I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 Ã¥r. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
+ +Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥ +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
+ +Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?
+ +Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pÃ¥driver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk bÃ¥de meg og skolelederen i trua pÃ¥ at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gÃ¥tt gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. NÃ¥r maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til Ã¥ putte dem i nettverket +vÃ¥rt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner pÃ¥ +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 pÃ¥ barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene vÃ¥re. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. + +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen pÃ¥ kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +pÃ¥ nesen og vil gÃ¥ for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r +dette for enhver pris.
+ +I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.
+ +Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.
+ +Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.
+ +Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, sÃ¥ +fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli +en jungel Ã¥ bevege seg i.
+ +Jeg ønsker meg ogsÃ¥ en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan +krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (fÃ¥) sider pÃ¥ en enkel mÃ¥te. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for Ã¥ fÃ¥ bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av Ã¥rsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter. + +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +For Ã¥ komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det mÃ¥ mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til Ã¥ utføre arbeidet i skolen uten Ã¥ mÃ¥tte legge +igjen tusener pÃ¥ tusener i Bill Gates lomme.. FÃ¥ ETT nettsted med +forstÃ¥elig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, sÃ¥ tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene mÃ¥ fortsette Ã¥ +skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
+