Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
+=== Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
+
Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
[cols="70,~,~"]
.Varer kjøpt ved direktesalg
|===
-| | Prosent | Antall svar
-| Bøker | 32 | 236
-| Støvsuger | 8 | 58
-| Tekstiler, sko | 8 | 57
-| Kjøkkenutstyr | 8 | 56
-| Møbler, tepper, persienner | 7 | 51
-| Andre husholdningsmaskiner | 5 | 36
-| Sminke, parfyme, toalettartikler | 5 | 36
-| Symaskiner | 4 | 28
-| Mat | 4 | 27
-| Parykker, postisjer | 1 | 5
-| Vet ikke | 3 | 21
-| Andre varer | 18 | 135
-| *Sum* | 103| 746*)
-| Prosentbasis | 100|732 kjøpere
+| | Andel | Antall svar
+| Bøker | 32% | 236
+| Støvsuger | 8% | 58
+| Tekstiler, sko | 8% | 57
+| Kjøkkenutstyr | 8% | 56
+| Møbler, tepper, persienner | 7% | 51
+| Andre husholdningsmaskiner | 5% | 36
+| Sminke, parfyme, toalettartikler | 5% | 36
+| Symaskiner | 4% | 28
+| Mat | 4% | 27
+| Parykker, postisjer | 1% | 5
+| Vet ikke | 3% | 21
+| Andre varer | 18% | 135
+| *Sum* | 103% | 746*)
+| Prosentbasis | 100% |732 kjøpere
3+| *) For 14 av kjøperne er 2 svar registrert.
|===
[cols="70,~,~"]
.Kjøp etter salgsform
|===
-| | Antall svar | Prosent
-| Dørsalg | 434 | 59
-| Selskapssalg | 141 | 19
-| Messe | 110 | 15
-| Andre former | 38 | 5
-| Buss | 3 | 0,5
-| Vet ikke | 15 | 2
-| *Totalt* | 741*) | 100.5
-| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100
+| | Antall svar | Andel
+| Dørsalg | 434 | 59%
+| Selskapssalg | 141 | 19%
+| Messe | 110 | 15%
+| Andre former | 38 | 5%
+| Buss | 3 | 0,5%
+| Vet ikke | 15 | 2%
+| *Totalt* | 741*) | 100.5%
+| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100%
3+| *) 7 har avgitt to svar.
|===
[cols="70,~,~"]
.Kjøpesummer
|===
-| | Antall kjøp | Prosent
-| Mindre enn 200 kr | 333 | 45
-| 200 — 500 kr | 180 | 25
-| 500 - 1 000 | 99 | 14
-| Mer enn 1 000 kr | 96 | 13
-| Husker ikke | 24 | 3
-| Sum | 732 | 100
+| | Antall kjøp | Andel
+| Mindre enn 200 kr | 333 | 45%
+| 200 — 500 kr | 180 | 25%
+| 500 - 1 000 | 99 | 14%
+| Mer enn 1 000 kr | 96 | 13%
+| Husker ikke | 24 | 3%
+| Sum | 732 | 100%
|===
Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
-Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
+Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60% av
kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr.
-64 prosent av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
+64% av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes
-denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5 prosent Nenne
-overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
+denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5% Nenne
+overrepresentasjonen på 5% kan skyldes at kvinner er mer
tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
-avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
-prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
-er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
-mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39%,
+mens den er 48% i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe
+høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57% av mennene og
+ca. 48% av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.
+
=== Anger og misnøye
Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen
-viste at 19 prosent av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
+viste at 19% av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått
og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
- utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
- kjøpt igjen på denne måten, 10 prosent ville ha kjøpt på et annet
- sted. 17 prosent ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
- vet-ikke gruppen utgjorde 19 prosent.
+ utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54% av utvalget ville ha
+ kjøpt igjen på denne måten, 10% ville ha kjøpt på et annet
+ sted. 17% ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
+ vet-ikke gruppen utgjorde 19%.
2. Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av
- angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36 prosent
- foretok en slik vurdering, 60 prosent gjorde det ikke.
+ angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36%
+ foretok en slik vurdering, 60% gjorde det ikke.
3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
- gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
- prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
- slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
- prosent «ikke helt fornøyd».
+ gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15%
+ av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et slikt
+ kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9%
+ «ikke helt fornøyd».
I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
-dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalq - dørsalg
+dokumentert i tre rapporter: (1) Rapport/direktesalg - dørsalg
Forbrukerundersøkelse september 1977, Oslo, 27. oktober 1977 29
side. (2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte
salg/dørsalg, Oslo, 8. november 1975 6 side. (3)
knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell 6.4 sammen
med fordelingen i vår undersøkelse:
-FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66
-FIXME usikker på hvordan rader og kolonner henger sammen på side 66.
-
-.FIXME Kjøpsvurdering siste kjøp
+.Kjøpsvurdering siste kjøp
|===
-| | Postenkete | 1977 | Kjøpere
-| Gjorde en meget god handel | 4 pst. | | Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
-| En god handel | 23 pst.
-| | | 67 pst. | 82 pst | Nei
+| 2+| Postenkete 1977 2+| Kjøpere
+| Gjorde en meget god handel | 4% .3+.^| 67% 2+| Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
+| En god handel | 23% .2+.^| 82% .2+| Nei
+| Hverken god eller dårlig | 40%
+| En dårlig handel | 5% .2+.^| 8% .2+.^| 9% .2+| Ja
+| En meget dårlig handel | 3%
+| Ubesvart | 25% | | 9% | Ubesvart
+| *Totalt* | 100% | | 100% | Totalt
+| Prosentbasis | 780 | | 732 | Prosentbasis
|===
Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
-fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
-dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
-positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8% og 9%
+Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan
+skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en positiv eller
+nøytral kjøpsvurdering.
I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt
fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
denne indeksen.
+[cols="25,10,~,~,~"]
.Kjøpsmisnøye
|===
-| | | | Antall svar | Prosent
-| Fornøyde | 0 | +++ | 238 | 33
-| | 1 | -++ | 349 | 48
-| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16
-| | 3 | --- | 27 | 4
-| *Sum* | | | 732 | 101
+3+| | Antall svar | Andel
+.2+| Fornøyde | 0 | +++ | 238 | 33%
+ | 1 | -++ | 349 | 48%
+.2+| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16%
+ | 3 | --- | 27 | 4%
+| *Sum* | | | 732 | 101%
|===
Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
-fornøyde med det kjøpet. 20 pst. kan ikke beteanes som fornøyde når
+fornøyde med det kjøpet. 20% kan ikke beteanes som fornøyde når
svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn
-for de andre salgsformene, 24 pst. For de andre salgsformene er
-andelen fra 14 til 16 prosent.
+for de andre salgsformene, 24% For de andre salgsformene er andelen
+fra 14% til 16%.
-Misnøyen med kjøpet er fra 3 til 7 pst. over gjennomsnittet på 20
-pst. for symaskiner, bøker, støvsugere og
-møbler/tepper/persienner. Kjøpere av sminke/ parfyme/toalettartikler,
-andre husholdningsmaskiner og kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7 til
-14 pst. under gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og
-parykker/postisjer ligger nær gjennomsnittet.
+Misnøyen med kjøpet er fra 3% til 7% over gjennomsnittet på 20% for
+symaskiner, bøker, støvsugere og møbler/tepper/persienner. Kjøpere av
+sminke/ parfyme/toalettartikler, andre husholdningsmaskiner og
+kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7% til 14% under
+gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og parykker/postisjer
+ligger nær gjennomsnittet.
Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
-[cols="70,~,~"]
+[cols="50,~,~"]
.Misnøye etter varens pris
|===
-| | Pst. misfornøyde | Antall
-| Kjøpesum under 200 kr | 14 | 333
-| 200-500 kr | 28 | 180
-| 501-1000 kr | 25 | 99
-| Mer enn 1000 kr | 15 | 96
-| Vet ikke | 29 | 24
-| *Gjennomsnitt* | 20 | 732
+| | Andel misfornøyde | Antall
+| Kjøpesum under 200 kr | 14% | 333
+| 200-500 kr | 28% | 180
+| 501-1000 kr | 25% | 99
+| Mer enn 1000 kr | 15% | 96
+| Vet ikke | 29% | 24
+| *Gjennomsnitt* | 20% | 732
|===
-Pst. misfornøyde Antall Kjøpesum under 200 kr 14 358 22500 kr 28 180
-501-1000 kr 25 99 Mer enn 1000 kr 15 96 Vet ikke 29 24 Gjennomsnitt 20
-732 22. Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til I 000
-kroner, og synker igjen for kjøpesummer over I 000 kroner.
-
+Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
+og synker igjen for kjøpesummer over 1 000 kroner.
+
Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
-svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 pst.).
+svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4%).
Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
til misnøye.
I kapittel 9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,
-lovkunnskap.og betydningen av lovbestemmelsene. 254 Bruk av datasom
-skal viss grad av tilfredshet hos kjøperne krever en nærmere faglig
-drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes faktiske
-opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
-de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
-kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
-for forbrugerpolitikken være en tilfreds
+lovkunnskap og betydningen av lovbestemmelsene.
+
+Bruk av data som skal vise grad av tilfredshet hos kjøperne krever en
+nærmere faglig drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes
+faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi
+godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller
+utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller
+vurdere slike data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen
+«Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds
forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund
tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
planlagt.
-[cols="23,5,~,~,~,~"]
+[cols="24,4,~,~,~,~"]
.Kjøpsmisnøye etter planlegging
|===
| Kjøpsmisnøye: | | Planlagt | Ikke planlagt | Vet ikke | Alle kjøpere
-.2+|Fornøyde | 0 | 41 pst. | 27 pst. | 3 pst. | 33 pst.
-| 1 | 46 pst. | 48 pst. | 52 pst. | 48 pst.
-.2+|Misfornøyde | 2 | 10 pst. | 21 pst. | 31 pst. | 16 pst.
-| 3 | 3 pst. | 5 pst | 3 pst. | 4 pst.
-2+| *Sum* | 100 pst. | 101 pst. | 99 pst. | 101 pst.
+.2+|Fornøyde | 0 | 41% | 27% | 3% | 33%
+| 1 | 46% | 48% | 52% | 48%
+.2+|Misfornøyde | 2 | 10% | 21% | 31% | 16%
+| 3 | 3% | 5% | 3% | 4%
+2+| *Sum* | 100% | 101% | 99% | 101%
2+| N | (341) | (362) | (29) | (732)
-2+| | 47 pst. | 50 pst. | 4 pst. | 101 pst.
+2+| | 47% | 50% | 4% | 101%
|===
Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
-som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13
-til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til
-27 prosent.
+som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13%
+til 26%, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41% til
+27%.
For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
-planlagte kjøp minst 10 pst. over andelen på 47 pst. som har planlagt
-sitt kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10
-pst. lavere enn gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes
-salgsopplegg som kan innebygge en form for planlegging. Eksempler på
-dette er selskapssalg, der man ofte vet hva en blir tilbudt på
-forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
-invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
-slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
-Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
-salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
-
-Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37 prosent for
-varer under 200 kroner til 17 pst. for varer til over 1 000 kroner.
+planlagte kjøp minst 10% over andelen på 47% som har planlagt sitt
+kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10% lavere enn
+gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes salgsopplegg som kan
+innebygge en form for planlegging. Eksempler på dette er selskapssalg,
+der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side
+likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer,
+vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer
+trinnvis. For støvsugere kan man først sikre seg en avtale om
+demonstrasjon «når ektefellen er til stede». Bestillingen blir først
+opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke
+vanlig for bøker og matvarer.
+
+Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37% for
+varer under 200 kroner til 17% for varer til over 1 000 kroner.
Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare
-42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
+42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker
-denne andelen til 19 pst. 36.
+denne andelen til 19% 36.
En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
holdning og salgsutsatthet:
-[cols="23,~,~,~,~,~"]
+[cols="30,~,~,~,~,~"]
.Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
|===
-| 5+^|Salgsutsatthet:
-| Holdning til direktesalg: | 0p | 1p | 2| 3/4p | Total
-| Positiv/nøytral | 13 pst. | 11 pst. | 10 pst. | 15 pst. | 12 pst.
-| Skeptisk | 54 pst. | 63 pst. | 71 pst. | 48 pst. | 63 pst.
-| Motstander | 33 pst. | 26 pst. | 19 pst. | 37 pst. | 24 pst.
-| *Total* | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst.
-| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 1 609
+| 5+^|Salgsutsatthet:
+| Holdning til direktesalg: | 0p | 1p | 2 | 3/4p | Total
+| Positiv/nøytral | 13% | 11% | 10% | 15% | 12%
+| Skeptisk | 54% | 63% | 71% | 48% | 63%
+| Motstander | 33% | 26% | 19% | 37% | 24%
+| *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100%
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 1609
|===
Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
til direktesalg og antall kjøp.
-[cols="19,25,~,~,12,10"]
+[cols="22,20,~,19,12,10"]
.Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
|===
6+^|Holding til direktesalg:
-| Antall kjøp: | Positiv/nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
-| Ingen/uoppg. | 86 pst. | 75 pst. | 86 pst. | 80 pst. | 1 294
-| Ett | 11 pst. | 19 pst. | 12 pst. | 15 pst. | 246
-| Flere | 3 pst. | 7 pst. | 2 pst. | 4 pst. | 69
-| *Total* | 100 pst. | 101 pst. | 100 pst. | 99 pst. |
-| N | 186 | 775 | 648 | | 1 609
+| Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
+| Ingen/uoppg. | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294
+| Ett | 11% | 19% | 12% | 15% | 246
+| Flere | 3% | 7% | 2% | 4% | 69
+| *Total* | 100% | 101% | 100% | 99% |
+| N | 186 | 775 | 648 | | 1609
|===
-Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom
+Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom
antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen
«skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at
-nær 20 pst. foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
+nær 20% foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
mer skeptiske holdninger.
-Mål 14 om at ansketisk holdning til direktesalg begrenser antallet
+Mål 14 om at anskeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet
slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
-udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
-Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å
-vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsforslaget fra
+Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
+vurdere om økt salgsutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
-.FIXME Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
+.Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
|===
-| Lag tabell 6.10 side 74
+.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N
+ | 0p | 1p | 2p | 3/4p
+| Ingen/ uoppg. | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294
+| Ett | 3% | 17% | 23% | 21% | 16% | 246
+| Flere | 1% | 3% | 8% | 13% | 4% | 69
+| *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 100 | 1608
+| Prosent | 25% | 43% | 25% | 7% | | 100%
|===
Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
-20 +11 34 pst. og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3 til
-13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
+20% til 34% og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3% til
+13%. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
bekreftes i dette materialet.
==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)
Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
-skeptisen øker.
+skepsisen øker.
-.FIXME Holdning og kjøpsmisnøye
+.Holdning og kjøpsmisnøye
|===
-| Lag tabell 6.11 side 75
+| 3+|Kjøpsmisnøye .3+v| Alle .3+v| N
+| 2+| Fornøyde | Misfornøyde
+| Holdning: | 0 | 1 | 2/3
+| Positiv/ nøytral | 11% | 11% | 5% | 10% | 72
+| Skeptisk | 69% | 60% | 57% | 62% | 455
+| Motstander | 20% | 29% | 37% | 28% | 205
+| *Sum* | 100% | 100% | 100% | 100% |
+| N | 228 | 335 | 169 | | 732
|===
-Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra ||
-til 5 pst. etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
+Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra 11%
+til 5% etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.
-// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
-//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
-.FIXME Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet (side 76)
+.Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet
|===
-2.2+| 2+| Salgsutsatthet .2+| Prosent forskjell .2+| N
+2.2+| 2+| Salgsutsatthet .2+| Forskjell .2+| N
| høy | lav
-.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde | 53 | 53 | 0 | 587
- | misfornøyde | 70 | 73 | -3 | 145
- | Prosent forskjell | | -17 | -20 2+|
+.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde s| 53% s| 53% | 0% | 587
+ | misfornøyde s| 70% s| 73% | -3% | 145
+ | Forskjell | | -17% | -20% 2+|
| N | | 370 | 362 | | 732
|===
de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
-// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
-//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
-.FIXME Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg (side 77)
+.Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg
|===
- 2+| 2+| Holdning til direktesalg .2+| Prosent forskjell .2+| N
- 2+| | +/- | - -
-.2+| Salgs- utsatthet | Lav | 16 | 13 | +3 | 1097
- | Høy | 37 | 30 | +7 | 512
- | Prosentforskjell | | -21 | -17 2+|
+2.2+| 2+| Holdning til direktesalg .2+| Forskjell .2+| N
+ | +/- | - -
+.2+| Salgs- utsatthet | Lav s| 16% s| 13% | +3% | 1097
+ | Høy s| 37% s| 30% | +7% | 512
+ | Forskjell | | -21% | -17% 2+|
| N | | 630 | 979 | | 1609
|===
overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
-i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
-«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
+i tabell 5.8. Over 40% i A-utvalget avga svar i gruppene
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelig å si nei».
-En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
+En annen mulighet er selvfølgelig at de holdninger folk har gitt
uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
-forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40% av A-utvalget
karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff