[preface] == Forord Dette forordet ble tilføyd i oktober 2023 som ledd i forberedelsen til å legge rapporten inn på data og på Internettet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennomførte på 1970-tallet en serie evalu­er­inger av gjeldende forbrukerlovgivning. I rapporten her blir også Angrefristloven evaluert ut fra forbrukerhensyn. Angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1972. Behovet for en evaluering av loven fremgår i St. meld. nr. 44 «Om forbruker­politikken» fra desember 1977 og begrunnet i avsnittet om «For­brukernes stilling i kontrakt­situasjonen» (4.2.4.3). Oppfølgingen ble konkretisert i avsnittet om «Vur­dering av angre­frist­lov­en» (9.4.3), inkluderte enkelte hovedfunn fra undersøkelsen her, og konkluderte slik: [quote] Blant annet på grunnlag av resultatene fra undersøkelsen som er foretatt, vil angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid mellom Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Denne undersøkelsen bygger i hovedsak på intervjuing av 2029 forbrukere utført av Norsk Gallup A/S, samfinansiert av Justisdepartementet og FAD. Den bygger på et godt gjen­nom­ført forprosjekt i form av en diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk Institutt utført av Erik Strøm og Thor Rogan. De utviklet spørreskjemaet og prøvde det ut. Analysen av datamaterialet og rapportskrivingen er utført av undertegnede ut fra erfar­ingene - og gode faglige råd - fra valgforskningsmiljøet ledet av professor Henry Valen ved In­sti­tutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. En spesiell takk for opplæringen i survey­under­søkelser og re­gre­sjons­analyse, og spesielt for denne rapporten: Drøftingen i kapittel 4, som ga «ex post facto» som analyseoppsett. «Ex post facto»-eksperiment er ellers ofte be­nyttet i pedagogisk forskning. Også datasenteret i kjelleren i Nils Henrik Abels Hus på Blindern var til meget god hjelp. På realistenes nattskift fikk vi samfunnsvitere, igjen og igjen, kjørt våre esker med tusener av hullkort og fargerike programkortkombinasjoner basert på Dagfinn Aas sitt utmerkede data­vei­led­ningshefte om DDPP. Takken går videre til kollegene fra Forbrukeravdelingen i FAD. Rapporten ble godkjent som hovedfagsoppgave til cand.scient. av professor Stein Bråten ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Tabell 6.12 på side 76, uten tekst, er også gitt som eksamens­opp­gave i statsvitenskap grunnfag, med oppgaveteksten «Tolk tallene». Oversikten over innholdet er gitt i avsnitt 1.2. I kapittel 2 og 3 er lovens historikk nasjonalt og nordisk gjennomgått. De foreslåtte forbrukerpolitiske konsekvensene av rapportens funn fremgår av kapittel 10. Rapportens konklusjoner i kapittel 10 her, og spesielt i avsnitt 10.5, ble vurdert i Justis­de­par­te­mentets Ot. prp. nr. 53 (1982-83) om angrefristloven, med start i avsnitt 2.2 om «Erfar­ing­ene med nåværende lov»: [quote] ____ 2.2 Erfaringene med nåværende lov Angrefristloven ble vedtatt av et enstemmig storting i 1972. Allerede fra 1975 har imidlertid **forbrukerrådet**, med bakgrunn bl.a. i erfaringene fra klagesaksbehandlingen, tatt opp spørsmålet om en utvidelse av forbrukerkjøperens vern etter loven. En undersøkelse foretatt i **Forbruker- og administrasjonsdepartementets** regi av _Ole-Erik Yrvin_, **Virkninger av angrefristloven** (sluttrapport august 1979) konkluderer bl.a. med at de fleste forbrukere oppfatter angrefristen som mer omfattende enn loven gir grunnlag for, og at få forbrukere bruker angrefristen, ofte fordi de reagerte for sent i forhold til lovens vilkår. Som vesentlige svakheter ved nåværende angrefristlov ble særlig ansett at kjøpet ikke kan fragås etter at kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut, og at angrefristen begynner å løpe allerede fra avtaletidspunktet (bestillingstidspunktet), ikke først fra leveringstidspunktet. I **St. meld. nr. 44 1977-78** Om forbrukerpolitikken er uttalt at bl.a. på grunnlag av resultatene fra den foretatte undersøkelse, vil angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid mellom Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Det foreligger også en rapport om en forbrukerundersøkelse **Direkte salg/Dørsalg** foretatt av Marketing Link A.S. i 1977 for **Direktesalgsforbundet**. Undersøkelsen inneholder bl.a. data om forekomsten av direkte salg/dørsalg og hvilke produkter som tilbys og blir kjøpt. På spørsmål om noen gjøre en god eller dårlig handel ved siste kjøp, sa bare 8% av utvalget seg direkte misfornøyd. Også resultatet av **høringsbehandlingen** av Justisdepartementets notat januar 1982 underbygger at det er svakheter ved forbrukervernet etter angrefristloven i praksis, se avsnitt 2.6 nedenfor. ____ Resultatet av lovbehandlingen i 1983 er oppsummert i Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) «Om lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)» nå fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten og anbefalingene i rapporten her fra 1979, kom til god nytte. «I 1983 ble angrefristloven utvidet til å omfatte postordresalg og telefonsalg etter selgers initiativ. Gjennom senere tolkning anses bestemmelsene om postordresalg også å omfatte TV-shopping og internetthandel. Loven ble videre utvidet til å omfatte forbrukerleie dersom leieforholdet skulle vare mer enn 30 dager regnet fra overleveringen av tingen. Unntaket for kontantkjøp ble samtidig erstattet av et unntak for kjøp under kr 200 og kjøp av matvarer. Utgangspunktet for angrefristen ble endret fra avtaleinngåelsen til det tidspunktet kjøperen mottar varen og får overlevert angrefristformular med informasjon om sine rettigheter etter loven. Det ble innført unntak fra fristregelen for varer som skulle tilvirkes eller tilpasses etter kjøperens behov, ved at det kan avtales at angrefristen tar til å løpe fra den dagen forbrukeren får overlevert angrefristformular.» === Oppdatert i 1992 1992, som ledd i EØS-avtalen, ble denne forbrukerlovgivningen utvidet for å omfatte EU-direktivet om dør­salg, nå lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Angrerettloven gjelder «når du handlar utanfor fast utsalsstad, som til dømes på internett, ved telefon­sal, postordre, på messer eller på gata. Den gir deg mellom anna rett til informasjon før avtale­inn­gåing, rett til skriftleg stadfesting av informasjonen og angrerett i 14 dagar», skriver Regjeringen.no. - Jfr. nr. 7a, 7e og 7i (direktiv 2011/83, EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31E, direktiv EØS-avtalen vedlegg XIX. Angrerett­loven, LOV-2014-06-20-27 sist endret LOV-2022-02-18-5, fra 01.07.2022 , er knyttet til Barne- og familie­departe­mentet. Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i § 14 i Åndsverksloven og i Creative Commons 0. Den ligger kostnads­fritt ute på Internettarkivet her: https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse, samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre nettbokhandlere. Oslo, 8. oktober 2023 _Ole-Erik Yrvin_ Tidl. utredningsleder