== Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser === Innledning Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til undersøkelsen. Kapitlet er delt i fem avsnitt: * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot et forbud mot direktesalg. * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre svarer til den eksisterende lovutforming. * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres. * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet. === Forbud mot direkte salg Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote} Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av og behovet for slik handel og [quote] om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote} Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen (handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote} Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå. Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring. ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på. - økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites "Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, - følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker." Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter". Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene. ”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å "jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42 pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19 pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre. Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11) Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker. Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer. Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et samfunn med prisstigning 07 prisåtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29 tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø. Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til - forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur -- produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU 197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen) innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de: gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld. nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer. Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at :elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig. Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted. Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d" reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget 60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01 særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ? ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg. Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel: 1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper. Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21) 42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær, blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler, skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere, møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme, toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi »t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt? 6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50. Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell> skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren. Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av $4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av 109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift. For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24) Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/ Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57. Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4 Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, - kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden. Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør: og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom. Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit. Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10 daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter 10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen, som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold? 66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i forbindelse med at selgeren innleder ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt? Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen. Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør vurderes. ==== Kjøperbekreftet bestilling En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen. Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de ikke hever bestillingen. FIXME Hva betyr lo/10 på side 143? Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag begrenser bruken av fragåelsesretten. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før fristens utløp *oretok vesentlig mer ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø» og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer. Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke *orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler. Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange : av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub > rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området. 10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om "behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31) Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på grunnlag av partenes skriftlige framstillinger. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med. Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet "forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter, f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. 83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter. at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg." ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87. Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32) Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser. Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på «vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne setter pris ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag. Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12 dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89. Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5. erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25 pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før: til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt. For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92. Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2 10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet. ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter :ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg er uønsket skal respekt res. === Oppsummering og hovedkonklusjoner I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere. I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning? Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadene. Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest presserende for bruktbilmarkedet * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med "selgere uønsket" e.l. FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 ) Lovutvalgets innstil:ing side 6 Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X. (1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr: Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren, Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39 HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer, Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103. 14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ 154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2 17) I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977. Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321. 18) Loviutvalgets innstilling. Side 18 19) Lovutvalgets innstilling Side 18 20) Forslaget til ny handelslov. Side 92 21) Forslaget til ny handelslov. Side 118 22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio 1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30 23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543. 24) Lovutvelgets innstilling Side 18 25) JONSSON, E. Side 107-108. 26) Lovutvalgets innstilling. Side 17 27) Lovutvalgets innstilling. Side 22 28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5 29) Se avsnitt 8.2 30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å 31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18 * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 22 * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5 * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134 32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913 33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo. 34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser. 35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.