyde med det kjøpet. 20% kan ikke beteanes som fornøyde når

 svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn
 svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn

-for de andre salgsformene, 24 pst. For de andre salgsformene er
-andelen fra 14 til 16 prosent.
+for de andre salgsformene, 24% For de andre salgsformene er andelen
+fra 14% til 16%.

 
 

-Misnøyen med kjøpet er fra 3 til 7 pst. over gjennomsnittet på 20
-pst. for symaskiner, bøker, støvsugere og
-møbler/tepper/persienner. Kjøpere av sminke/ parfyme/toalettartikler,
-andre husholdningsmaskiner og kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7 til
-14 pst. under gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og
-parykker/postisjer ligger nær gjennomsnittet.
+Misnøyen med kjøpet er fra 3% til 7% over gjennomsnittet på 20% for
+symaskiner, bøker, støvsugere og møbler/tepper/persienner. Kjøpere av
+sminke/ parfyme/toalettartikler, andre husholdningsmaskiner og
+kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7% til 14% under
+gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og parykker/postisjer
+ligger nær gjennomsnittet.

 
 Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
 Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
 
 
 Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
 Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
 

-FIXME Lag Tabell 6.6 Misnøye etter varens pris side 68
-
-Pst. misfornøyde Antall Kjøpesum under 200 kr 14 358 22500 kr 28 180
-501-1000 kr 25 99 Mer enn 1000 kr 15 96 Vet ikke 29 24 Gjennomsnitt 20
-732 22. Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til I 000
-kroner, og synker igjen for kjøpesummer over I 000 kroner.
+[cols="50,~,~"]
+.Misnøye etter varens pris
+|===
+|                    | Andel misfornøyde | Antall
+| Kjøpesum under 200 kr | 14% | 333
+| 200-500 kr            | 28% | 180
+| 501-1000 kr          | 25% | 99
+| Mer enn 1000 kr      | 15% | 96
+| Vet ikke                     | 29% | 24
+| *Gjennomsnitt*       | 20% | 732
+|===

 
 

+Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
+og synker igjen for kjøpesummer over 1 000 kroner.
+ 

 Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
 og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
 Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
 og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en

-svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 pst.).
+svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4%).

 
 Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
 mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
 
 Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
 mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette


@@ -205,14 +257,15 @@ resterende 18 foreligger det ikke spesifikke opplysninger om grunnen
 til misnøye.
 
 I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,
 til misnøye.
 
 I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,

-lovkunnskap.og betydningen av lovbestemmelsene. 254 Bruk av datasom
-skal viss grad av tilfredshet hos kjøperne krever en nærmere faglig
-drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes faktiske
-opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
-de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
-kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
-for forbrugerpolitikken være en tilfreds
+lovkunnskap og betydningen av lovbestemmelsene.
+
+Bruk av data som skal vise grad av tilfredshet hos kjøperne krever en
+nærmere faglig drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes
+faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi
+godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller
+utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller
+vurdere slike data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen
+«Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds

 forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
 forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
 Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk».  Abertslund
 forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
 forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
 Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk».  Abertslund


@@ -284,33 +337,44 @@ ikke planlagte kjøp gir større kjøpsmisnøye enn planlagte kjøp. I
 tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
 planlagt.
 
 tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
 planlagt.
 

-FIXME Lag Tabell 6.7 Kjøpsmisnøye etter planlegging
+[cols="24,4,~,~,~,~"]
+.Kjøpsmisnøye etter planlegging
+|===
+| Kjøpsmisnøye: | | Planlagt | Ikke planlagt | Vet ikke | Alle kjøpere
+.2+|Fornøyde | 0 | 41% | 27% | 3% | 33%
+| 1 | 46% | 48% | 52% | 48%
+.2+|Misfornøyde | 2 | 10% | 21% | 31% | 16%
+| 3 | 3% | 5% | 3% | 4%
+2+| *Sum* | 100% | 101% | 99% | 101%
+2+| N  | (341) | (362) | (29) | (732)
+2+| | 47% | 50% | 4% | 101%
+|===

 
 Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
 
 Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de

-som ikke har foretatt slik planlegging.  Prosentandelen stiger fra 13
-til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til 27
-prosent.
+som ikke har foretatt slik planlegging.  Prosentandelen stiger fra 13%
+til 26%, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41% til
+27%.

 
 For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
 
 For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen

-planlagte kjøp minst 10 pst. over andelen på 47 pst. som har planlagt
-sitt kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10
-pst. lavere enn gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes
-salgsopplegg som kan innebygge en form for planlegging. Eksempler på
-dette er selskapssalg, der man ofte vet hva en blir tilbudt på
-forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
-invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
-slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
-Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
-salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
-
-Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37 prosent for
-varer under 200 kroner til 17 pst. for varer til over 1 000 kroner.
+planlagte kjøp minst 10% over andelen på 47% som har planlagt sitt
+kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10% lavere enn
+gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes salgsopplegg som kan
+innebygge en form for planlegging. Eksempler på dette er selskapssalg,
+der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side
+likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer,
+vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer
+trinnvis. For støvsugere kan man først sikre seg en avtale om
+demonstrasjon «når ektefellen er til stede».  Bestillingen blir først
+opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke
+vanlig for bøker og matvarer.
+
+Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37% for
+varer under 200 kroner til 17% for varer til over 1 000 kroner.

 
 Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare
 
 Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare

-42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
+42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende

 produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker
 produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker

-denne andelen til 19 pst. 36.
+denne andelen til 19% 36.

 
 En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
 «kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
 
 En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
 «kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å


@@ -342,7 +406,8 @@ til direktesalg, salgsutsatthet og antall angrefristkjøp. De
 forventede sammenhengene er gjengitt i fig. 3.2, og Å dette avsnittet
 drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig. 6.1.
 
 forventede sammenhengene er gjengitt i fig. 3.2, og Å dette avsnittet
 drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig. 6.1.
 

-FIXME Lag Fig. 6.1 Oversikt over mulige sammenhenger side 72
+.Oversikt over mulige sammenhenger
+image::images/mulige-sammenhenger.svg[scaledwidth=60%,align="center"]

 
 I kapittel 3 ble disse sammenhengene formulert slikt:
 
 
 I kapittel 3 ble disse sammenhengene formulert slikt:
 


@@ -365,8 +430,17 @@ etter hvert ble mer skeptiske til direktesalg enn folk som meget
 sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
 holdning og salgsutsatthet:
 
 sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
 holdning og salgsutsatthet:
 

-FIXME Lag Tabell 6.8 Salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 73
-
+[cols="30,~,~,~,~,~"]
+.Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
+|===
+|                        5+^|Salgsutsatthet:
+| Holdning til direktesalg: |   0p |   1p |    2 | 3/4p | Total
+| Positiv/nøytral           |  13% |  11% |  10% |  15% | 12%
+| Skeptisk                  |  54% |  63% |  71% |  48% | 63%
+| Motstander                |  33% |  26% |  19% |  37% | 24%
+| *Total*                   | 100% | 100% | 100% | 100% | 100%
+| N                         |  403 |  694 |  396 |  116 | 1609
+|===

 
 Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
 negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.
 
 Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
 negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.


@@ -376,9 +450,19 @@ negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.
 Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
 til direktesalg og antall kjøp.
 
 Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
 til direktesalg og antall kjøp.
 

-FIXME Lag Tabell 6.9 Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
+[cols="22,20,~,19,12,10"]
+.Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
+|===
+6+^|Holding til direktesalg:
+| Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
+| Ingen/uoppg. |  86% |  75% |  86% | 80% | 1294
+| Ett          |  11% |  19% |  12% | 15% |  246
+| Flere        |   3% |   7% |   2% |  4% |   69
+| *Total*      | 100% | 101% | 100% | 99% |
+| N            |  186 |  775 |  648 |     | 1609
+|===

 
 

-Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom
+Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom

 antall kjøp og holdning til direktesalg.  Imidlertid er gruppen
 «skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
 det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
 antall kjøp og holdning til direktesalg.  Imidlertid er gruppen
 «skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
 det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp


@@ -387,38 +471,58 @@ foran.
 Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
 motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
 dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at
 Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
 motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
 dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at

-nær 20 pst. foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
+nær 20% foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store

 både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
 mer skeptiske holdninger.
 
 både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
 mer skeptiske holdninger.
 

-Mål 14 om at ansketisk holdning til direktesalg begrenser antallet
+Mål 14 om at anskeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet

 slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
 
 ==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
 
 Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
 slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
 
 ==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
 
 Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som

-udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
-Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å
-vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsforslaget fra
+Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
+vurdere om økt salgsutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom

 disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
 
 disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
 

-FIXME Lag Tabell 6.10 Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp side 74 
+.Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
+|===
+.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet:    .2+|Total .2+| N
+                |   0p |   1p |   2p | 3/4p
+| Ingen/ uoppg. |  96% |  80% |  69% |  66% |  80% | 1294
+| Ett           |   3% |  17% |  23% |  21% |  16% |  246
+| Flere         |   1% |   3% |   8% |  13% |   4% |   69
+| *Total*       | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |
+| N             |  403 |  694 |  396 |  116 |  100 | 1608
+| Prosent       |  25% |  43% |  25% |   7% |      | 100%
+|===

 
 Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
 
 Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra

-20 +11 34 pst. og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3 til
-13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
+20% til 34% og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3% til
+13%.  Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten

 bekreftes i dette materialet.
 
 ==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)
 
 Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
 Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
 bekreftes i dette materialet.
 
 ==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)
 
 Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
 Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at

-skeptisen øker.
+skepsisen øker.

 
 

-FIXME Lag Tabell 6.11 Holdning og kjøpsmisnøye
+.Holdning og kjøpsmisnøye
+|===
+|                3+|Kjøps­misnøye                 .3+v| Alle .3+v| N
+|                2+| Fornøyde | Mis­fornøyde
+| Holdning:        |   0 |  1 | 2/3
+| Positiv/ nøytral |  11% |  11% |   5% |  10% | 72
+| Skeptisk         |  69% |  60% |  57% |  62% | 455
+| Mot­stander       |  20% |  29% |  37% |  28% | 205
+| *Sum*            | 100% | 100% | 100% | 100% |
+| N                | 228      | 335      | 169      |          | 732
+|===

  
  

-Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra ||
-til 5 pst. etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
+Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra 11%
+til 5% etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av

 salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
 er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
 at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
 salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
 er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
 at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om


@@ -444,7 +548,15 @@ kjøp. I fig. 6.1 kan både holdning til direktesalg og kjøp være
 avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
 sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.
 
 avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
 sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.
 

-FIXME Tabell 6.12 Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salasutsatthet side 76
+.Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet
+|===
+2.2+|                         2+| Salgsutsatthet .2+| Forskjell .2+| N
+                                    | høy | lav
+.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde    s|  53% s|    53% | 0%  | 587
+                      | mis­fornøyde s|  70% s|    73% | -3% | 145
+  | Forskjell         |             | -17% | -20% 2+|
+  | N                 |             | 370 | 362   |    | 732
+|===

 
 Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning
 til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for
 
 Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning
 til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for


@@ -454,7 +566,15 @@ heller ikke når vi kontrollerer for kjøpsmisnøye. - Samspillet mellom
 de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
 ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
 
 de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
 ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
 

-FIXME Lag Tabell 6.13 Prosent kjøpere i A-utvalaet etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg side 77
+.Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg
+|===
+2.2+|                2+| Holdning til direktesalg .2+| Forskjell .2+| N
+                              |  +/- |  - -
+.2+| Salgs- utsatthet  | Lav s|  16% s|  13%  | +3% | 1097
+                       | Høy s|  37% s|  30%   | +7% | 512
+   | Forskjell         |     | -21% | -17% 2+|
+   | N                 |     | 630 | 979   |    | 1609
+|===

 
 Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem,
 også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker
 
 Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem,
 også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker


@@ -472,7 +592,8 @@ mens antall kjøp påvirkes av salgsutsatthet.
 Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden
 stilles opp som i fig. 6.2.
 
 Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden
 stilles opp som i fig. 6.2.
 

-FIXME Lag Fig. 6.2 Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
+.Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
+image::images/oppsummering-sammenhenger.svg[scaledwidth=60%,align="center"]

 
 Vi har funnet noe støtte for målformuleringene 15 og 16, men ikke
 funnet tilsvarende sammenhenger for 13 og 14. I kapittel 7 og 8 vil vi
 
 Vi har funnet noe støtte for målformuleringene 15 og 16, men ikke
 funnet tilsvarende sammenhenger for 13 og 14. I kapittel 7 og 8 vil vi


@@ -488,16 +609,16 @@ En forklaring kan være at direktesalgsformene er så effektive at de
 overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
 holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
 tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
 overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
 holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
 tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg

-i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
-«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
+i tabell 5.8. Over 40% i A-utvalget avga svar i gruppene
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelig å si nei».

 
 

-En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
+En annen mulighet er selvfølgelig at de holdninger folk har gitt

 uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
 enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
 uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
 forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
 salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
 uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
 enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
 uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
 forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
 salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør

-forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40% av A-utvalget

 karakteriseres som motstandere av disse salgsformene.  Et uttrykk for
 at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
 anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
 karakteriseres som motstandere av disse salgsformene.  Et uttrykk for
 at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
 anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.