From e8e137cf61dfa4025a631cc21c373f372e7c2ea6 Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Sun, 10 Apr 2011 08:41:39 +0000 Subject: [PATCH] Prepare for publication. --- blog/data/2011-04-08-skolelinux-marius.txt | 67 ---------------------- blog/data/2011-04-10-skolelinux-marius.txt | 66 +++++++++++++++++++++ 2 files changed, 66 insertions(+), 67 deletions(-) delete mode 100644 blog/data/2011-04-08-skolelinux-marius.txt create mode 100644 blog/data/2011-04-10-skolelinux-marius.txt diff --git a/blog/data/2011-04-08-skolelinux-marius.txt b/blog/data/2011-04-08-skolelinux-marius.txt deleted file mode 100644 index 2c7186e408..0000000000 --- a/blog/data/2011-04-08-skolelinux-marius.txt +++ /dev/null @@ -1,67 +0,0 @@ -Title: Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak -Tags: norsk, debian edu, intervju -Date: 2011-04-10 11:00 -Publish: 2011-04-15 11:00 - -

Neste mann ut er styremedlem i -FRISK og mangeårig -bidragsyter i -Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og -boost-bibliotekene for C++.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.

diff --git a/blog/data/2011-04-10-skolelinux-marius.txt b/blog/data/2011-04-10-skolelinux-marius.txt new file mode 100644 index 0000000000..279ce275bc --- /dev/null +++ b/blog/data/2011-04-10-skolelinux-marius.txt @@ -0,0 +1,66 @@ +Title: Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak +Tags: norsk, debian edu, intervju +Date: 2011-04-10 11:00 + +

Neste mann ut er styremedlem i +FRISK og mangeårig +bidragsyter i +Skolelinux-prosjektet.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og +boost-bibliotekene for C++.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.

-- 2.47.2