== Undersøkelsesopplegget === Mulige datakilder Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er formulert i kapittel 3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli diskutert. ==== Selgerfirmaene Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4) og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger. Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och kartellnemnd høsten 1971. 27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke overleverte skjemaer solgte persienner. Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av salgene. Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble overlevert kjøperen. I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet. Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av innbetalte beløp med videre. Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens bestemmelser. En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de kom med i en undersøkelse. Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda lavere. ==== Forbrukerne Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre *et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4 og 5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17. Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling til andre feilkilder enn dem som er knyttet til survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer. ==== Forbrukerrådet Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse. I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet. ==== Rettsapparatet Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket. I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke bekreftet av erfaringer fra Norge. ==== Konklusjon Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir begrenset. I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i husholdene gjennomgått. === Angrefristloven som et eksperiment Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i kapittel 3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning. For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene til disse salgsformene med videre må en intervjue *et representativt utvalg av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har foretatt slike kjøp. For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). .Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"] Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe ikke-kjøpere. De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) - (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1. I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre mulige faktorer. Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post facto» / eller «hare etter»-design. Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i denne undersøkelsen. Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle. === «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen. For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik: .Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"] En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på avbetaling ved dørsalg siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra 1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger, ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle utvalg B. Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål «ikke-kjøperne» skal ha. Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble bortfallet for stort. En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok hovedfeilen i den første intervjufasen. Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt. Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang. Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av parvis jamføring ut fra egenskaper i før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. «Sociological research» Columbia 1963, side 619.]. Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp, mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring. I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring. === «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og «etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke- kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig. Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall, New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe, står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan påvirke «etter»-situasjonen. Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man her undersøker loven i praksis slik den virker for husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og hushold. I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis oppnår i surveyanalyser. *Årsaksforholdene* blir drøftet der undersøkelsesopplegget gir rom for det. I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen bygger på: .Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"] Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og 23 i 1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og 40. Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).