== Om bakgrunnen for undersøkelsen === Innledning Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S i månedene juni, august og september 1974. Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974. Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider. Analyserapport for forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo, 8.november 1977. 6 sider. Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.]. Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal gi. Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå. De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere undersøkelser er flere: * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi» av Vilhelm Aubert.footnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo 1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo 1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238, Universitetsforlaget. Oslo 1978.] Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske konsekvenser av lovgivning m.v.». Prosjektet som formuleres som departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen: * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle ikke-tilsiktede virkninger har oppstått, * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre kjent blant de grupper loven omfatter, og * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte mål. * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger. === Oversikt over innholdet Rapporten er disponert slik: Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i sentralforvaltningen. Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn. Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere på. Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på. I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene. Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor ofte folk får slike tilbud. Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast salgssted. Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering av varen. I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved- funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10. === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v. Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om «Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning m.v.», ISBN 8200701069, side 15, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006]: [quote] «Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse, form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon av gjeldende lover og andre regler.» Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble oppsummert i følgende figur: .Lovgivning som en kontinuerlig prosess image::images/lovgivingsprosess.svg[scaledwidth=70%,align="center"] «Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 31. oktober 1975. Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering, erfaringstilbakeføring»: [quote] «Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert 5. år.» Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for tilbakeføring av erfaring: * muntlig som skriftlig kontakt med publikum * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav. Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke er tilstrekkelig kjent, eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine problemer fram. Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og atferd, eller om de har preget folks innstillinger og rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side 164.]. Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper om virkninger av lovgivning.