== Om formålet med loven og mulige virkninger === Innledning Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være alternativer til eller benyttes sammen med lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ]. I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig forbrukerinformasjon», ISBN 8200704769, side 3, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036]. Mer generelt er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU 1978:37 «Offentlig informasjon», ISBN8200704548, side 32, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078]. Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers rettigheter og hvordan disse kan benyttes. Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg, realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette utgangspunkt. Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering», ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238, Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27]. På basis av generelle mål formuleringer er det [quote] «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle mål som hver for seg belyser sider av det generelle mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]» Et operasjonelt mål er [quote] «en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111]. Videre er det [quote] «sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28] Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse innenfor samfunnsfagene: * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31]. * Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side 46]. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon. * Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser og operasjonelle mål. Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre & riktigheten av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive. Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske forholdfootnote:[Jamfør HELLEVIK, side 31 om eksplisitte og implisitte problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter]. De eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av eller knyttes til de eksplisitte formuleringer. Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene gir. De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i selgerfirmaene for forbrukerne. === Målformuleringer i lovforberedelsen ==== Generelle mål Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av lovutvalgets innstilling: [quote] «Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets sikkerhet.» [quote] «Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 2] Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt angrefristsystem. Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er: Mål 1:: å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått utenfor fast salgssted. Mål 1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere. Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket, og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan, «Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 324-325.]. I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende grunngitte spørsmål i Stortinget: [quote] «Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.] Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet: [quote] «Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt umulig.» Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt: Mål 2:: Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp. Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd. Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene: [quote] «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 17-18] I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at [quote] «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6] Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for følgende mål: Mål 3:: selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier. En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede virkninger på disse fire områdene: .Mulige virkninger av loven image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"] ==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er oppfylt. Informasjonsplikt. Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som mulig ...»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 27] Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 17] Følgende konkrete mål kan stilles opp: Mål 4:: Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp. Rett til å heve avtale eller ordre I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på visse betingelser. Det er et konkret mål at Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om de foreskrevne betingelser er oppfylt. ==== Konkrete virkninger for forbrukerne Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som mål. De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til Mål 6:: at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere videre at Mål 7:: kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt Mål 8:: kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det. Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige rettighetsinformasjoner ha. (Mål 7 + Mål 8) Dårligst lovkunnskap forventes hos ikke-kjøpere. Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18]. En kan forvente at Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet kjøpet eller bestillingen og at Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5) Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte loven aktivt. En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve lovvirkningene. En kan få kunnskap om * varetilbudet ved ulike direktesalgsformer * hvor ofte husholdningene får slike tilbud * holdninger til direktesalg * kjøpsatferd og * kjøpserfaringer Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere. .Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem image::images/undersoekelsesomraader.svg[scaledwidth=100%,align="center"] Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning m.v. En kan kanskje forvente at Mål 11:: direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,, kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre, grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt. Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan forvente at Mål 13:: jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir forbrukerne til disse salgsformene. Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel benytte dem sjeldnere. Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike kjøp Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må kunne forvente at Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere som mener å ha gjort dårlige kjøp: Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer gir en mer negativ holdning I tillegg til disse hypotesene kan en se på sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap. I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem»footnote:[Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp m.v. i visse tilfelle datert 26. januar 1971. Brev fra Forliksrådet 1 Bergen kommune til Justis departementet.]. Uttalelsen gir grunnlag for følgende målformulering: Mål 17:: en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i modellen i fig. 3.2. Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske Centralhandelskammaren blant annet at: «Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen, hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i avtalslagen. Side 13.] Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende måte: Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere. I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse tas med for fullstendighetens skyld. Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte for eksempel på at Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele omsetningen og videre var Raadets oppfatning at Mål 19:: en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige rettstvister vedrørende avtalers gyldighet. Den finske Centralhandelskammaren anså at Mål 20:: en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens kostnader. Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17] uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at Mål 21:: forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid kostnadsfritt. Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter som dem som er sitert her.