From cca6d44d7c572207f5897b271b332be27b82c657 Mon Sep 17 00:00:00 2001
From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Sat, 19 Mar 2011 08:20:17 +0000
Subject: [PATCH] Formattering.

---
 blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt | 52 ++++++++++++------------
 1 file changed, 27 insertions(+), 25 deletions(-)

diff --git a/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt b/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
index 2c19e979dd..96e0f2bdb2 100644
--- a/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
+++ b/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
@@ -7,7 +7,7 @@ og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne
 skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere
-fasetter rundt Linux-økosystemet, og tok et lite intervju.</p>
+fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
@@ -38,11 +38,12 @@ IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 
 <p>Jeg har forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det
 finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det
-skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har -god-
-linux-kompetanse ift. å drifte et større system.  IT-avdelingen i
-kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større
-IT-komptanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en
--masse- konsulenttjenester fra ErgoGroup).</p>
+skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har
+<strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større system.
+IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi
+nok har større IT-komptanse mot linux enn det de selv har mot windows
+(de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester fra
+ErgoGroup).</p>
 
 <p>I kvanitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
@@ -60,10 +61,10 @@ systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 (tross alt - et større windowssytem er ikke enkelt å holde live det
 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser- nytt ut,
-fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til
-hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til
-WinXP :-).</p>
+moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
+<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
+oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
+et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 
 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
@@ -71,20 +72,20 @@ som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 det!</p>
 
-<p>En av de -store- fordelene med fri programvare er at vi kan
-installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte
-tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi
-setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å
-drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger
-vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
+<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
+vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
+måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
+vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
+til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
+trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 interessert i en liten del av den.</p>
 
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i
-skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye- mer igjen for
-dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I
-praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om
-vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag
-drifter med linux.</p>
+<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
+i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
+<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
+fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
+dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
+windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 
 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
@@ -101,9 +102,10 @@ nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 <p>Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye- raskere
-med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP
-osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.</p>
+bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
+<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
+over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
+sluttbrukerprogrammer.</p>
 
 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 osv.</p>
-- 
2.51.0