Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri -kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på -tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært -involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten -gjennomgang av de jeg kom på i farten.
- -Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 -år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den -klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om -bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens -opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både -individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, -som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. -Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu -(Norsk, -Fransk, -Engelsk), -Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen -lulu.com og -ebokutgave -samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra -github.
- -Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i -lanseringen av, er Mimes -brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i -offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte -besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen -måneders drift førte -en -henvendelse via tjenesten til -spørsmål -fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har -NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak -tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten -håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi -fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen -(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal -sikkerhet).
- -Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i -Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort -nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i -slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt -skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til -å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg -motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at -pakker relatert til lyd- og videokodekene fra -Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, -Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt -til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette -forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet -litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å -håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår -hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har -også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, -spesielt fornøyd med -Sonic Pi og -OpenALPR. - -
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er -FreedomBox, som tar sikte på -å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst -kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å -dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, -Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av -prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av -Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at -pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som -kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat -ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til -Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og -pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
- -I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg -vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der -har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant -annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og -Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk -oversettelse av Håndbok for -Debian-administratorer til bokmål, og flyttet -oversetterarbeidet -av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene -er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å -gjøre dem tilgjengelig på papir.
- -Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet -FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, -men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i -retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg -bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får -stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære -mer om hvordan FiksGataMi fungerer. - -
Den åpne TV-kanalen -Frikanalen har fått en god del -av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på -RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette -har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og -Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp -mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og -NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på -multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på -plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på -Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og -dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
- -Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i -hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart -for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller -ikke, og om vi risikerer å bruke opphavsrettsvilkår ved å bruke H.264. -Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har -vurdert situasjonen, uten å bli klok.
- -Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots -dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en -god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble -interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med -Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok -opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på -Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på -plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet -NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er -besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok -mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte -vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo -og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. -Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er -Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele -døgnet, hele uka.
- -Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under -navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk -masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom -likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. -Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke -vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
- -En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk -pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ domstolvurdering av om det er greit for politiet Ã¥ overta et -DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag -i popcorn-time.no i mars 2016, med pÃ¥stand om at nettstedet bidro til -opphavsrettsbrudd ved Ã¥ omtale fri programvareløsningen Popcorn Time -og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne -laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør -involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener -vi begrunnelsen er sÃ¥ søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første -omgang. NUUG og EFN forsøkte først Ã¥ protestere pÃ¥ egne vegne men ble -avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens -dette pÃ¥gikk lyktes vi Ã¥ fÃ¥ kontakt med registrar og regnskapsfører -som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde -er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG -og EFN. Advokattimene renner ut og vi hÃ¥per vi holder ut til saken -har fÃ¥tt prøvd saken.
- -Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som -jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som -er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk -som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven -blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med -20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget -musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av -utvidet vernetid.
- -Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, -og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra -ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok -kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til -hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg -bidro med glede, og resultatet er publisert -i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse -av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
- -I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en -rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet -Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig -fri programvare og få det inn i Debian.
- -Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur -har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min -på Universitetet i Oslo fra -NUUG Foundation for å jobbe -med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig -til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten -dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble -større.
-