== Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på 1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet materiale er det angitt. === Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra fig. 3.2: .Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable image::images/undersoekelsesomraader-salgsutsatthet.svg[scaledwidth=50%,align="center"] I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner, middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt drøftes denne hypotesen. ==== Dørsalg Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19% at de aldri hadde slike besøk, 53% av de hadde besøk et par ganger årlig, 13% månedlig, 3% ukentlig og 1% oftere enn det. 12% svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16% av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid, husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på disse punktene. Materialet viser derimot at *boligtypen* hadde størst betydning for besøksfrekvensen: .Dørsalgsfrekvens [cols="53,~,12,6"] |=== | | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N | Blokk/leiegård | 36% | 18% | 163 | Bondegård eller hus tilhørende bondegård | 20% | 10% | 779 | Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus | 18% | 9% | 193 | Enebolig | 10% | 48% | 142 | Tomannsbolig | 8% | 12% | 290 | Hybel | 7% | 3% | 42 | Gjennomsnitt for utvalget | 16% | 100% | 1609 |=== Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer, dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23%), og noe sjeldnere i andre byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16% i tettbygde strøk og i områder med spredt bebyggelse. Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen mottar 19% salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1% i de to andre gruppene. ===== Varetilbudet ved dørsalg 69% av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell 5.2 viser svarene. .Varetilbudet ved dørsalg |=== | | Andel | Antall svar | Bøker | 43% | 478 | Støvsuger | 19% | 214 | Møbler, tepper, persienner | 9% | 103 | Symaskin | 8% | 94 | Matvarer | 5% | 61 | Tekstilvarer, sko | 5% | 56 | Forsikringer | 3% | 37 | Andre husholdningsmaskiner | 3% | 32 | Abonnementer | 1% | 11 | Annet | 16% | 178 | Sum | 112% | 1 264 | Prosentbasis | 100% | 1 112 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt mer en ett svar) |=== Tabell 5.2 viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform ==== Selskapssalg Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12%, deltatt i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10% har fått tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større bygdene og i spredtbygde områder. Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok: .Varetilbudet ved selskapssalg |=== | | Andel | Antall svar | Kjøkkenutstyr | 48% | 92 | Sminke, parfyme, toalettartikler | 40% | 77 | Tekstilartikler | 10% | 20 | Parykker, postisjer | 4% | 7 | Matvarer | 1% | 2 | Annet | 7% | 13 | Vet ikke | 2% | 3 | Sum | 112% | 214 | Prosentbasis | 100% | 191 deltagere 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) |=== To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og «sminke, parfyme, toalettartikler». ==== Dørsalg og selskapssalg I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. .Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977 |=== | 1974 | Andel | 1977 | Andel | Bøker | 37% | Bøker | 46% | Støvsugere | 16% | Støvsugere | 29% | Møbler, tepper, persienner | 8% | Poteter | 24% | Symaskin | 7% | Egg | 16% | Kjøkkenutstyr | 7% | Blomster | 14% | Sminke, parfyme, toalettartikler| 6%| Husholdningsart. av plast | 10% | Tekstilartikler, sko | 6% | Forsikringer | 8% | Matvarer | 5% | Symaskiner | 8% | Forsikringer | 3% | Tepper | 7% | Andre husholdningsmaskiner | 2% | Vinråstoffer | 7% | Abonnementer | 1% | Kosmetiske produkter | 7% | Parykker, potisjer | 1% | Kaker | 3% | Andre svar | 15% | Annet | 23% | Vet ikke | - | Ubesvart | 8% | Sum prosent | 114% | Sum prosent | 210% | Prosentbasis | n=1303| Prosentbasis | n=435 |=== Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I 1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at 1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg. Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom henholdsvis 3% og 8% og 7% og 10% i hver av undersøkelsene. ==== Telefonsalg 124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. telefon siste kvartal (1973). Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg. ==== Salgsutsatthet På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. [cols="40,~,~,~"] .Indeks for salgsutsatthet |=== | | Ikke-kjøper | A-utvalg | Kjøpere | 0 Indekspoeng | 30% | 25% | 8% | 1 Indekspoeng | 43% | 43% | 43% | 2 Indekspoeng | 21% | 25% | 38% | 3/4 Indekspoeng | 6% | 7% | 12% | Sum | 100% | 100% | 101% | n= | 1 297 | 1 609 | 732 |=== Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke disse mulighetene. === Holdninger til direktesalg I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering av fordeler og ulemper ved dørsalg. I tabell 5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt. [cols="20,17,~,~,~,22"] .Holdning til forskjellige direktesalgsformer |=== | | Har sin fulle berettigelse | Bør begrenses | Bør forbys | Vet ikke | Sum | Dørsalg | 16% | 40% | 43% | 2% | 100% (1609) | Telefonsalg | 7% | 21% | 63% | 9% | 100% (1609) | Selskapssalg | 19% | 34% | 39% | 8% | 100% (1609) |=== Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne salgsformen. 16% av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen, mens 80% ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige i 1973 var 10% og 86% Tabell 5.6 viser fordelingen av de fordeler som ble nevnt. [cols="70,~,~"] .Fordeler ved kjøp ved døren |=== 3+| *A. Samlet fordeling* | | Andel | Antall | Nei, ingen fordeler | 80% | 1280 | Ja, nevnte fordeler | 16% | 259 | Ja, «vet ikke» hvilke fordeler | 4% | 70 | *Til sammen* | 100% | 1609 3+| 3+| *B. Oversikt over fordeler* 3+| Ja, nemlig følgende fordeler | Kan handle etter stengetid | 4% | 50 | Selgeren kan mye om varen | 2% | 37 | Kan se varen hjemme | 7% | 108 | Mer fred og ro enn i butikken | 4% | 63 | Resten av familien kan være med å bestemme | 5% | 76 | Langt til nærmeste butikk | 2% | 28 | Annet | 2% | 28 | *Sum* | 26% | 398 | Prosentbasis | 100% | 1 609 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) |=== Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med forretning. 84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%. .Ulemper ved kjøp ved døren |=== 3+| *A. Samlet fordeling* | | Andel svar | Antall | Nei, ingen ulemper | 9% | 141 | Ja, nevner ulemper | 84% | 1 359 | Ja, «vet ikke» hvilke ulemper | 7% | 109 | *Til sammen* | 100% | 1 609 3+| 3+| *B. Oversikt over ulemper* | | Andel | Antall svar | Ja, nemlig følgende ulemper | 3% | | Forstyrrer | 32% | 521 | Selgerne lover mer enn de kan holde | 23% | 369 | Vanskelig å sammenligne med andre varer | 26% | 445 | Dyrere enn i forretninger | 7% | 112 | Uoverlagt impulskjøp | 26% | 417 | Vanskelig å si nei | 18% | 296 | Andre svar | 6% | 93 | *Antall svar* | 138% | 2 212 | Prosentbasis | 100% | 1 609 3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) |=== Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler. Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike forbrukergrupper? .Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable image::images/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg[scaledwidth=50%,align="center"] En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt, tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke bekreftet. Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i 1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en velkommen konkurranse til de stedlige forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt av forbrukere i spredtbygde områder. For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert sammen etter et eget mønster. I vedlegg 1 er denne indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget fremkommer følgende fordeling: .Indeks for holdning til direktesalg |=== | | Antall | Andel | Positive/nøytrale | 186 | 12% | Skeptiske | 775 | 48% | Motstandere | 658 | 40% | | 1609 | 100% |=== Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys. === Oppsummering Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har et vesentlig mindre omfang. Telefonsalg skjer i forholdsvis liten skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og støvsugere. Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved døren er mange sammenlignet med fordelene. Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.